Slik kan politiet beregne hvor kriminaliteten vil skje
På samme måte som meteorologene varsler vær, bør politiet ta i bruk dataprogram som kan forutse kriminalitet, mener ekspertgruppe. - En hype styrt av kommersielle interesser, mener kriminolog.
Publisert
I flere tiår har kriminologer forsket på hvor og når kriminaliteten skjer.
Derfor vet vi at utformingen av gatenettet, belysning, bevegelsesmønsteret til offer og gjerningspersoner, rømningsveier og tid på dagen kan forklare hvorfor innbrudd, ran og tyveri hoper seg opp på visse steder, til visse tider.
Til og med været og lønningsdager påvirker kriminalitetsmønsteret.
Alt dette finnes det store mengder statistikk og kartdata på, og informatikere rundt omkring i verden har begynt å lage avanserte regnestykker, eller algoritmer, som kan peke ut når og hvor kriminaliteten skjer – før det faktisk har skjedd.
Forutsi og forebygge kriminalitet
Metodene kalles forutseende politiarbeid, noe Teknologirådet nylig anbefalte at norsk politi bør ta i bruk.
Tanken er at det skal hjelpe politiet til å organiserer patruljene bedre på tid og sted og å bidra til å forebygge kriminalitet, for eksempel ved å plassere mer synlig politi og gatelys i visse risikoområder.
– En potensiell raner gjør hele tiden avveininger: Hvor stor er sjansen for å bli tatt og hvordan er fluktmulighetene? Rett og slett hvor usikkert er dette for meg, sier Robindra Prabhu, som leder Teknologirådets prosjekter på stordata og politiarbeid.
Poenget er altså å få raneren til å føle seg minst mulig sikker.
For algoritmer er ikke nøytrale regnestykker. De kan justeres gjennom hele analyseprosessen, avhengig av faglige og politiske ønsker og mål.
For eksempel går det an å justere algoritmene slik at like mange kvinner og menn blir tatt for de kriminelle handlingene de begår, selv om menn begår flere kriminelle handlinger enn det kvinner gjør.
Dette vil i så fall kunne gjøre det enklere for visse grupper, i dette tilfellet menn, å begå lovbrudd. Slike målrettede justeringer vil også innebære en risiko for at enkelte grupper blir stigmatisert, for eksempel folk som bor i belastede områder.
Så hvordan unngår vi det?
– Vi kan ikke stole blindt på algoritmene, sier Robindra Prabhu. Ifølge Teknologirådets rapport bør det å etablere et uavhengig tilsyn og å offentliggjøre algoritmene, nettopp for å ivareta tilliten til politiet.
Vil jage kriminelle over på nett?
– Vil ikke de nye verktøyene bare føre til at kriminaliteten flytter seg til andre steder?
– Studier viser at dersom vi konsentrerer tiltakene, så gjør den ikke nødvendigvis det, rett og slett fordi betingelsene ikke ligger til rette andre steder heller. Det er ikke samme gevinst å hente, sier Prabhu.
Han ser likevel for seg at kriminaliteten kan ta nye former og for eksempel flytte seg til en mer anonym tilværelse på nett.
– Styrt av kommersielle selskaper
Heidi Mork Lomell leder Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo og har forsket mye på overvåkning.
Hun mener at forutseende politiarbeid bare er et nytt navn på noe politiet har drevet med i årevis, men som er drevet frem av kommersielle aktører som vil at politiet skal kjøpe programvaren deres.
Lomell mener denne reklamevideoen fra IBM illustrerer hennes poeng:
– Dette er en hype, sier Lomell.
– Det nye er at man lover mer enn før – nemlig at kunnskapen om mønstre i kriminalitetsbildet skal gjøre at kriminaliteten kan forutsis, og at politiet dermed kan komme kriminaliteten i forkjøpet.
– I tillegg er jeg skeptisk til hvilke tiltak politiet vil ta i bruk for å komme fremtidige lovbrudd i forkjøpet. Det er foreløpig for lite fokus på tiltakssiden, mulige kontraproduktive effekter, etiske problemstillinger og rettssikkerhetsutfordringer, sier Lomell.
