Trimmer 48 hønsehjerner

Hvor mye evner ei høne å ta til seg av lærdom? Og husker frittgående høner bedre enn burhøns? Hittil ser det ut til at hønene er smartere enn vi tror.

Publisert
Hønene i forsøket må huske hvilke tre av de ni koppene det er mat. I løpet av fem uker, viser det seg at hønene husker svært godt. (Foto: NMBU)
Hønene i forsøket må huske hvilke tre av de ni koppene det er mat. I løpet av fem uker, viser det seg at hønene husker svært godt. (Foto: NMBU)

Fernanda Tahamtani sitter på huk ved et hønseburene og forteller om dette nye hønseforsøket. Hønene stikker hodet ut av buret og napper i ermet hennes og pusser fjær tett inntil der hun sitter. De viser at de er trygge på henne.

Forskeren har knapt sett sola de siste ukene. Hun tilbringer nemlig dagene sammen med 48 høner i kjelleren på en bygning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Målet er å undersøke hønenes hukommelse og læring, og om det er forskjell på frittgående høner, eller aviarer, og høner som vokser opp i bur. 

Over en periode på seks uker har stipendiat Tahamtani satt ut ni kopper i et rom. I tre av koppene – alltid de samme – ligger favorittmaten til hønene, melmark.

Selv om de endelige resultatene ikke er klare før i 2016, så begynner forsøket å gi noen indikasjoner. 

Sammenligner burhøns med frittgående høner

– Jeg henter en og en høne, setter den inn i et hjørne og går ut av rommet. Utenfor overvåker jeg høna, og ser om hun har lært seg hvilke kopper hun finner godsaker i, forteller Tahamtani.

Øvelsen gjøres med alle hønene to ganger om dagen i seks uker.

Korttidsminnet, eller arbeidsminnet til hønene gir informasjon om hva som skjer i løpet av en kort periode. Tahamtani undersøker hvor effektiv hønene er i å skaffe seg mat, om de husker hvor de har vært og hva som skjedde på det aktuelle stedet.

Et komplekst miljø, som når hønene får gå fritt i store haller istedet for å vokse opp i små bur, bidrar til mer hjernetrim og til et tett forhold mellom mennesker og dyr, ifølge forskerne. (Foto: Scanpix, Svein Holo)
Et komplekst miljø, som når hønene får gå fritt i store haller istedet for å vokse opp i små bur, bidrar til mer hjernetrim og til et tett forhold mellom mennesker og dyr, ifølge forskerne. (Foto: Scanpix, Svein Holo)

– For å bli mest mulig effektive, må de altså huske hvilke kopper de har besøkt for å unngå å besøke dem igjen. Vi forventer at hønene fra aviarier raskere vil finne ut av hvor maten er enn fuglene fra bur. Det skyldes at de har vokst opp i et mye mer komplekst miljø, der de må gjøre en innsats for å finne mat og vann, sier forskeren.

- Svært god hukommelse

Førsteamanuensis Andrew M. Janczak forteller om en tydelig endring i hønenes atferd etter at forsøket startet.

– Et komplekst miljø med utfordringer som disse hønene har fått, bidrar helt klart til hjernetrim og til et tett forhold mellom menneske og dyr. Når Tahamtani kommer, så vet de at det er mat på gang, sier Janczak.

– Hønene jeg har jobbet med i flere uker nå har opparbeidet seg god hjernekapasitet. De har lært seg at når jeg henter dem, er det mat på gang, sier stipendiat Fernanda Tahamtani ved NMBU. (Foto: NMBU)
– Hønene jeg har jobbet med i flere uker nå har opparbeidet seg god hjernekapasitet. De har lært seg at når jeg henter dem, er det mat på gang, sier stipendiat Fernanda Tahamtani ved NMBU. (Foto: NMBU)

Slik var det ikke i begynnelsen. Da kunne hønene sitte i hjørnet de ble plassert i i lang tid, og bevege seg vilkårlig rundt i rommet.

– Nå har jeg holdt på i fem uker, og mange av hønene viser svært god hukommelse. Noen av hønene er så raske at jeg må skynde meg ut for å være sikker på at jeg rekker å overvåke dem. Flere av hønene vet nøyaktig hvor de finner melmark, og de tar seg ikke bryet med å sjekke de andre koppene lenger. Det blir spennende å gjennomgå det innsamlede materialet, og å se om det viser at det tidlige oppdrettsmiljøet påvirker læring, smiler Fernanda Tahamtani.

Vet at det er mat på gang

Undersøkelse av langtidsminnet omhandler informasjon hønene har opparbeidet seg over tid. Målet med undersøkelsen er å finne ut om de evner å lære over tid, om de evner å lære flere oppgaver og om oppvekst i et komplekst miljø har varige effekter på hjernen som påvirker læringsevnen.

– Hønene jeg har jobbet med i flere uker nå har opparbeidet seg god hjernekapasitet. De har lært seg at når jeg henter dem, er det mat på gang. De vet at de må stikke hodet ned i en kopp for å finne maten, og at maten kun befinner seg  noen steder i rommet. Ingen av hønene bruker lengre tid på å lete i koppene som er tomme. De har med andre ord blitt mer effektive i arbeidet, fastslår Tahamtani.

Prosjektet gjennomføres i Animal Welfare Research Group ved NMBU, og er finansiert over jordbruksavtalen (JA), fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Animalia.