Kronikk: Vil ha bedre levemiljø for kyllingene

I norsk landbruk ales kyllingene opp i dunkle, tomme haller, uten annet å gjøre enn å spise og hakke i strøet på gulvet. Enkle tiltak kan bedre velferden betydelig, skriver Marianne Kulø i denne kronikken.

 (Foto: RSPCA)
(Foto: RSPCA)

Som annet fjørfe, ønsker kyllinger å bruke dagen på å hakke, skrape, utforske, lete etter mat og spise.

De trives på vaglen, som er en sittestang i hønsehuset, der de får sitte i fred når de hviler seg. Aller helst ønsker de å hvile på et trygt, mørkt og varmt sted – i naturen ville dette vært under vingen til hønemor.

Hvis kyllingenes levemiljø ikke tilfredsstiller behovene deres, ikke bare lider de, men de vil også få helseproblemer på grunn av lite bevegelse og mosjon.

Dette er realiteten for de nærmere 70 millionene kyllingene som årlig ales opp i norsk landbruk.

Arvelig disponert for lidelser

På norske gårder holdes kyllingene i en stor tom hall med strø på gulvet og matskåler.

Etterhvert som kyllingene vokser, får de stadig mindre plass å bevege seg på. Hallen har kun kunstig belysning, og lysstyrken dempes for å holde kyllingene i ro.

Kyllingrasen i norsk landbruk, Ross 308, er avlet for ekstremt hurtig vekst. Etter bare fire ukers levetid, veier kyllingen rundt to kilo og er klar for å bli slaktet og solgt i butikken.

Den hurtige veksten innebærer at Ross-kyllingene er genetisk disponerte for bein- og hjertelidelser. Da er et godt levemiljø som stimulerer til mosjon spesielt viktig for å forebygge dårlig helse.

Regelverket krever bedre levemiljø

Forskning viser at enkle tiltak for å berike levemiljøet i kyllinghuset kan gi betydelig økt trivsel, og er viktig for å forebygge helselidelser.

Slike miljøberikinger kan være i form av installasjoner, innredninger eller løse objekter.

Norsk dyrevelferdslovs paragraf 23 stiller krav om at dyrets levemiljø skal tilrettlegge for trivsel og artstypisk aktivitet: ”Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.”

I forskrift om hold av høns og kalkun, som inkluderer kylling, stilles det dessuten tydelige bestemmelser om å sikre fjørfeets adferds- og aktivitetsbehov.

Likevel gjør norske kyllingbønder ingen tiltak for å berike kyllingenes levemiljø. Årsaken er manglende kunnskap om praktiske løsninger, og ønsket om å unngå økte kostnader. Dessuten følges ikke lovbruddet opp av Mattilsynet.

Dyrevelferdsmerke med krav om miljøberiking

Et godt eksempel på hvordan helhetlige krav til miljøberiking kan utformes, er den britiske kravstandarden til dyrevernorganisasjonen RSPCA. Emballasjen til kyllingprodukter som følger denne dyrevelferdsstandarden er merket ”Freedom food”. 

Organisasjonen stiller krav om at miljøberiking skal være tilgjengelig senest fra sju dagers alder. Flater som slipper inn dagslys skal tilsvare minst tre prosent av totalt gulvareal.

Freedom food har som minimumskrav at det skal anvendes halmball, vagler og hakkeobjekter. Slike objekter kan for eksempel være rotgrønnsaker, kålvekster eller hengende treklosser.

Bedre belysning gir tydelig velferdseffekt

Et første skritt for norske kyllingbønder vil være å la kyllingene oppleve dagslys. Tilgang på dagslys vil øke kyllingenes generelle aktivitetsnivå og fremme bruken av andre typer miljøberiking.

I norske kyllinghus er lysstyrken ned mot 20 lux. Til sammenligning er dagslysstyrken på en svært overskyet dag rundt 100 lux.

Fjørfe ser trolig best ved høy lysstyrke og når lyset inneholder UV-lys. Lysforhold som tar bedre hensyn til kyllingenes biologiske behov, vil dermed øke deres forståelse av omgivelsene. Det vil gi færre tilfeller av frykt og føre til større grad av utforskingsadferd. Bedre belysning kan være i form av vinduer, tilgang til vinterhage eller eventuelt som kunstig UV-lys.

Det er viktig at dagslysinnslipp ikke har skarpe overganger. Mindre områder med spesielt skarpt sollys bør unngås. Vinduslemmer kan anvendes for å stenge sterkt sollys ute. Installering av lyssensorer kan innebære sparte kostnader.

Noen få norske gårder har dagslysinnslipp i kyllinghuset, og har gode erfaringer med dette. Disse gårdene gir samtidig kyllingene større plass, slik at de har rom for et mer aktivt liv uten at de forstyrrer hverandre.

Vagling gir bedre helse og velferd

I naturen sitter høns på greiner i trærne når de hviler om natta. Nyere forskning viser at kyllinger gjerne sitter på vagler, når vaglene har riktig utforming og høydeplassering.

Vagler og plattformer gir kyllingene utløp for aktivitetsbehov, og er gunstig for beinhelse og kondisjon. Dessuten gir vagler og plattformer mulighet for kontroll med omgivelsene. Kyllingene får i mindre grad kontakt med eventuell etsende avføring i strøet. Helsemessig kan vagling dermed forebygge beinproblemer, brystblemmer og tråputeskader.

Vaglers utforming og høyde over gulvet bør ta hensyn til at Ross-kyllingene har stor kropp i forhold til skjelettet, med tungt brystparti. Installering av vagler og plattformer gir mer effektiv arealbruk, siden det innebærer vertikal utnyttelse av rommet.

Halmballer og CD-plater for utforsking og hakking

Tildeling av høy, halm, hele korn eller rotgrønnsaker kan gi gunstig effekt på helse og adferd. Slikt grovfôr gjør kyllingene mer harmoniske fordi de sysselsettes og føler seg mer mette. Grovfôr kan også forebygge magesår.

Erfaring fra utlandet viser at eventuell risiko for dårlig hygiene eller smitte kan forebygges ved å følge sikkerhetsrutiner relatert til innhøsting og lagring. Andre hakkeobjekter kan for eksempel være hengende trådstumper eller CD-plater.

Halmballer fungerer meget godt for aktivisering, som bedrer beinhelsen. Halmballer kan dessuten ha en gunstig bieffekt som romdelere. Romdelere gir kyllingene mulighet til å søke skjul og få mer uforstyrret hvile. At halmballen over tid endrer form og spres mer utover, gir ytterligere beriking av miljøet.

Markedsføring viktig for å få merpris

Norske kyllingprodusenter som anvender miljøberiking, informerer sjelden om dette på emballasjen eller i annen markedsføring. For eksempel får kylling fra Holte gård, Smaalenene og Norturas økologiske gårder dagslys via vinduer.

Holte og Smaalenene tilbyr dessuten kyllingene tilgang til vinterhage. Og Norturas økologiske produsenter anvender vagler i kyllinghuset.

Dessverre er det vanskelig for forbrukere å orientere seg om dette.

Dyrevernalliansen opplever stor interesse fra forbrukere og media om dette temaet, og vil anbefale mer konkret informasjon om miljøberiking i markedsføringen!

Referanser:

Dyrevernalliansen, Kalkun og kylling – miljøberiking, Fagnotat januar 2014.

RSPCA, RSPCA welfare standards for chickens, November 2013.

Powered by Labrador CMS