Da Grete Lillian Moen var tenåring, prøvde moren hennes å ta livet sitt. Moren hadde vært syk lenge.

Som ung trodde Moen at det var hennes feil at moren ble syk. Og hun kjente på et stort ansvar for at det ikke skulle skje igjen.

– Jeg tenkte at en gang skal jeg fortelle verden der ute om hvordan det er. Hvordan det er å være barn og ungdom i en familie når noe sånt skjer, sa Moen i et foredrag på Litteraturhuset nylig.

– Hjelperne er hjelpeløse

I dag jobber Moen som spesialrådgiver på Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Der holder hun kurs i å ta vare på barn som har foreldre med selvmordstanker eller har forsøkt å ta sitt eget liv.

– Det er stas å holde på med dette, men samtidig er jeg ganske fortvilet over at vi har brukt så himla lang tid på å komme der vi er i dag, sa Moen.

Helsepersonell og andre hjelpere er hjelpeløse, mener hun.

– Fortsatt har vi så mange unnskyldninger for hvorfor vi ikke snakker med ungene. Fortsatt forstår vi ikke hvordan og hvorfor vi skal gjøre det. Min erfaring er at dette er en gruppe barn og unge som det skal lite til for å gjøre en forskjell for, sa Moen.

– Selvmord berører svært mange

Rundt 650 personer tar sitt eget liv i Norge hvert år.

– For hvert selvmord tror man at det er rundt ti ganger så mange selvmordsforsøk, sa Geir Tarje Bruaset, forsker ved VID Vitenskapelige høyskole, på seminaret.

– Hvis hver av disse har fire-fem personer rundt seg, også barn, så er selvmord og selvmordsforsøk noe som berører svært mange mennesker, sa Bruaset.

Pårørende til suicidale personer er på vakt hele tiden. Barna er redde for å miste mammaen eller pappaen sin.

– Barn tar på seg mye ansvar og beskytter foreldrene sine, sa Bruaset.

Rutinene mangler

Selvmord har vært belagt med skam. Det kjenner også barna på, ifølge Bruaset. Det forverrer barnas situasjon.

Han har selv jobbet som sykepleier i psykiatrien.

– Vi mangler rutiner på hvordan vi skal følge opp barn når foreldrene er innlagt.

Selv er han i gang med en studie på hvordan det er for barn å vokse opp med en suicidal forelder.

Foreløpige resultater vise at det blir snakket lite i familien om selvmordsforsøk. Det blir ofte kamuflert som annen sykdom.

Barna blir alene med følelsene sine

Slik var det også i Grete Lillian Moens familie.

– Da mamma var kommet på sykehus, sa pappa til oss at uansett hva som skjer, må vi leve videre. Det var den eneste gangen vi snakket om at mamma hadde prøvd å ta livet sitt, fortalte Moen.

Barna blir ofte alene med følelsene sine rundt det som har skjedd. Oppveksten deres blir preget av de voksnes psykiske sykdom, og for noen også rusproblemer.

– Når en forelder er syk, må den friske forelderen ta på seg mange oppgaver, i tillegg til å ta vare på den syke og holde familien sammen. Det kan fort bli for mye, og det kan bli for liten plass til barna, sa Bruaset.

Barna trenger støtte og tiltak. Men på hvilken måte? Hva fungerer best?

– Hva fungerer best for å støtte barna?

Line Solheim Kvamme er forsker på RBUP. Sammen med kollegaer søkte hun i internasjonal forskning for å finne tiltak rettet mot barn som pårørende. De ville finne ut om behandlinger og tiltak var effektive og gode, og hvordan barna og familiene opplevde dem.

Resultatet var nedslående.

– Vi fant ingen studier som dokumenterte tiltak for barn av foreldre med selvmordsatferd. Det er et digert, svart hull, sa hun.

– Det er viktig, riktig og effektivt å støtte barn i det øyeblikket deres foreldre blir innlagt etter selvmordsforsøk, sa Kvamme.

Men forskningsbasert kunnskap om dette mangler. Det vil Kvamme og kollegaene hennes gjøre noe med.

Støtte til hjelperne

Anneli Mellblom er også forsker på RBUP. Hun fortalte at det har kommet noen få mindre, norske studier. Resultatene viser at de som jobber i barnevernet føler seg maktesløse. Helsepersonell er usikre.

Derfor lager RBUP nå en veiledning for samtaler med barn.

– Veiledningen skal være en støtte til hjelperne for hvordan de kan snakke med et barn når deres foresatte har forsøkt selvmord, sa Mellblom i sitt foredrag.

Det er blant annet viktig å snakke med barnet alene, slik at de fritt kan stille spørsmål og fortelle om vanskelige følelser uten å ta ansvar for eller ta hensyn til foreldrene.

Dette er noe som må følges opp over tid. Hjelperne må også samarbeide på tvers av fag og etater, ifølge Mellblom.

Ingen snakket om selvmordsforsøket

En sykepleier ble viktig for Grete Lillian Moen.

Møtet med moren i sykehussengen ble sterkt. Sykepleieren satte seg ned med Moen og broren etterpå. Hun fortalte om hvordan moren hadde blitt funnet bevisstløs med hjertestans og at de ikke visste hvor skadet hun var eller om hun kom til å kjenne igjen barna sine.

– Jeg er takknemlig for den sykepleieren. På en helt nydelig måte ga hun oss ren, klinisk informasjon. Det var det jeg trengte da, sa Moen.

Så ble det stille. Ingen snakket om selvmordsforsøket. Til andre fortalte familien at moren hadde fått hjerteinfarkt.

– De skulle bare visst

Etter at moren hadde vært innlagt en god stund, ble de kalt inn til familiesamtale. Selvmord ble ikke nevnt.

– De spurte om hvordan det hadde gått hjemme mens mamma var syk. Vi sa at det hadde gått helt fint. Men inne i meg tenkte jeg at de skulle bare visst om all gråten , fortvilelsen, skyldfølelsen og skammen, sa Moen.

Men det kunne ikke Moen snakke om. Begge foreldrene var til stede.

– Et psykologisk immunforsvar

Ida Brandtzæg er psykologspesialist. Hun jobber med å styrke foreldrene i hvordan de kan gi omsorg til barna sine når de har det vanskelig selv.

Hun minnet om at det ikke er foreldrenes psykiske symptomer i seg selv som virker negativt på barna, men i hvilken grad disse påvirker hvordan foreldrene funger.

Det er viktig for barna å ha trygg tilknytning til foreldrene og omsorgspersonene. Er barna trygge på de voksne, lærer de å håndtere følelser og stress.

– Trygg tilknytning bygger et psykologisk immunforsvar. Det er en veldig sterk beskyttelse å ha med seg senere i livet, sa Brandtzæg i sitt foredrag.

Økt selvmord-risiko for barna

Så er det de foreldrene som ikke får det til. De som på grunn av sine egne vanskelige følelser og psykiske problemer ikke klarer å være tilgjengelige for barna sine. De som ikke klarer å forstå og svare ut barnas behov.

– Når foreldrene har slike begrensninger, kan det føre til utrygg tilknytning. Det øker barnas risiko for psykiske problemer senere i livet, selv om det også er andre faktorer som spiller inn, sa Brandtzæg i sitt foredrag.

Barn som opplever foreldrenes forsøk på eller gjennomføring av selvmord, har risiko for å prøve selv senere i livet.

– Men det er viktig å si at mange klarer seg bra, understreket Geir Tarje Bruaset.

LES OGSÅ:

Sterk økning i antall selvmord og narkotika­dødsfall i fjor

LES OGSÅ:

Slik bør du tenke for å komme deg gjennom tøffe tider

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev