Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Selv om kalvene i SmartCalfCare-prosjektet ikke hadde like mye menneskelig kontakt som andre kalver, var de fortsatt sosiale, noe forsker og prosjektleder Julie Føske Johnsen stadig fikk merke.
Selv om kalvene i SmartCalfCare-prosjektet ikke hadde like mye menneskelig kontakt som andre kalver, var de fortsatt sosiale, noe forsker og prosjektleder Julie Føske Johnsen stadig fikk merke.

Kalven vokser mer når den får kvalitetstid med mor

Med enkle grep ble det laget kosekrok i fjøset på NMBU. Der fikk ku og kalv være sammen, når det passer mor.

Publisert

Fire kalver ligger med halvlukkede øyne og tygger drøv da en rautelyd fra andre siden av plankegjerdet river en av dem ut av tyggemodus. Den spisser ører. Var ikke det mor?

Kalven reiser seg, strekker på beina, tisser en skvett og begir seg de få meterne bort til slusa som skiller kalvebingen og bingeområdet ved siden av.

I andre enden høres lyden av en automatisk port som åpnes. Kalvehalen danser når selveste mor viser seg i porten. Gjensynsgleden er stor, akkurat som alle de andre gangene mor kommer på besøk. De koser og slikker hverandre, og kalven får meske seg med mors edle melkedråper.

Situasjonen er ikke hentet fra et eventyr om hvordan melkeku og kalv kan ha det, men fra fjøset til Ås gård på NMBU og forskningsprosjektet SmartCalfCare.

I forskningsprosjektet SmartCalfCare kunne kua besøke kalven sin så mange ganger hun ville for å kose og gi kalven melk
I forskningsprosjektet SmartCalfCare kunne kua besøke kalven sin så mange ganger hun ville for å kose og gi kalven melk

Får resten av melka

SmartCalfCare en fleksibel binge i et moderne løsdriftsfjøs med melkerobot, hvor kua har adgang til å besøke kalven sin. Morsatferd, omsorg og samvær er i fokus, og at kalven får melk fra mora.

I fire uker har mor kommet på besøk. Hun må først ta en sving innom melkeroboten, hvis det er lenge siden sist, før kalven skal få forsyne seg av det som er igjen.

Forsøkene med denne bingeløsningen ble gjennomført våren 2020, med flere kyr og kalver.

Prosjektleder og forsker ved Veterinærinstituttet Julie Føske Johnsen forteller at de tenkte nøye igjennom hvordan innredningen måtte være for å oppnå det de vil. Derfor hadde både kua og kalven fôr, vann og andre goder på utsiden av området hvor de to møtes. Og mor kom på besøk, mens kalven ble igjen når besøket var over.

– Vi ville at kua skulle komme inn og kose med kalven, gi den melk og så velge å gå ut igjen etter en tid, sier Føske Johnsen.

Ku og kalv hadde også mulighet til kontakt gjennom plankegjerdet som skiller de to når de ikke er sammen.
Ku og kalv hadde også mulighet til kontakt gjennom plankegjerdet som skiller de to når de ikke er sammen.

Mor kom ofte på besøk

Forsøkene viste at mor var veldig motivert til å besøke kalven sin, og at de to hadde det bra sammen.

Mor kom i gjennomsnitt på besøk mellom seks og åtte ganger om dagen. Besøkene varte i gjennomsnitt i 25 minutter. De brukte god tid på å die og kose, men også lek.

Arealet de møttes på, ble bare brukt til samvær og var uten innredning, med unntak av vann til mor.

– Hadde de kunnet hvile sammen, så hadde de nok brukt mer tid sammen, men kua måtte gå ut for å hvile og kalven hadde sin plass i kalvebingen, sier Føske Johnsen.

Nedtrapping av samværet

Etter uker med fritt besøk, var det en periode med nedtrapping, før mor ikke lenger fikk komme på besøk til kalven. Avvenningen, der den mistet både mor og melken hennes samtidig, var en utfordring for kalven.

– Da kua ikke lenger fikk komme inn til kalven, så ble det noe stressende for begge. Den utfordringen må løses på en god måte. Selv om det ble noen dager med litt diaré, holdt kalvene seg pigge og i god form, sier forskeren.

Da muligheten for besøk ble innskrenket, prøvde mor seg på smartporten flere ganger uten å komme inn til kalven. Det førte til mer rauting. Ku og kalv holdt kontakten og brukte tid langs veggen som skilte de to.

– Vi opplevde at både ku og kalv kom raskt til ro når de først forsto at kua ikke lenger fikk komme inn, sier Føske Johnsen.

Da det var nedtrapping på besøket av mor, måtte kalven lære hvordan melkeautomaten virker.
Da det var nedtrapping på besøket av mor, måtte kalven lære hvordan melkeautomaten virker.

Kalven fikk bedre helse med fri tilgang på melk

Tidligere mente man at mye melk kan gi kalven fordøyelsesbesvær. Det har ført til at kalver jevnt over får for lite melk, noe som er bekreftet av forskning. Konsekvensen kan bli helseproblemer, at kalven ikke vokser optimalt og at den gir mindre melk senere. Noen fjøs sliter med dårlig kalvehelse, som luftveislidelser og diaré.

– Kalvene i SmartCalfCare-prosjektet hadde veldig god tilvekst, de ble robuste, fine og kalvehelsen var veldig god, sier Føske Johnsen.

Det at ku og kalv omgås kan føre til økt smittepress, men hun tror at god vekst gir en robust kalv som vil være mer motstandsdyktig mot sykdommer. Men hun påpeker at dette finnes det ikke mye forskning på enda.

– I prosjektet var det kun utvalgte kyr som fikk besøke kalven sin i et tilpasset miljø, og på den måten kunne vi begrense smitte, sier hun.

Melk til kalven gir til ekstra vekst

Også kyrne var veldig friske i hele forsøksperioden. Da dieperioden var over, var kua tilbake i vanlig produksjonsmengde på mellom 30 og 35 liter i melkeroboten.

I forsøksperioden da kua fritt fikk besøke kalven, så gikk det med cirka 15 liter melk til kalven per dag - og mer melk jo eldre kalven ble. Dette er mye mer enn de åtte literne meld det er vanlig å gi kalver.

– Selv om det gikk med en del melk til kalven, er det ikke tapt melk, sier Føske Johnsen.

Resultatene viste at kalvene la på seg i gjennomsnitt 1,2 kilo per dag mens de diet. Da det var slutt på melk fra mor, vokste de 0,4 kilo per dag.

– Vi skulle gjerne ha sett at veksten var større ved separasjonen. Hvis kalvene går veldig ned i tilvekst som en reaksjon på separasjonen, så kan de få en knekk som gjør dem mindre robuste, sier Føske Johnsen.

Lærer mer sammen

Kalvene var flinke til å spise kraftfôr og høy. Det så ut som de utviklet drøvtyggingen samtidig med at de diet mor, noe forskeren er veldig fornøyd med.

Det er vanlig å skille ku og kalv rett etter fødselen. Føske Johnsen tror at hvordan kalven har det i begynnelsen av livet, har betydning for hvordan den blir som stor.

Kalver som står to og to sammen, lærer bedre enn kalver som står alene i bingen. Kalver som står sammen med mor og andre kyr, lærer bedre enn de som står i par, ifølge forskeren.

Mer eller mindre jobb for bonden?

Siden SmartCalfCare var et pilotprosjekt, er det ifølge Føske Johnsen for tidlig å si noe om hvordan det kan gjennomføres i en vanlig fjøsløsning.

Gulvet i fjøset på Ås gård passer ikke til kalveklauver. Derfor ble det lagt matter der mor og kalv møttes. Det førte til arbeid med å skrape møkk. Og all melkedrikkingen førte til en del tissing. Når det skjedde i kalvebingen med strø på gulvet, måtte den også holdes ren.

Systemet er lagt opp til selvbetjening. Kraftfôr og høy fant kalvene selv. De måtte også lære seg å drikke melk fra automaten, som de skulle over på når mor ikke lenger kom. Men dette lærte ikke alle kalvene seg.

– Når mor og juret ikke var langt unna, så fristet jo ikke melkeautomaten så mye. Kalvene var ikke så flinke til å bruke den som vi hadde håpet på, sier Føske Johnsen.

Gradvis nedtrapping av besøk fra mor kan få kalvene til å drikke av automaten, men svaret kan også være en løsning der kalven blir inspirert til å ta melk også fra automaten.

Når kalvene drikker mye, så tisser de jo også tilsvarende, så det blir en jobb med å holde kalvebingen tørr, sier Føske Johnsen.
Når kalvene drikker mye, så tisser de jo også tilsvarende, så det blir en jobb med å holde kalvebingen tørr, sier Føske Johnsen.

Må passe bonden

– Foreløpig vet vi lite om langtidseffekter, på økonomi, fruktbarhet, administrasjon og om det er arbeidsomt eller ikke. Dette forsøket handlet bare om løsningen fungerer, sier Føske Johnsen.

Det er om å gjøre at systemet er fleksibelt, slik at bonden kan vurdere selv hva som passer best. Føske Johnsen har opplevd at det er stor interesse for SmartCalfCare-løsningen. Melkebøndene er nysgjerrige på systemet og forbrukerne ønsker økt dyrevelferd.

– Jeg vet ikke om dette er en prototype på hvordan systemet vil bli i fremtiden, men vi tar med oss elementer herfra i videre forskning, sier Føske Johnsen.

Fjøset på Ås gård fikk til endringen med relativt enkle midler, og forskeren mener at det vil være mulig å etablere en slik bingeløsning i mange moderne fjøs.

Snart i gang med mer forskning

Om litt er Føske Johnsen i gang med et nytt prosjekt i forlengelse av SmartCalfCare. Det tar for seg ku og kalv både på beite og i inne i melkekufjøset. SmartCalfCare-løsningen skal prøves ut i større målestokk.

– Vi vil se på lenger og kortere dieperioder, bondens økonomi, langtidseffekter samt forbrukere og andre interessenters forventninger, sier hun.

Om prosjektet

Ideen til SmartCalfCare vant innovasjonscamp 2019, med tema dyrevelferd. Campen ble arrangert av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke. Prosjektet er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, TINE SA, Felleskjøpet Agri, Maurstad Holding, DeLaval, Norsøk og Senter for husdyrforsøk på Ås gård, NMBU.

Hjemmesiden til SmartCalfCare.