Hvert år bruker EU milliarder av euro på subsidier, altså pengestøtte, til bøndene i Europa.

Hele 82 prosent av subsidiene går til produksjon av animalske matvarer, som har et stort klimafotavtrykk, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Nature Foods.

Tilskuddsordningen betaler ut mer til gårder som bruker store arealer. Siden det krever mye plass å dyrke fôr til dyr, går tilskuddene stort sett til animalsk produksjon.

Det gjør det vanskelig å endre matproduksjonen til å bli mer bærekraftig, ifølge forskerne bak studien.

– Hvis vi fortsetter uten å legge om til et mer bærekraftig system, ender vi opp med å skade oss selv, sier Paul Behrens, førsteamanuensis i miljøvitenskap ved Universitetet i Leiden i en pressemelding. Han er en av forfatterne bak studien.

Men det er viktig å forstå nyansene i EUs landbrukspolitikk, som er «ekstremt komplisert», sier Carsten Daugbjerg, professor ved Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi ved Københavns Universitet.

– Resultatene i artikkelen virker absolutt plausible, men fordi artikkelen er så komprimert, er det lett å misforstå hvordan landbrukssubsidiene fungerer, sier Daugbjerg.

EU støtter jord, ikke produksjon

EUs CAP, som står for Common Agricultural Policy, overfører penger til bøndene.

– EU mener at hvis man lar markedskreftene råde, vil ikke bønder tjene nok, sier Carsten Daugbjerg.

Inntektsstøtten beregnes ut fra hvor mye jord hver enkelt bonde har til rådighet. For øyeblikket er det ingen krav til hva som skal dyrkes.

– Tilskuddet er ikke innrettet slik at det må gå til husdyrproduksjon, forklarer han.

– At størstedelen av tilskuddet går til animalsk produksjon, har noe å gjøre med at det europeiske landbruket har en høy grad av animalsk produksjon, sier Daugbjerg.

Det skyldes blant annet at noen områder ikke kan brukes til annet enn storfe eller sau. Det gjelder for eksempel åssidene i Østerrike og enger i Danmark, sier Daugbjerg.

– I tillegg går en stor del av kornproduksjonen, rundt to tredeler ifølge EU-kommisjonen, til dyrefôr. De får altså så høye tall (82 prosent, red.anm.) fordi en stor del av planteproduksjonen blir til dyrefôr, forklarer han.

Skille mellom årsak og konsekvens

Derfor mener han det ikke er grunnlag for å si at EUs landbrukspolitikk presser produksjonen i retning av animalsk produksjon, slik forskerne i artikkelen antyder. Det er et valg som den enkelte bonde tar ut fra sine produksjonsforhold.

Kort sagt er det viktig å skille mellom årsak og konsekvens, sier Daugbjerg.

– Hvis bøndene for eksempel har et fjøs, vil det ta 20 år før de kan legge om til ren planteproduksjon. De har store lån som må betales ned først. De kan ikke bare legge det ut for salg, sier han.

– Mange er raske til å skylde på EUs landbrukspolitikk uten å tenke nok på hvordan den faktisk fungerer.

Daugbjerg skynder seg å si at det ikke er slik at han forsvarer EUs landbrukspolitikk:

– Hvis jeg hadde laget den, ville den sett helt annerledes ut: En mye større del av subsidiene ville vært rettet mot miljø- og klimatiltak, slik andre forskere også har anbefalt.

Motinsentiv til å legge om landbruket

Forskerne bak studien mener at landbruksstøtten fungerer som et motinsentiv til å legge om landbruket til en mer bærekraftig produksjon.

– Jeg er enig i at det er uheldig med tanke på klimaet, sier Daugbjerg. 

– EU kunne ha brukt landbrukspolitikken til å gå andre veier.

Men problemet med landbrukspolitikken er at den er utformet for å overføre penger til bøndene, ikke for å legge om til en bærekraftig produksjon, sier Daugbjerg.

– EU-kommisjonen har forsøkt å knytte miljøkrav til landbrukspolitikken, men har møtt mye motstand fra bøndene, særlig fra østeuropeiske land.

 Referanse:

Anniek J. Kortleve, Paul Behrens mfl.:  Over 80% of the European Union’s Common Agricultural Policy supports emissions-intensive animal products. Nature Foods, 2024. (Sammendrag) DOI: 10.1038/s43016-024-00949-4

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Matprat driver narrespill og har som formål å få oss til å spise mer kjøtt, ifølge ny bok

Storfekjøtt, melkeprodukter og ris kan alene gi oss mye varmere klima

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!