Tiltakene som skulle hindre covid-19 i å spre seg under pandemien, hadde store effekter også på spredningen av influensa. Folk holdt avstand, sørget for sosial isolasjon, hadde hjemmekontor, fly ble innstilt, og vi passet på håndhygienen.

Folk endret atferd i en helt annen skala enn noen gang før i den moderne verden, ifølge en ny forskningsartikkel i Science. 

I store deler av verden stoppet influensa-spredningen nesten helt opp, inkludert i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Nå er influensa-smitten tilbake omtrent på nivå som før pandemien. 

Men det er et stort unntak.

Influensaen som forsvant

Den såkalte B/Yamagata-varianten av influensa har sirkulert i verdens befolkning i mange år. Men nå ses den ikke lenger. Tiltakene under pandemien kan ha utryddet den, selv om dette fortsatt er usikkert. 

– Vi kan ha mistet Yamagata, sier professor og vaksineforsker Gunnveig Grødeland til forskning.no. 

Forskerne har sporet skjebnen til flere undergrupper av influensavirusene, spesielt influensa A- eller B-varianter. Disse virusene står for den årlige sesonginfluensaen. 

Det er særlig A-variantene som er mest bekymringsfulle, sier Grødeland. Det er her vi finner fugle- og svineinfluensa, samt viruset som forårsaket spanskesyken. 

– Det er herfra vi venter at det kan komme en ny pandemi. 

B-variantene smitter stort sett bare mennesker. Disse virusene endrer seg saktere enn A-variantene, ifølge det amerikanske smittevernsbyrået CDC. 

Og en av B-variantene, kalt B/Yamagata, kan ha blitt borte. Den sirkulerte før pandemien, men var allerede svekket og begrenset, ifølge forskerne. 

Og så forsvant den fra prøvesvarene. 

Færre flyreiser – mindre smitte

Den nye studien har samlet svært mye data om virusgenetikk fra influensatester. Det er brukt til å spore hvilke typer influensa som er i omløp. 

Forskerne har sett på spredning av influensa og hvilke genetiske varianter som finnes hvor. 

Smittemønstrene endret seg gjennom pandemiårene. For å undersøke dette, har forskerne sammenfattet flyreiser og data fra virustesting i store deler av verden. 

De så en klar sammenheng mellom mye flyreiser og spredning av influensa. 

Der reisingen gikk ned, gikk også forekomsten av influensa ned. 

Dette gjaldt overalt der forskerne lette, men mindre i deler av Asia og Afrika. 

Annerledes i Asia og Afrika

Det var ikke like strenge restriksjoner overalt gjennom pandemien. Særlig i tida fra restriksjonene ble innført i mars 2020 og fram til begynnelsen av 2022 var det fortsatt en del reising i noen deler av verden. Det sier Grødeland etter å ha sett på forskningsartikkelen.

Flere virusvarianter fortsatte å sirkulere i den store asiatiske befolkningen, men mye mindre enn i vanlige ikke-pandemiår.

Det gjaldt også deler av Afrika, men i mindre grad. 

I resten av verden stoppet nesten all influensasmitte opp under pandemien. 

Det er noen svakheter ved å sammenligne influensatester fra mange forskjellige land, blant annet at kapasiteten til å teste for influensa varierer fra land til land og at ikke alle som er syke, testes. 

– Men det er likevel en metode som gir et veldig godt bilde av influensaen i ulike deler av verden, sier Grødeland. 

Hun har ikke deltatt i forskningen selv.

Hvorfor forsvant Yamagata?

Det kan rett og slett være at befolkningen som Yamagata-viruset sirkulerte i, ble isolert på rett tid under pandemien. 

Dermed kan Yamagata være borte. Men den kan også gjemme seg i en befolkning som ikke er godt nok testet, sier Grødeland. 

Vi fikk altså et virus mindre, ser det ut til. Er dette begynnelsen på influensaens seige død? På ingen måte, ifølge Grødeland. 

Bare en liten forstyrrelse for smitten

Selv om det ble mindre influensa, sier studien noe om hvordan det stadig kommer nye virusvarianter og hvordan nye, oppdaterte vaksiner må tilpasses disse.

Influensa-epidemier og
-pandemier er ikke noe nytt

– Det har vært med så lenge vi har nedskrevet historie, sier Gunnveig Grødeland.

Den greske legen Hippokrates beskriver muligens en influensalignende sykdom allerede i 412 f.Kr, ifølge denne studien. Og det har sannsynligvis vært flere alvorlige pandemier forårsaket av influensavirus, blant annet på 1500-tallet, ifølge studien. 

Influensaen Spanskesyken i 1918-1919 regnes som en av de dødeligste pandemiene i menneskehetens historie, og opp mot 50 millioner mennesker kan ha dødd. 

Denne varianten av influensa, kalt H1N1, sirkulerer nå som et vanlig influensavirus. 

– Vi har visst i noen år at Asia er hovedstedet for spredning av influensa, sier Grødeland.

Det er en enorm befolkning i verdensdelen, og klimaet er riktig for at virusene skal kunne spre seg videre og mutere. 

Når viruset har tatt runden i befolkningen, er det såpass endret at det kan omgå immunforsvaret til de som opprinnelig ble syke. 

Selv om dette mønsteret ble kraftig forstyrret under pandemien, viste det seg å bare være en liten hump i veien for influensavirusene.

Virusene er avhengige av å smitte videre

Den nye Science-studien viser hvor motstandsdyktige influensavirusene er - selv med massive endringer i hvordan folk reiste og oppførte seg. 

I løpet av noen få år har vi nærmet oss samme smittespredning som før pandemien, også i Norge. 

– Virusene er avhengige av å smitte videre hele tiden, sier Grødeland. 

Når virusene smitter videre, muterer de også. Men hvis de forårsaker for kraftig sykdom, vil verten dø raskt, og vi setter gjerne inn tiltak som stopper spredningen. 

Begge deler stopper virusets spredning og formering. 

Virusene må forårsake nok sykdom til å kunne spre seg så mye som mulig samtidig som de holder seg under radaren, forklarer Grødeland. 

– Tror ikke vi kan utrydde influensa

Influensa er fortsatt en formidabel trussel mot både mennesker og verdens helsevesener. Verdens helseorganisasjon anslår at flere hundretusener av mennesker dør hvert år av sykdommen. 

I fjor forårsaket influensa mer enn 4.400 sykehusinnleggelser i Norge. 179 havnet på intensiven, ifølge FHI.

På tross av alle tiltakene og endringene under pandemien, er det altså ingenting som tyder på at sesonginfluensaen er svekket på lang sikt. 

Selv om varianter av influensavirus skulle bli stoppet hos mennesker, vil de fortsette å sirkulere i forskjellige dyr. Som igjen kan smitte til mennesker. 

– Det er derfor vi tror vi ikke kan utrydde influensa, sier Grødeland. 

LES OGSÅ

Når bør du ta influensa­vaksinen?

Har forskere tatt helt feil om spanske­syken i 1918?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev