Livet til en planet kan være veldig langt og stabilt. Planetene som surrer rundt vår egen sol vil sannsynligvis fortsette med det i mange hundre millioner år framover, og de har gjort det i flere milliarder år. 

Men det var ikke særlig greit for planeter i begynnelsen av solsystemets historie. Da var det ekstremt mye mer ustabilt enn i dag. 

Månen vår ble til gjennom en kollisjon

Det var på denne tiden at månen vår ble til, etter en kjempekollisjon mellom jorden og en annen planet. Denne såkalte Theia-kollisjonen kan ha etterlatt noen gigantiske strukturer inne i jordkloden.

• Les også:  Kan en kjempe­kollisjon forklare mystiske strukturer dypt inne i jorden?

Dette var bare én planet-kollisjon blant mange mulige kollisjoner og forstyrrelser. Noen planeter blir kastet ut av solsystemet sitt på grunn av gravitasjonsforstyrrelser, og er dømt til et vandrende liv mellom stjernene for all framtid. 

Det finnes sannsynligvis ekstremt mange av disse hjemløse og ensomme planetene som reiser mellom stjernene i galaksen, mange milliarder hvis vi skal tro nyere anslag, blant annet omtalt av Ars Technica. 

Vanlig at planeter blir spist

Men noen planeter blir ikke sendt ut av solsystemet. De starter en reise innover helt til de blir spist opp av stjernen i midten. 

Dette er også ekstremt vanlig der ute i galaksen, skal vi tro en ny studie publisert i Nature. Nye målinger tyder på at nesten 1 av 12 stjerner har spist planeter. 

Dette høres kanskje pussig ut, men det er flere måter dette kan skje på. Det kan skje under denne kaotiske perioden før et solsystem finner en noenlunde stabil rutine.

Det kan også skje hvis et stabilt og rutinepreget solsystem kommer for nær en annen stjerne. Da kan gravitasjonsforstyrrelsene skape så mye uro innad i solsystemet at en planet til slutt ender opp på en vandrende tur innover i solsystemet. 

Men hvordan kan man få en idé om hva som kan ha endt opp inne i stjerner i løpet av mange millioner år? 

Svaret er en av de mest omfattende stjernekartleggingene som mennesker har satt i gang. Gaia-prosjektet. 

Et gigantisk stjernekart

Gaia-romteleskopet har vært i bruk i mange år for å spore stjerner i vår galakse, Melkeveien. Den måler hvor en stjerne er, og i hvilken retning den beveger seg i. 

Dermed kan man også utlede hvor stjernene har vært i galaksen. Det er en slags beskrivelse av hvordan galaksen endrer seg over tid. 

Forskergruppen fra blant annet Australia og USA har brukt data fra Gaia-teleskopet til å finne en spesiell gruppe stjerner. Stjerner som er relativt nærme hverandre, som beveger seg i samme retning og i samme hastighet i galaksen. 

Noen av disse stjerne-parene kan spores tilbake til de samme stjernetåkene hvor stjerner blir født. Og da vil de ha identisk kjemisk sammensetning som skyen de ble født i, med de samme molekylære ingrediensene. 

Ser om en stjerne har spist en planet

Forskerne har valgt seg ut et stort antall par med stjerner som mest sannsynlig ble født på samme sted. Deretter har de sett på lyset fra disse stjernene for å avdekke hva slags grunnstoffer som finnes. 

Forskjellige grunnstoffer har forskjellige signaturer når man analyserer lyset. 

Forskerne har lett etter mange forskjellige grunnstoffer som de mener kan settes i sammenheng med «inntak av planeter», som de kaller det. 

Forskerne har bygget en datamodell som skal gi realistiske prediksjoner av hvordan målingene ser ut når stjerner har svelget planeter.  Og de finner disse sporene i åtte prosent av stjernene de undersøkte. 

Kan Jorden bli spist?

Dermed kan det bety at svært mange av stjernene på himmelen har en eller flere planeter på samvittigheten. Men det er ingen tegn til at det vil skje her i vårt nabolag. I det minste ikke med det første. 

På et tidspunkt, når solen går over i en ny fase av sitt stjerneliv, vil den gå over til å bli en rød kjempestjerne. 

Da vil den ese ut og svelge de innerste planetene. Det er usikkert om de også gjelder Jorden, men det er veldig, veldig lenge til. Flere milliarder år, hvis vi skal tro astronom Ethan Siegel i magasinet Forbes. 

Referanse: 

Liu mfl: At least one in a dozen stars shows evidence of planetary ingestion. Nature, 2024. DOI: 10.1038/s41586-024-07091-y. Sammendrag

LES OGSÅ:

Nå har forskere endelig åpnet opp beholderen med støv og grus fra asteroiden Bennu

Det kan finnes noe veldig overraskende inne i den bittelille månen Mimas