Kalver får vanligvis ikke die moren sin, om hun er melkeku. Nå skal Julie Johnsen finne ut om amming og samvær mellom ku og kalv gir mindre stress og mer dyrevelferd. Her forteller hun om sitt arbeid.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Veterinærinstituttet leder et prosjekt som skal finne dyrevennlige, praktiske og lønnsomme metoder for naturlig melkefôring av kalver innen økologisk melkeproduksjon.
Vanligvis blir kalver fra melkekyr skilt fra kua rett etter fødselen, mens kalver under naturlige forhold vil bli gradvis avvent når de er 8-9 måneder gamle.
I økologisk melkeproduksjon er man opptatt av at dyra holdes på en mest mulig naturlig måte. Kalvene får derfor naturlig melk (ikke melkeerstatning) i 12 uker og de første tre døgnene etter fødsel er det krav om at ku og kalv skal holdes sammen.
Ku og kalv danner fort sterke sosiale bånd, og mange produsenter synes derfor det er problematisk å skille dem etter 3 dager.
Mange melkeprodusenter som driver økologisk, har utviklet sine egne rutiner og metoder for naturlig melkefôring av kalvene og måter å redusere stresset på ved atskillelse. Metodene er ofte et resultat av prøving og feiling og mange års erfaring.
Mer eller mindre stress?
For å kartlegge metoder som benyttes og praktiske erfaringer som er gjort, sendte vi i 2009 ut en spørreundersøkelse til alle melkeprodusenter som driver økologisk i Norge og Sverige, og tilsvarende skal gjøres i Nederland. Mange av gårdene skal følges opp med besøk i løpet av 2010 og 2011. Deretter vil det velges ut noen lovende metoder som sammenliknes i egne forsøk.
Hensikten er å finne de beste metodene med hensyn på velferd for ku og kalv. Fører for eksempel forlenget kontakt med kua til mer eller mindre stress for kalven ved atskillelse, og kan en totrinns (gradvis) metode for avvenning og adskillelse redusere stress? Har lang dieperiode positive helseeffekter for kua og kalven?
Det er dessuten en forutsetning at metodene lar seg gjennomføre i praktisk melkeproduksjon, og vi vil også se nærmere på de økonomiske resultatene hos produsenter med ulike metoder for kalvestellet.
Bildet, som er fra Nederland, viser en spennende metode for kalvestell hvor kalven er atskilt, men likevel har mulighet til kontakt med mora og kan die. (Foto: Cynthia Verwer)
Fakta om diing og amming:
I en undersøkelse ble en tredjedel av kalvene atskilt kort tid etter fødsel, en tredjedel var sammen med moren og diet i 4 dager, og en tredjedel var sammen med moren i 4 dager, men fikk ikke die moren på grunn av jurnett.
Kalvene som ble oppstallet sammen med mor, men som ikke fikk die moren, vokste tilnærmet likt de kalvene som diet sin mor, og begge disse gruppene hadde dobbelt så høy tilvekst de fire første levedøgn som kalver atskilt ved fødselen (1).
Kalver som får die sin mor i 14 dager har tre ganger høyere tilvekst enn kalver som blir atskilt første levedøgn og gitt melk tilsvarende 5 prosent av kroppsvekten to ganger daglig (2).
Kalver oppstallet med moren de fire første levedøgnene, spiste kraftfôr og grovfôr tidligere og i større mengder enn tidlig atskilte kalver, og forskerene konkluderte med at interesse for kraftfôr og grovfôr kan læres (1). Amming reduserer forekomsten av mastitt og tilbakeholdt etterbyrd (1).
