God jord i Agder

Nye tall viser at jordbruksarealene i Agder-fylkene stort sett er godt egnet til jordbruksproduksjon.

Fra Rygnestad i Valle kommune. Arealene i forkant har god jordkvalitet og er viktige for produksjon av gras. Arealene i midten av bildet har noe dårligere jordkvalitet men de er verdifulle som beitearealer. (Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap)
Fra Rygnestad i Valle kommune. Arealene i forkant har god jordkvalitet og er viktige for produksjon av gras. Arealene i midten av bildet har noe dårligere jordkvalitet men de er verdifulle som beitearealer. (Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap)

– Selv om jordbruksarealene i Agder-fylkene er mindre og mer oppstykkede enn i andre deler av landet, så er jo klimaet veldig gunstig.

– Det er i utgangspunktet gode vokseforhold for planter, sier jordgransker Siri Svendgård-Stokke ved Norsk institutt for skog og landskap.

Kolleger ved Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt jordsmonnet i Aust-Agder og Vest-Agder med tanke på jordas kvalitet.

Og det er mye positivt å si om jordbruksarealene i Agderfylkene. Nesten halvparten av jordbruksarealet har små eller ingen begrensninger for jordbruk. Og der det er små begrensninger er det enten snakk om behov for grøfting eller vanning.

– Mye av jorda er selvdrenert. Dette er viktig, og det er en stor fordel om antagelsene om et våtere klima slår til, forteller Svendgård-Stokke.

Agderfylkene ikke som andre fylker

Jordbruket i Agder-fylkene skiller seg fra jordbruket ellers i landet ved at jordbruksarealene er mindre og mer oppstykket. For eksempel er Aust-Agder det fylket i landet med minst gjennomsnittlig størrelse per bruk.

På den andre siden nyter de fleste jordbruksområdene i Agder godt av et klima som gir grunnlag for en mer allsidig jordbruksproduksjon enn mange andre steder i landet.

Men hva er det som kjennetegner jorda i Agder-fylkene, der plantene skal vokse? Har jorda i Agder fortrinn som gjør den ekstra verdifull for framtida, sammenlignet med jordbruksjord i andre deler av landet? Er det forhold ved jorda i Agder som gir jordbruket i fylkene ekstra utfordringer?

Jordekspertene fra Skog og landskap har i mange år utført en heldekkende kartlegging av jorda på jordbruksarealer i en rekke kommuner i landet.

– Det nye nå er at systematisk utvalgte områder er kartlagt i de deler av fylkene som ikke har slik heldekkende kartlegging, sier geograf Roar Lågbu.

Lågbu har stått for den statistiske bearbeidingen av data fra utvalgskartleggingen. Denne utvalgskartleggingen er brukt for å anslå jordas kvalitet for Agder-fylkene.

Bildet er fra Songdalen og viser grønnsaksdyrking på jord med god kvalitet. (Foto: Johnny Hofsten, Skog og landskap)
Bildet er fra Songdalen og viser grønnsaksdyrking på jord med god kvalitet. (Foto: Johnny Hofsten, Skog og landskap)

– Det er mange faktorer som har påvirket jordsmonnet i Agder-fylkene opp gjennom årene etter at isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden, forteller Svendgård-Stokke.

– Topografien, det vil si hvordan terrenget ser ut, berggrunnen, løsmassene, klimaet og ikke minst mennesker og dyrs aktivitet over tid, har gitt opphav til jordsmonnet vi har i dag.

Og det er stor variasjon når det gjelder jordsmonnet i Agder-fylkene.

– Når temperatur, nedbør, topografi, berggrunn, løsmasser og vegetasjon varierer så mye, vil det også være stor variasjon i jordsmonnet. Men til tross for den store variasjonen så er overraskende mye av jordbruksarealene i Agder-fylkene godt egnet til jordbruksproduksjon.

Ifølge jordekspertene har nesten halvparten av jordbruksarealet i Vest-Agder og Aust-Agder et godt jordsmonn. Det betyr at jorda har små eller ingen begrensninger for å drive jordbruk.

Enkelte steder er kalking og gjødsling tilstrekkelig for å gi gode og årvisse avlinger av kulturplanter tilpasset lokale klimaforhold. Vannhusholdningen er nøkkelen til god jordkvalitet.

– Ja, det er viktig å ivareta en god vannhusholdning. Det vil si intakte grøftesystemer på jord som fra naturens side har dreneringsproblemer, eller kunstig vanning på jord som er utsatt for tørke, forklarer Svendgård-Stokke.

Jordekspertene fra Skog og landskap forklarer hvordan jord har ulik evne til både å lagre og å lede bort vann. En god vannhusholdning sikrer plantene en tilstrekkelig vannforsyning og sørger for at jorda er lagelig for jordbearbeiding om våren.

Et for høyt vanninnhold i jorda i ulike deler av vekstsesongen vil vanskeliggjøre kjøring med tungt maskineri.

Bildet er fra Sirdal og viser arealer med noe dårligere jordkvalitet, men som er verdifulle som beiter. (Foto: Johnny Hofsten, Skog og landskap)
Bildet er fra Sirdal og viser arealer med noe dårligere jordkvalitet, men som er verdifulle som beiter. (Foto: Johnny Hofsten, Skog og landskap)

Den spesielle sommeren og høsten 2011 var svært nedbørrik i mange deler av landet og innhøsting av korn, gras, poteter og grønnsaker ble særlig vanskelig nettopp på arealer med jordsmonn med liten evne til å lede bort vann.

Ifølge Meteorologisk institutt var nedbøren i Agder-fylkene hele 160 prosent av normalen. Med så store nedbørmengder vil arealer med selvdrenert jordsmonn ha en stor fordel.

Skog og landskap sine beregninger viser at over 60 prosent av jordbruksarealet i Agder-fylkene har selvdrenert jordsmonn.

Ikke være for grov

I følge Skog og landskap er det kun små deler av Aust-Agder og Vest-Agder som har store begrensninger for plantedyrking og maskinell drift.

– Det som begrenser mest er torvjord – som har mye organisk materiale – og mineraljord med høyt innhold av grus og stein.

– Mengden grus og stein i jorda varierer mye, og store mengder er ugunstig for jordbruket. Jord med høyt innhold av grus og stein har svært liten vannledningsevne og lavt næringsinnhold.

– Jorda blir løs og åpen, og har liten evne til å holde på vann. Slik jord blir derfor både tørkesvak og har liten evne til å forsyne plantene med næringsstoffer, forklarer Svendgård-Stokke.

– Men så lenge det ikke er for høyt, så er det ikke problematisk for jordbruket med grove partikler.

Antall gårdsbruk stuper men arealet blir stående

Jordgransker Siri Svendgård-Stokke. (Foto: Lars Sandved Dalen)
Jordgransker Siri Svendgård-Stokke. (Foto: Lars Sandved Dalen)

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall gårdsbruk har gått ned fra nær 9000 til 2000 de siste 40 årene, samtidig som jordbruksareal i drift har ligget stabilt på rundt 300 000 dekar.

– Det aller meste av jordbruksarealet er godt egnet til å dyrke planter. Og der det er problemer er det enten for grov jord og dermed tørke, eller det er for mye organisk materiale, det vil si at jorda blir lett vasstrukken og mangler drenering.

– Men i det store og hele har jorda i Agderfylkene god kvalitet og det er viktig at disse arealene fortsatt forbeholdes jordbruk, avslutter Svendgård-Stokke.

Referanse:

Lågbu og Svendgård-Stokke: Jordsmonnstatistikk. Aust-Agder og Vest-Agder, Skog og landskap rapport 20/2011.

Lenke:

Se kart over jordsmonnet i Norge (Skog og landskap)

Powered by Labrador CMS