Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Sjøgrens syndrom rammer kroppens kjertler og gir symptomer som tørr munn og tørre øyne.
Sjøgrens syndrom rammer kroppens kjertler og gir symptomer som tørr munn og tørre øyne.

Forskere prøver å bremse Sjögrens syndrom

De vil forstå mer om hvorfor sykdommen oppstår.

– Jeg har hatt pasienter som har hatt suicidale tanker, sier Behzod Tashbayev når han skal forklare hvordan tørre øyne og tørr munn kan oppleves for pasienter som er hardt rammet av disse tilstandene.

Gjennom doktorgraden sin har forskeren sett på ulike innfallsvinkler til sykdomstilstandene tørre øyne og tørr munn.

Omfang og årsaker

Rundt en halv million nordmenn er rammet av tørre øyne og tørr munn. Noen har lette, nesten ikke merkbare symptomer. Andre er så hardt rammet at de altså grenser mot det suicidale.

Tørrhet i øyne og munn kan ha flere årsaker. Det kan skyldes medikamentbruk, eller være en bivirkning av kreftbehandling. En annen årsak kan være den autoimmune sykdommen Sjøgrens syndrom.

En autoimmun sykdom betyr at kroppen feilaktig angriper seg selv. I dette tilfellet rammes kjertlene som produserer spytt, tårer og fuktighet til kjønnsorganene.

Behzod Tashbayev sett på ulike innfallsvinkler til sykdomstilstandene tørre øyne og tørr munn.
Behzod Tashbayev sett på ulike innfallsvinkler til sykdomstilstandene tørre øyne og tørr munn.

Ulike tilnærminger

Diagnostikk og behandling for de tørre og ofte svært smertefulle tilstandene er dessverre mangelfull. Tashbayev har sammen med sin forskergruppe bestående blant annet av professor Tor Utheim og professor Janicke Liaaen Jensen, nærmet seg forskingsfeltet fra ulike ståsted for bedre å kunne forstå hva som skjer.

Han har sett på effektene av etablerte og nye diagnostikk- og behandlingsmetoder.

Tashbayev har jaktet på biomarkører og utfordret medisinsk industri når det kommer til bruk av utstyr, for å sikre at man alltid bruker den teknologien som er best for pasientene.

Denne nyanserte tilnærmingen har satt Tashbayev og hans kollegaer på sporet. Kanskje kan de finne frem til en måte å bremse eller reversere Sjögrens syndrom.

Diagnosekriterier

– Det å få en diagnose oppleves ofte som en lettelse for pasientene, sier Tashbayev. Fordi en diagnose utløser rettigheter og oppfølging. Sjögrens syndrom er en slik sykdom.

For å få denne diagnosen må man oppfylle en rekke subjektive kriterier og kliniske funn. Mange pasienter har store plager, men oppfyller ikke kriteriene.

Forskerne stilte seg spørsmålet: Er det noe vi overser?

Funn i avhandlingen til Tashbayev viser at pasientene som kun har symptomene og ikke oppfyller diagnosen, kan ha det enda verre. De kan faktisk være mer plaget av tørre øyne og tørr munn og ha lavere livskvalitet enn pasientene som har diagnosen.

Er apparatene i diagnostikken gode nok? Er det solide forskningsfunn som styrer valg av metoder for å diagnostisere ulike tilstander av tørre øyne?

Nei, viser avhandlingen til Tashbayev.

Ny forskning utfordrer det etablerte

Et funn viser dette tydelig. En standard behandling for å diagnostisere tørre øyne, såkalt Tear Osmolarity Measurement, holder ikke mål.

Denne etablerte metoden viser saltkonsentrasjonen i tårevæsken i øyet.

– Metoden skal egentlig være en gullstandard for denne type diagnostikk. Men vi stilte spørsmålstegn ved om dette faktisk var riktig. Vi utfordret derfor denne etablerte standarden, forklarer Tashbayev

Forskergruppen undersøkte 725 pasienter for å finne ut om prosedyren kunne skille mellom pasienter med ulik grad av øyetørrhet og friske kontroller.

– Våre funn konkluderte bestemt med at dette ikke var en prosedyre som fungerte. Det var rett og slett oppsiktsvekkende, sier Tashbayev.

Å få publisert funnene ble veldig vanskelig.

– Det handlet nok om at vi utfordret industrielle krefter som har en interesse av å opprettholde staus quo. Men som forskere er det helt avgjørende at vi søker etter det som er riktig, selv om det koster å gå mot de etablerte sannhetene, sier Tashbayev.

Han mener at forskerne må være sikre på at de arbeider for pasientenes beste, og ikke strukturene rundt pasientene som tjener på at etablerte sannheter ikke utfordres. Tashbayev forklarer at denne prosedyren er svært dyr. En undersøkelse koster cirka 200 kroner. Når forskningen viser at metoden ikke holder mål, er det svært viktig å publisere funnene.

En autoimmun sykdom betyr at kroppen feilaktig angriper seg selv, og i dette tilfellet, rammer kjertlene som produserer spytt, tårer og fuktighet til kjønnsorganene.
En autoimmun sykdom betyr at kroppen feilaktig angriper seg selv, og i dette tilfellet, rammer kjertlene som produserer spytt, tårer og fuktighet til kjønnsorganene.

Billigere metoder finnes

Forskerne undersøkte også effekten av en annen etablert måte for å undersøke tørre øyne, metoden Tear break up time. Noen dråper av fargestoffet fluorescein dryppes i øynene. En optiker kan raskt lese av resultatet på en testpinne.

– Dette er en billig og enkel metode som brukes av mange optikere, sier Tashbayev.

Men for tiden er det et stort press på å bruke det som kalles non-invasive behandlinger. I medisin betyr non-invasiv en undersøkelse eller behandling som gjøres uten å trenge inn gjennom hud eller annet vev.

Et nytt produkt på markedet, Oculus 7 bruker infrarød pulsering for å måle om øyet er tørt eller ikke, noe som altså er non-invasive eller ikke-invasiv.

Forskningsfunnene til Tashbayev og hans kollegaer viste at denne dyre maskinen ikke levde opp til den forskningsmessige standeren som kreves for at man skal kunne anbefale å bruke den.

– Da vi la frem dette funnet, ble vi møtt av mye motstand fra produsentene. Men de kunne ikke vise til noen gode forskningsfunn som kunne underbygge påstandene deres. Når denne maskinen blir pushet mot optikere, som en konkurrent til den billige metoden, som er den som faktisk fungerer mye bedre, er det et viktig funn å kommunisere ut, sier Tashbayev.

Pulserende lys kan hjelpe på tørre øyne

– Det er essensielt å finne nye verktøy som kan gjøre diagnostikken bedre, men da må de faktisk være bedre, sier Tashbayev.

Han mener at det også er viktig å komme frem til ny og bedre behandling, som han også har undersøkt i sin forskning. En nye metode for å behandle tørre øyne kalles IPL, som står for Intense Puls Treatment.

IPL-behandling er en metode som er utviklet og brukt av dermatologer for å behandle sprengte blodkar. Men, det viser seg at denne metoden også kan brukes i behandling av tørre øyne.

Tashbayev og de andre forskerne har funn som viser at metoden kan ha effekt.

– Men, det trengs mer forskning på feltet, sier han.

Må jakte på biomarkører

Så, er det mulig å stoppe eller reversere Sjøgrens syndrom? Tashbayev og hans kolleger vet i det minste mer om hva de skal se etter.

– Vi må jakte på biomarkører, svarer Tashbayev.

Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i kroppen eller i enkeltceller, og som forteller noe om en underliggende tilstand. Ved å finne frem til riktige biomarkører, kan vi forstå hva som skjer i kroppen når den blir syk.

Sjøgrens syndrom er en betennelse, en inflammasjon, som rammer kroppens kjertler.

– Eksakt hva som driver denne betennelsen, vet vi ikke. Det er det vi må prøve å finne ut av, sier Tashbayev.

Inflammasjonen oppstår ikke akutt fra en dag til en annen. Den begynner som en liten flamme som blir den sterkere og sterkere. Til slutt blir betennelsen så kraftig at den ødelegger kjertelen.

Å oppdage sykdommen tidlig er viktig for å forstå hva som skjer. Her kommer biomarkørene inn.

Analyser av spytt og tårer

Gjennom metabolomikk, læren om småmolekylære stoffer i en prøve, det såkalte metabolomet, kunne Tashbayev og hans kollegaer starte jakten på biomarkører.

De kunne se hvilke stoffer det er unormalt lite eller mye av hos pasientene. Forskerne analyserte prøver av spytt og tårer fra pasienter og friske kontrollpersoner.

De fant variasjoner i tre biomarkører hos de syke pasientene, som ikke var tilstede hos de friske. Disse tre markørene kan være med å forklare hvordan sykdommen oppstår.

I tillegg fant gruppen 35 andre markører som også var til stede hos pasientene.

– Men disse 35 andre markørene som vi fant, finnes det liten eller ingen forskningslitteratur på, sier Tashbayev. Det trengs derfor mer forskning for å se om disse markørene kan knyttes til Sjögrens eller ikke.

Studere mekanismene

Kan funn av enkelte biomarkører bremse eller reversere en sykdom?

Tashbayev forklarer at om de på et tidlig tidspunkt kan finne ut hvilke biomarkører som forårsaker sykdommen, så kan forskere studere denne mekanismen, og finne frem til en måte å skru av genene som driver sykdomsutviklingen.

– Sykdommen må oppdages tidlig, for eksempel gjennom biomarkører fra spytt og tårer, slik at man kan stoppe inflammasjonen som ødelegger kjertlene før det er for sent, sier Tashbayev.

Det finnes ingen forklaring på hvorfor noen får Sjögrens syndrom. Likevel mener forskerne at funnene gir grunn til forsiktig optimisme. Målet er stadig å kunne oppdage syndromet tidlig, å bremse eller til og med reversere sykdommen.

Referanser:

Behzod Tashbayev mfl.: Interdisciplinary, comprehensive oral and ocular evaluation of patients with primary Sjögren's syndrome. Scientific Reports, 2017. Doi.org/10.1038/s41598-017-10809-w

Behzod Tashbayev mfl.: Patients with non-Sjögren’s sicca report poorer general and oral health-related quality of life than patients with Sjögren’s syndrome: a cross-sectional study. Sci Rep, 2020. Doi.org/10.1038/s41598-020-59078-0

Behzod Tashbayev mfl.: Utility of Tear Osmolarity Measurement in Diagnosis of Dry Eye Disease Sci Rep, 2020. Doi.org/10.1038/s41598-020-62583-x

Behzod Tashbayev mfl.: Non-invasive and fluorescein tear film break-up time; Comparison and diagnostic performance (manuskript).

Behzod Tashbayev mfl.: Tear and Saliva Metabolomics in Evaporative Dry Eye Disease (manuskript).

Behzod Tashbayev mfl.: Intense pulsed light treatment in meibomian gland dysfunction: A concise review. The Ocular Surface, 2020. Doi.org/10.1016/j.jtos.2020.06.002

Powered by Labrador CMS