– Barneleddgikt og inflammatorisk tarmsykdom forekommer omtrent dobbelt så hyppig i nord som sør i Norge, forteller forsker Ketil Størdal.
Begge sykdommene er såkalte autoimmune sykdommer.
Dette innebærer at kroppens immunsystem angriper sine egne celler og vev.
Størdal er professor ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og har vært veileder og medforfatter på to studier om dette som ble publisert i fjor. Den ene handler om barneleddgikt og den andre om inflammatorisk tarmsykdom.
Ser noe av det samme i Finland
Sigrid Hestetun er del av en forskningsgruppe som jobber med revmatiske sykdommer ved Oslo universitetssykehus.(Foto: OUS)
– Dette er et spennende funn, sier Sigrid Hestetun. Hun er hovedforfatter på studien om barneleddgikt.
Forskere har funnet lignende forskjeller mellom nord og sør tidligere. Blant annet har en studie vist at langt flere nord enn sør i Finland har inflammatorisk tarmsykdom. De to hovedtypene av sykdommen er Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
– Studier på barneleddgikt fra ulike geografiske områder har oftest hatt ulikt design. Derfor er det ikke så lett å sammenlikne forekomsten direkte, sier Hestetun.
Men de norske forskerne har brukt samme metode i alle deler av landet.
– Det som er nytt i den norske forskningen, er at vi har mulighet til å se på det samme innenfor ett enkelt, langstrakt land – fra nord til sør, forteller hun.
Har koblet helsedata
I studiene på barneleddgikt og inflammatorisk tarmsykdom har forskerne brukt data fra norske helseregistre. De har koblet data fra Medisinsk fødselsregister til Norsk pasientregister.
I studien på inflammatorisk tarmsykdom har de sett på barn født fra 2004 til 2012.
I studien på barneleddgikt var det barn født mellom 2004 og 2019 som var med.
Ketil Størdal tror ikke at ulike nivåer av D-vitamin mellom nord og sør kan forklare så mye av forskjellen i autoimmune sykdommer.(Foto: Øystein Horgmo/OUS)
Begge studiene viser altså at de som bor nord i landet, har mye høyere risiko for å få disse sykdommene. Da har forskerne justert for miljøfaktorer som sosioøkonomisk status, antibiotikabruk og røyking.
Ikke noe av dette påvirket resultatene i særlig grad.
Handler det om D-vitamin?
Forskere undrer seg over hvorfor de finner disse forskjellene mellom nord og sør.
Annonse
En av de mest populære forklaringene har vært at nivåene av D-vitamin er ulike, siden det kan variere ut fra hvor mye sol det er, forteller Størdal.
– Men i en ny, pågående studie på inflammatorisk tarmsykdom måler vi D-vitamin under svangerskapet. Der finner vi ikke at D-vitaminstatus har noen sammenheng med inflammatorisk tarmsykdom, forteller han.
Det er lite sannsynlig at én forklaring fanger alt og kan forklare forekomsten av autoimmune sykdommer generelt, mener han.
– Men det at vi finner denne geografiske forskjellen i disse studiene, er viktig for å komme videre i forskningen.
En mulig forklaring kan også være ulik genetikk nord og sør i landet.
I studien om barneleddgikt kom forskerne fram til at genetikk har en viss betydning for risikoen for å utvikle barneleddgikt.
Kjente genetiske varianter kan forklare opp mot 25 prosent av risikoen for å få sykdommen. Men altså ikke alt.
Forskerne jobber nå med å finne ut om det er de samme geografiske forskjellene i genetikk som påvirker risikoen for å få inflammatorisk tarmsykdom.
– I andre land har man funnet høyere forekomst av barneleddgikt i urbefolkninger. Blant annet gjelder dette i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, forteller Sigrid Hestetun.
