Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Med video kan forskere bedre observere det som skjer i klasserom. (Video: LINK-Senter for læring og utdanning, M.Heie, S.Nielsen/ UiO)

Forskere observerer klasserom med video

Med kameraer i klasserommet får forskerne med seg mye mer av det som skjer.

Se for deg et klasserom i videregående skole. To elever samarbeider og får av og til hjelp av en lærer som går frem og tilbake. Det er mye bråk og aktivitet i klasserommet. Mer enn nok å holde oversikt over for en som vil studere livet i klasserommet, med andre ord.

– Såkalt observasjonsforskning har en drevet med lenge, der en forsker er til stede i klasserommet og følger med på det som skjer. Nå kan vi gjøre det samme med kameraer og få med oss så mye mer av det som skjer.

Det forteller Torgeir Christiansen, ingeniør og leder for TLVlab ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo.

De tilbyr både støtte og utstyr til forskere og studenter ved universitetet som vil bruke video i forskningen sin. Og det er det stadig flere som vil.

Videodata øker kompleksiteten

– Videodata er ganske nytt, og utstyret blir stadig bedre. Kameraene blir stadig mindre, og vi får mer og mer kompetanse på programvaren som kan brukes til analyse, sier Christiansen.

Men da øker også kompleksiteten:

– Videodata er veldig godt tilpasset det som skjer i klasserommet siden de er så forskjellige, akkurat som mennesker er forskjellige, forklarer han.

Med hjelp av kameraer kan vi i større grad observere akkurat på samme måte i flere klasserom og situasjoner. Skjer det helt spesielle ting, kan andre forskere vurdere videomaterialet i etterkant.

Christiansen nevner et eksempel der en elev får tilsnakk av en lærer for å avbryte undervisningen. Videomaterialet viser at eleven gjorde gjentatte forsøk på å få lærerens oppmerksomhet.

Den teknologiske utviklingen har altså kommet langt, og kameraene som brukes i forskningen, er små.

– Vi får oftere spørsmål om etikk og lov enn om tekniske muligheter, forteller ingeniør Torgeir Christiansen.
– Vi får oftere spørsmål om etikk og lov enn om tekniske muligheter, forteller ingeniør Torgeir Christiansen.

Spørsmålene er viktigst

Til tross for en rivende teknologisk utvikling og det som kan fremstå som avanserte og «flashy» metoder for å gjøre forskning på, er det likevel metoden og forskningsdesignet som er viktigst, skal vi tro ingeniøren.

– Utstyret og vår kompetanse kan brukes for å få svar på de spørsmålene forskerne har. Det er alltid dette som er hensikten med å gjøre videoforskning. Det krever at spørsmålene en stiller, er gode, poengterer Christiansen.

Samtidig oppstår det noen dilemmaer ved bruk av video i forskning.

– Alle vet at kameraene kan lagre data, og disse dataene kan misbrukes.

For eksempel vil en lærer som deltar i et forskningsprosjekt, kunne bekymre seg for om materialet vil bli vist til rektor uten at de ønsker det, sier Christiansen.

Løsningen vil ofte være at forskerne allerede før prosjektet starter opp, diskuterer grundig hvem som skal få se materialet i etterkant.

Videoforskning i mange fag

Også internasjonale forskere er blitt interessert i denne måten å bruke video i forskningen på.

Labbens utvikling henger tett sammen med etableringen av Senter for fremragende forskning, Quality in Nordic Teaching (QUINT)-senteret. Ved QUINT jobber forskere som undersøker undervisningskvalitet på tvers av landegrensene i Norden.

Metodene kan også brukes i andre fag.

– Selv om TLVlab primært er utviklet for pedagogiske fag, er den også hyppig brukt i blant annet helsefag, medisin, musikk og odontologi, forteller professor Kirsti Klette, som er leder for QUINT-senteret i tillegg til å være faglig leder for labben.

Forsker og intensivsykepleier Marte-Marie Wallander Karlsen ved Rikshospitalet gjorde nettopp det.

Hun ville finne ut hvordan pasienter i respirator som ikke kan snakke, samhandler med helsepersonell. For å kunne se hvordan disse pasientene kommuniserte med ikke-verbale tegn, brukte hun video.

– Siden kommunikasjonen var utfordrende, var det vanskelig for helsepersonalet å forene sine idealer om god pleie med de faktiske møtene med pasienten. Med video fikk jeg flere tegn og detaljer, ikke kun lyd.

– Uten videofilmene ville det ikke vært mulig å gå så dypt i analysene av samhandling som jeg gjorde, forteller Karlsen.

Videoforskning stiller strenge krav til forskningsetikk

– Det som kjennetegner videodata, er at de er personlige. Dette gir flere muligheter, men også mange etiske utfordringer, forteller Christiansen.

Siden videodata er personlige, er de regulert av EUs regelverk General data protection regulation (GDPR) paragraf 6 og 9. Det innebærer blant annet at forskerne trenger tillatelse fra alle som skal filmes og at deltakerne får god informasjon i forkant. Det skal være tydelig hva de skal delta i.

Forsker Lisbeth M. Brevik og kollegaer på forskningsprosjektet VOGUE ville filme skjermene til ungdom som spiller dataspill. Hensikten var å finne ut hvordan de bruker spill til å lære engelsk.

Det stilte helt spesielle etiske krav, spesielt siden de gikk inn i hjemmene til ungdommene.

– Forskningsdesignet og samtykkene må være tilpasset den aktuelle situasjonen en skal filme. Det er derfor viktig at de er konkrete, sier Christiansen.

Videoforskning stiller altså høyere krav til forskeren om å velge riktig teknologi. Også i spørsmål som har med forskningsetikk, er det gjerne mer komplisert.

─ Det første du gjør, kan bli det siste du gjør

Andre spørsmål gjør seg også raskt gjeldende. Hvor skal videomaterialet lagres? Hvordan unngå å filme elever som ikke vil delta på video?

For Wallander Karlsen på sykehuset var det i tillegg kritisk syke mennesker som ble filmet. Noe som krevde mye arbeid i forkant for å sikre at studien var etisk forsvarlig å gjennomføre.

– Samtidig er det i forskningens natur at andre forskere også har lyst til å bruke dataene senere, men det kan de bli forhindret fra på grunn av samtykke, forklarer Christiansen.

Løsningen kan være å komme frem til formuleringer i samtykket som gir forskerne muligheter til å være fleksible.

– Vi får oftere spørsmål om etikk og lov enn om tekniske muligheter, forklarer Christiansen.

Det er viktig at forskningsopplegget er gjennomtenkt, forklarer ingeniøren. Særlig må tillatelser være i orden og nøye planlagt.

Saken er oppdatert 04.01.22 kl. 17:20

Powered by Labrador CMS