Husdyrnæringen i Norge er i stor grad avhengig av import av proteinrike råvarer til fôr. Nå har forskere ved senteret Foods of Norway ved NMBU i Ås funnet at kortreist grisefôr basert på norsk korn, raps og åkerbønner kan erstatte fôr som er basert på for eksempel importert soya. Grisene vokste like godt på det nye fôret, og i tillegg ble de friskere - og kjøttkvaliteten bedre.

– Disse funnene er absolutt i tråd med hva vi håper for fremtiden til norsk husdyrnæring, sier administrerende direktør i Norsvin, Olav Eik-Nes.

Eik-Nes gir honnør til forskningsmiljøene som jobber målrettet med å teste ut nye bærekraftige fôrråvarer. Hans ambisjon er at norsk grisefôr i løpet av få år vil bestå av 100 prosent norske råvarer. I dag er norskandelen i fôret til grisen omtrent 80 prosent.

– Å øke selvforsyningsgraden er sentralt for oss i Norsvin, og ikke minst at vi bruker våre egne, norske ressurser fremfor å bruke andres. Likevel er det jo ikke alt vi kan dyrke med like stort hell i Norge, så vi behøver videre forskning og satsing på dette, sier Eik-Nes.

Svinekjøtt er det kjøttet det produseres mest av i Norge, og et lavere klimaavtrykk fra denne produksjonen vil bety mye i det store bildet, understreker han.

Bedre tarmhelse og kjøtt

Raps er en billig råvare som dyrkes i store mengder i Europa. Den kan også dyrkes i Norge. Oljen i rapsfrøene er hovedårsaken til produksjonen, men rapsmelet som blir igjen inneholder omtrent 35 prosent protein. Det har også aminosyrer som er særlig egnet til dyrenes behov.

Raps har dessuten et høyt fiberinnhold, noe som bidrar til å bedre dyrenes tarmhelse.

Professor Margareth Øverland er senterleder i forskningssenteret Foods of Norway. Hun leder prosjektet FeedMileage, som har utført forsøkene med det alternative fôret.

– I forsøk med smågris og slaktegris ser vi at det kortreiste rapsfôret ga tydelige forskjeller i mikrofloraen i tarmen. De rapsfôrede grisene hadde flere bakterier som bryter ned fiber og som produserer de gunstige fettsyrene i tarmen, sier hun.

Sammenlignet med griser som fikk et soyabasert fôr, førte rapsfôret også til en økning av andre bakterier med antatt positive helseeffekter. I tillegg så forskerne en reduksjon av mulige sykdomsfremkallende bakterier.

– Gjennom forsøkene ser vi også at det nye fôret ga saftig kjøtt med friskere farge og smak og ikke minst en bedre holdbarhet. At et nytt fôr gir slike gode effekter på både dyrehelse og produktkvalitet er absolutt å karakterisere som et godt resultat, understreker Øverland.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

Les flere saker fra NMBU her.