I mer enn 50 år har fluorid løftet den norske tannhelsen til nye høyder. 

Det er bedre kjent under forkortelsen fluor.

Litt misvisende, for egentlig er fluor en giftig gass. Den finnes ikke i tannkremen din. Fluorid er et mineral i fast form. 

Men i svært store doser kan også fluorid være giftig. En journalist i det amerikanske magasinet The Atlantic skriver at hun har sluttet med tannkrem som inneholder fluorid. 

Hun har begynt med en ny type tannkrem. Den inneholder stoffet hydroksylapatitt. Hvordan fungerer det kontra fluorid? Og bør vi alle vurdere det - for helsens skyld? 

– Mer og mer snakk om dette

Hos Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM AS) får forskerne regelmessig spørsmål fra munnhelsepersonell om dette alternativet til fluortannkrem. 

Det forteller professor og seniorforsker Aida Mulic ved instituttet. 

Også Julie Marie Haabeth Brox merker økt interesse. Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for oral biologi på Universitetet i Oslo.

– Det er mer og mer snakk om dette, spesielt blant dem som tenker litt alternativt, forteller Brox.

Mineralet er det samme som tannemaljen vår er bygget opp av. Hydroksylapatitt er igjen bygget opp av to mineraler: kalsiumkarbonat og kalsiumfosfat. 

Mineralet består av ørsmå krystaller. Et omfattende system av prismer og staver gjør emaljen til kroppens hardeste materiale, forklarer Mulic.

Samtidig har emaljen en stor svakhet. 

Emaljen går i oppløsning

Syre er emaljens verste fiende. Syre produseres av bakterier når vi spiser sukker. Vi tilfører det også direkte gjennom mat- og drikkevarer. For eksempel brus.

Du kan lese mer om syreskader i denne forskning.no-artikkelen. 

Syre gjør at mineralene i emaljen begynner å gå i oppløsning

Krystallnettet blir svakere og mer uregelmessig. På sikt blir det tynnere.

Og her kommer fluoridet inn.

Vi vet mye om fluorid

– Fluorid har en veldig sterk forebyggende effekt mot karies, sier Mulic.

Fluoridet binder seg til krystallene. Litt forenklet sagt: krystallnettet blir sterkere og mer motstandsdyktig mot syre. Det går ikke så lett i oppløsning.

– Fordelen med fluorid er at vi vet akkurat riktig konsentrasjon for maksimal effekt og minimal bivirkning, sier Mulic.

Vi har mye erfaring med fluorid. I Norge ble det vanlig fra 1971. Det var et fenomenalt fremskritt for tannhelsen. 

Med hydroksylapatitt er det derimot mye vi ikke vet.

– Lover godt

Tanken bak tannkrem med hydroksylapatitt er i utgangspunktet noe av den samme som med fluorid.

Det er gjort studier som viser lovende effekt, forteller Mulic.

Studiene har vist at pussing med slik tannkrem gjør at nye hydroksylapatitt-krystaller fester seg til emaljen. De reparerer små skader som har skjedd i nettverket.

Brox forklarer at hydroksylapatitt løser seg raskt opp i spytt. Man får en stor mengde kalsium i spyttet. Slik kan tannemaljen ta til seg nye krystaller til nettverket.

– Det lover godt og virker som en god forebyggende effekt mot karies, sier Mulic.

Hun er likevel usikker på nytteverdien.

Lav forekomst i Norge

– Trenger vi dette alternativet når vi vet at fluorid har god effekt?

Mulic er litt bekymret når markedsføringen legger opp til at flere blir skeptiske til fluorid.

– Det er krefter i media som gjerne påpeker hvor skadelige fluorider kan være, påpeker Brox.

Hun viser til den store saken i USA der myndighetene har funnet indikasjoner på at barn har noe lavere IQ i delstater med mye fluorid i drikkevannet. 

I Norge fikk vi nylig forbud mot å smøre skiene med fluor. Da spør folk seg om farene ved å putte det i munnen, sier Brox.

– Urealistisk store mengder må til for å forgifte

Både Brox og Mulic understreker at fluorid ikke er giftig eller skadelig i konsentrasjonene som finnes i tannkrem, tabletter og munnskyll. Fluoridtilskudd ut over tannkrem anbefales bare til pasienter som er spesielt utsatt for karies.

Riktignok kan barn få hvite flekker på tennene om de får for mye fluorid mens tennene dannes.

– I Norge har vi lav forekomst av dette, sier Mulic. 

Vi har ikke fluorid tilsatt i drikkevannet i Norge. Dermed er det vanskelig å få i seg for mye, så lenge man holder seg til anbefalt mengde fluorid i produkter, forklarer hun.

Det finnes heller ikke rapporter om kronisk forgiftning, altså at noen har vært utsatt for skadelige mengder over tid. Det skal urealistisk store mengder til, sier hun.

Kan være et godt alternativ

Fluorid kan også reparere små skader og slitasjer på emaljen, forteller Mulic.

Men det ser ut til at hydroksylapatitt har noen gunstige virkninger som fluorid ikke har.

– Noen studier har vist at hydroksylapatitt vil redusere dannelse av plakk. Andre viser at det har en blekeeffekt og gjør tennene litt lysere. Disse egenskapene har ikke fluorid.

Noen av de hvitende fluorid-tannkremene på markedet i dag har dessuten kraftige slipemidler som sliter på emaljen, forteller Brox.

Mulic er ikke negativ til hydroksylapatitt i seg selv, men sier det trengs mer forskning.

Vil fortsatt anbefale fluorid-puss

– Jeg tror at slik tannkrem vil kunne anbefales til dem som er engstelige for fluorid. Det kan være et godt alternativ og trolig bedre enn ikke noe, sier Mulic. 

– Men min anbefaling vil fortsatt være tannpuss to ganger daglig i to minutter med fluoridholdig tannkrem, konstaterer hun.

Brox kunne godt tenke seg å forske selv på gode alternativer til fluorid. Så langt mener hun kunnskapen om mineralet er for tynn.

– Hydroksylapatitt kan være nettopp det vi ønsker å finne, men vi trenger mer forskning for å underbygge det.

I dag finnes det ikke noe stoff som kan erstatte fluorid, understreker Brox.

Første produktet godkjent i Europa

Blant tannleger er hydroksylapatitt ennå ikke så kjent, sier Brox. I mars 2023 skjedde det noe som kan forandre på det.

Den første tannkremen med nano-hydroksylapatitt ble godkjent i Europa. Det vedtok Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS). Dette er en uavhengig komité, og de brukte flere år på å godkjenne produktet. Tannkremen lages av selskapet FLUIDINOVA.

– De lager hydroksylapatitt i den formen som har vist seg å fungere best, sier Brox.

Det er såkalte nanokrystaller. Derav betegnelsen nano-hydroksylapatitt. Det finnes i tillegg ikke-godkjente produkter på markedet. 

Disse kan inneholde større krystaller. Her har forskningen vist mindre lovende resultater, forteller Brox.

LES OGSÅ

Hvordan skal vi rengjøre tunga? – En av hovedårsakene til dårlig ånde, sier professor

– Syns ikke tannbleking er noe tannleger skal drive med

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev