Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Forskerne Miriam Aarsund Larsen (t.v.), Marit Inngjerdingen og Yunjie Wu (t.h.) forsker på det som kan bli en mulig ny type behandling mot kreft.(Foto: Ine Eriksen / UiO)
Slik vil forskerne bruke kroppens egne drapstorpedoer til å bekjempe kreft
Torpedoene holder til i bestemte celler i det medfødte immunforsvaret. Disse cellene kan være det neste store innen kreftbehandling.
I kroppen vår har vi både et medfødt immunforsvar og et immunforsvar som bygges opp gjennom livet.
En del av det medfødte immunforsvaret består av såkalte NK-celler. Dette er en type immunceller som spesialiserer seg på å drepe kreftceller. Dette er celler som kan få stor betydning for behandling av kreft i fremtiden.
NK-cellene dreper kreftceller ved hjelp av små «drapstorpedoer» som NK-cellene skiller ut. På fagspråket kalles de vesikler. Vesikler er små blærer med vegg av fettstoff og et hulrom fylt med våpen i form av giftige proteiner.
Nå har forskere ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo (UiO) funnet ut mer om disse drapstorpedoene.
– Vi har oppdaget at vi kan skille drapstorpedoene fra andre typer vesikler slik at de danner et slags våpenarsenal. Forskningen vår viser også at denne typen vesikler antagelig lagres i en egen angrepsavdeling inne i NK-cellen, sier Miriam Aarsund Larsen.
Hun er med i forskergruppen til professor Marit Inngjerdingen på UiO.
En ny type immunterapi mot kreft?
– Vi har tenkt å forske videre på dette. Målet vårt er å utvikle en ny type kreftbehandling basert på drapsvesiklene i NK-cellene, sier Aarsund Larsen.
Marit Inngjerdingen og kollegene hennes er de eneste i Norge som forsker på vesiklene i NK-celler som en mulig ny type behandling mot kreft.
– Det er mange som har hørt om celleterapi, som er en form for immunterapi der man bruker immuncellene til å bekjempe kreften. Men det er flere utfordringer knyttet til denne typen behandling. Blant annet at kreftcellene hindrer kroppens immunceller i å ta knekken på dem, forteller Aarsund Larsen.
Trenger seg inn i kreftcellene og dreper dem
De vesiklene som vi her kaller drapstorpedoer, har en innebygd evne til å feste seg til kreftceller, trenge seg inn i dem og drepe dem.
– Drapstorpedoene er gode på å komme seg inn i kreftsvulster. De kan deretter ta i bruk utstyret sitt eller evnene sine og drepe kreftcellene fra innsiden, forklarer Aarsund Larsen.
Dette er en stor fordel sammenlignet med andre former for behandling mot kreft.
En annen utfordring med for eksempel celleterapi er at immuncellene ikke er så gode på å komme seg inn i kreftsvulster. Da blir det også vanskeligere å angripe dem.
Men dette er altså drapstorpedoene veldig gode på.
– Vi kan til og med se for oss at vi kan fylle dem opp med cellegift for å gi mer målrettet behandling og med færre bivirkninger, forteller Aarsund Larsen.
Illustrasjonen viser en NK-celle, eller drapscelle, som møter på en kreftcelle. Drapstorpedoene, som her illustreres med twist, angriper kreftcellen.(Foto: Elin Doeland / UiO)
Forskningen er i startgropen
Annonse
Forskerne understreker at forskningen på vesiklene i NK-celler som en mulig ny behandlingsform mot kreft, fortsatt er i startgropen.
– Mye gjenstår før vi med sikkerhet kan si at dette er bedre enn den terapien som allerede er på markedet, sier Aarsund Larsen.
Hun påpeker at annen forskning har vist at vesikler har effekt i mus som har kreft.
– Men vi ønsker å manipulere våre unike drapsvesikler til å bli enda flinkere til å angripe kreftsvulster.
Kan redusere kroniske betennelser
Det finnes allerede studier på vesikler fra andre typer celler, spesielt stamceller, som viser at vesiklene har evne til å redusere kroniske betennelser, ifølge forskerne.
– Vi tror at vi kan bruke vesikler fra NK-celler for å drepe ulike typer uønskede celler. Dette trenger ikke være bare kreft. Det kan også tenkes at vi kan rette dem mot overaktiverte T-celler som man ser ved ulike autoimmune tilstander, sier Inngjerdingen.
Dyrket celler i laboratoriet
Inngjerdingen og Aarsund Larsen undersøkte drapsvesiklene i NK-celler fra mennesker. Cellene dyrket de i laboratoriet.
De testet dem på kreftcellelinjer, som er udødeliggjorte kreftceller fra pasienter. Disse har de brukt for å lage små kreftklumper, for å kunne modellere en ekte svulst.
– Så målte vi hvor mange kreftceller som døde etter behandling med drapsvesiklene, sier Aarsund Larsen.
