NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dagens husdyr vokser mye raskere, er mer effektive og produserer mer kjøtt og melk enn for bare 30 år siden. Dette skyldes blant annet store fremskritt i avl, og utvikling av teknologi som gir bedre fôr.
Norske husdyr er blant de mest effektive i verden, men skal de utnyttes til fulle, trenger de fôr vi ikke kan produsere i Norge. Mange norske bønder er opptatt av at dyrene skal produsere mest mulig kjøtt og melk per ku, og det har ført til økt import av protein, særlig soya fra Brasil.
Nå ønsker forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) å utvikle dyr som er mer effektive på norske råvarer.
– Det er på høy tid at norsk landbruk sørger for fôr til egne dyr, sier professor Margareth Øverland ved NMBU. Hun leder forskningsprosjektet FeedMileage.
– Her er det ikke snakk om å utvikle superkyr eller ekstra velfødde griser, men dyr som produserer mer kjøtt og melk basert på norske fôrressurser som raps og grovfôr, forklarer hun.
Grovfôr er husdyrfôr med lav energiverdi, for eksempel halm, gress og beite.
Bruk av norske råvarer vil gi mindre melk og kjøtt, men fordelen er at dyra spiser mer av norske ressurser.
– Vi er i ferd med å endre på den tradisjonelle tenkemåten, og jobber nå med å koble bioteknologi, fôrbehandling, ernæring, helse og genetikk for å utvikle robuste dyr som vil gi oss mer kjøtt og melk på våre norske fôrressurser, sier Øverland.
Til Polen for å lage fôr
– Vi jobber nå med å behandle rapsmel for å utvikle nye fôrråvarer med økt næringsverdi. Fôret skal prøves ut på smågris i et forsøk som starter like etter nyttår. For å lage dette fôret har vi sendt våre forskere til Polen.
Der har forskerne tilgang til et anlegg der de kan lage forskjellige rapsprodukter som har høyt proteininnhold eller fiberinnhold.
– Hensikten er å undersøke effekten av disse i forsøk med rene landsvingriser, forteller Øverland.
Landsvin er den eldste og mest betydningsfulle griserasen i norsk slaktegrisproduksjon. Den stammer fra det opprinnelige norske svinet. Det har vært drevet systematisk avl på norsk landsvin siden begynnelsen av 1960-tallet.
Kobler fôropptak og biologi
Grisene blir etter hvert fôret med rapsproduktene som er produserte i Polen, og forskerne skal registrere hvor godt de tar opp foret og hvordan fôret fordøyes.
Det vil bli tatt mange prøver for å finne frem til hva som kan forklare forskjeller i hvordan dyrene utnytter fôret. Kunnskap om dette skal brukes senere i større forsøk med rene landsvinslaktegriser.
Forskerne skal også utføre grundige fôringsforsøk med kyr, og de vil analysere tusenvis av genetiske markører i hvert enkelt dyrs DNA. Genetiske markører markerer et DNA-område som gjerne inneholder ett eller flere gener. Viktige gener kan så benyttes til å velge ut friske, flotte avlsdyr som kan utnytte norsk grovfôr enda bedre enn i dag.
Lavere metanutslipp
Annonse
– Sammenligner vi dette forsøket med bensinforbruk, vil kostholdet føre til mindre utslipp av metan og andre gasser. Med andre ord: Vi får dyr med lavere CO2-utslipp, som «oser» mindre.
– Når vi gjennom årene har fått dyr med høy fôreffektivitet betyr det at vi har dyr med en høy fôrutnyttelse, det igjen vil si lavere utskillelse av nitrogen i gjødsel og urin og lavere metanutslipp, Øverland.
Om prosjektet:
Navn: FeedMileage
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og med en budsjettramme på 43 millioner kroner og med en varighet på fire år.
Prosjektleder er professor Margareth Øverland ved Institutt for husdyr- og akvakultur ved NMBU. I tillegg er to andre NMBU-institutter involvert (Insitutt for basalfag og akvamidisin og Institut for mattrygghet og infeksjonsbiologi).
Samarbeidspartnere er NORSVIN, GENO, TINE, Felleskjøpet, Nortura, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Copenhagen University, University of Minnesota og University of Western Australia. Deler av FeedMileage vil være det norske bidraget til en nordisk koordinering av prosjekter i Norge, Danmark, Sverige og Finland som heter «Feed utilization in Nordic Cattle»