Kanskje med unntak av bicepsen hos enkelte, er nok tunga det muskel-organet vi viser frem mest. 

Den brukes til så mangt og er ofte tett på folk. Da kan det være greit om den ikke er til sjenanse hva angår utseende og lukt. 

En liten, billig rutine er det som skal til for de fleste. 

Ru overflate er fint for bakterier

Studerer du tunga i speilet, ser du at den er dekket av små nupper. Det er ikke smaksløker, som noen tror, men papiller. Noen av dem inneholder smaksløker. Andre fungerer som føleorganer, ifølge Store norske leksikon (SNL). 

Mellom papillene finnes tusenvis av små porer. 

De gjør tungens overflate ru - og til et paradis for bakterier som trives med lite oksygen. 

Anbefaler tungeskraping to ganger daglig

Dette har professor Dileep Sharma nylig skrevet en kronikk om. Han forsker på munnhelse ved University of Newcastle.

Sharma anbefaler å ta tungeskrapen fatt to ganger daglig. Slik fjerner du bakterie-belegg fra tungen. 

Bare et par dager uten rengjøring kan være nok til å danne et belegg, skriver Sharma. 

Men litt bakterier er da helt naturlig - eller bør vi virkelig ta tungeskrapen fatt?

Behovet varierer

– Noen tenker at de ikke behøver å pusse tunga. Da vil de fleste over tid få en eller annen bakterieoppsamling på tunga.

Alix Young Vik er professor ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo.

Hun sier seg enig i det aller meste professor Dileep Sharma skriver i kronikken sin.

Å anbefale pasienter rengjøring av tunga to ganger daglig, er riktignok ikke noe hun forteller tannlegestudentene at de skal gjøre.

– Jeg syns det er litt i overkant om man forventer at folk rengjør tunga to ganger daglig. Da lar de kanskje heller være, sier Vik til forskning.no. 

Men behovet varierer fra person til person.

Lurt å pusse tunga daglig

– Noen får mer av denne tungebakterieveksten og vil kanskje føle for å gjøre det oftere. Det er ingen fasit for dette, sier Vik. 

Fortsatt gjelder en absolutt anbefaling om tannpuss to ganger daglig.

– Hvis det inngår i en daglig munnpleierutine, syns jeg det er veldig lurt og positivt, sier Vik.

Antakelig vil det være positivt for både deg og folk rundt deg også.

– Hovedsakelig bakterier

Belegg på tunga kan være et tegn på dårlig munnhygiene, sier Vik.

– Belegget på tunga består hovedsakelig av bakterier. 

Mange av de samme bakteriene i dette belegget finnes også i tannkjøttlommene. Det er en liten fordypning mellom tann og tannkjøtt. Der bidrar disse bakteriene til tannkjøttbetennelse.

I spesielle tilfeller kan belegget få brun eller sort farge, ifølge SNL. Belegget kan ta farge av mat vi spiser eller tobakksbruk. 

En mer umiddelbar konsekvens er at det også kan få pusten din til å lukte vondt.

Danner illeluktende gasser

– Tungebelegg er en av hovedårsakene til dårlig ånde, sier Vik.

Når bakteriene i belegget ikke får tilgang til sukker, bruker de tilgjengelige proteiner og aminosyrer i munnhulen som næring. 

Disse kan inneholde svovel. Bakteriene kan dermed danne illeluktende, svovelholdige gasser.

– En fin motivasjon for tannlegen til å oppfordre pasienten til å rengjøre tungen, er at det gjør pusten friskere.

Skrape eller børste?

– Med tungeskrape er det ofte lettere å få fjernet belegget effektivt. Det er også mindre sjanse for at man brekker seg, sier Vik. 

Hun syns at tungeskrape fungerer bedre enn tannbørste. Men har du ikke spesielle problemer med tungebelegg eller brekninger, kan nok en tannbørste fungere også, mener hun.

Hvorvidt du brekker deg avhenger litt, av hvor langt bak på tungen du forsøker å komme til. Men det er bakerst på tungen at bakteriene har de aller beste forholdene. Her er tungen mest ru, og det blir dermed mest belegg.

Vik sier at du kan øve deg ved å ikke rengjøre veldig langt bak i begynnelsen. Gradvis kan du vende deg til å gå lenger bak på tungen.

Kan vi fjerne for mange bakterier?

Som vi vet er bakteriene først og fremst våre venner, som vi er helt avhengige av. Kan vi komme til å fjerne for mange av dem fra munnen? 

Og kan immunforsvaret få for lite å jobbe med?

– Nei, absolutt ikke, sier Vik.

– Du skal ikke skrape til blods. Vi fjerner en del av bakteriene på denne måten, men absolutt ikke alle. Immunsystemet kan trygt jobbe videre.

Tungen som helseindikator?

Sharma mener vi bør følge med på fargen på tungen. Det kan si noe om helsen ellers.

– Munnhulen gjenspeiler i noen grad den generelle helsen, bekrefter Vik.

Har du en frisk munn, har du heller ikke betennelser som kan gå ut over den generelle helsen.

– Det er derfor vi anbefaler å gå jevnlig til tannlege eller tannpleier og passe på at både slimhinner og tenner er friske, sier Vik.

I perioder kan du oppleve større bakterievekst på tungen. For eksempel forstyrrer antibiotika bakterieveksten.

– Det alene kan gjøre at man får større bakterievekst på tungen, forteller Vik.

LES OGSÅ

Er tannbleking egentlig skadelig?

De fleste får hull i tennene før de blir 18 år. Det er ikke bare sukkeret sin skyld

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev