Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Grisene som fikk lokalt fôr vokste som normalt, hadde samme fôrutnyttelse og bedre kjøttkvalitet enn de som ble fôret med soyabønner.(Foto: NMBU)
Grisunger som spiser norsk mat, takler bedre å bli skilt fra mor
Smågris bør ha sunn tarmhelse når de skal skilles fra mor og tilvennes fast føde. Nye, mer bærekraftige råvarer til fôr kan nå hjelpe.
BentePaulsonKommunikasjonsrådgiver
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
I Norge er vi i stor grad avhengig av importerte fôringredienser, slik som soyabønner. Forskere har nå funnet at rapsfrø kan være et godt alternativ til soyabønner, ettersom de også har gunstig proteininnhold.
Fôr laget av lokale råvarer er også mer bærekraftig enn det som er laget av ressurser vi må importere.
Forskningssenteret Foods of Norway holder til ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås. I samarbeid med prosjektet FeedMileage har forskerne ved senteret gjennomført og dokumentert flere forsøk med å gi gris fôr laget av raps.
Forskerne fant at dette rapsfôret fremmet fordelaktige endringer i tarmfloraen til smågris og gjorde den bedre rustet til å takle avvenningen fra mor.
– Friske dyr bidrar til økt dyrevelferd, bedre matforsyning og en stabil økonomi, sier forsker Özgün Candan Onarman Umu.(Foto: NMBU)
Avvenningsdiaré er et utbredt problem i griseproduksjon. Det er som regel forårsaket av infeksjoner, som kan resultere i lav tilvekst, dårlig trivsel og alvorlig diaré eller til og med plutselig død.
Bruk av alternative, kortreiste råvarer i fôr vil gjøre oss mer selvforsynte i Norge, samt at det vil sikre et mer bærekraftig landbruk. Disse forskningsresultatene kan i tillegg langt på vei sies å bedre kunnskapen om sider ved velferd og helse knyttet til nye fôrråvarer til dyr, mener forskerne i Foods of Norway og FeedMileage.
– Friske dyr bidrar ikke bare med økt dyrevelferd, men også med å sikre en bedre matforsyning og en stabil økonomi, understreker forsker Özgün Candan Onarman Umu.
Den viktige tarmen
Grisene som fikk lokalt fôr, vokste som normalt, hadde samme fôrutnyttelse og kjøttkvalitet som de som fikk soyabønner. I tillegg så forskerne at fôret påvirket tarmfloraen til grisene.
Tarmfloraen består av alle de mikrobene som lever på og innenfor dyret, som for eksempel bakterier, virus, sopp og protozoer. Aktiviteten i tarmfloraen påvirker helsen til grisen i stor grad.
Forskerne i dette prosjektet kunne vise at rapsfôret hadde en betydelig effekt på hvordan tarmen utnytter den ufordøyelige fiberdelen av fôret. Det høye fiberinnholdet fra rapsen fremmet utviklingen av fibernedbrytende bakterier, som igjen var bra for de normale fysiologiske funksjonene og tarmhelsen hos grisene.
Dette ble sammenlignet med tarmfloraen hos griser som fikk fôr basert på soyabønner.
– Undersøkelsene av tarmveggstrukturen, som tarmtotter og kryptdybde, gav lignende resultater i begge fôrgruppene. Likevel var det sjeldnere forekomst av betennelse i stortarmen hos griser fôret med rapsfôr sammenlignet med soyabønnegruppen, forklarer Umu.
Det høye fiberinnholdet fra rapsen fremmet utviklingen av fibernedbrytende bakterier i grisens tarm.(Foto: NMBU)
Effektene ble observert i tarmfloraen hos både smågris og slaktegris. Rapsfôret økte veksten av gode bakterier og reduserte forekomsten av potensielt skadelige bakterier i stortarmen.
– Forskningen viser at fôr laget av raps har et potensiale til å beskytte griser fra infeksjoner og å fremme immunbalanse ved hjelp av modulering av tarmflorafunksjoner. På den måten fremmer dette fôret positive effekter på tarmhelsen til grisene, noe som igjen forbedrer det totale velværet hos dyrene, sier forskeren.
Om forskningen
Forsøkene er finansiert av SFI Foods of Norway og prosjektet FeedMileage, begge ledet av professor Margareth Øverland. Forskningssenteret SFI Foods of Norway ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås jobber med å utvikle lokale fôrressurser fra blå og grønn biomasse med bruk av ny teknologi og metoder.
Prosjektet FeedMileage er finansiert fra Bionær-programmet i Norges Forskningsråd, med hovedmål å øke matproduksjon og sikre matsikkerheten ved å få mer kjøtt og melk ut fra våre lokale fôrressurser.
FeedMileage jobber ut I fra at effektiv bruk av tilgjengelige råvarer er viktig for bærekraftig, norsk matproduksjon. I dag er norsk husdyrnæring avhengig av importerte fôrråvarer som også kan benyttes som mat til mennesker.
Referanser:
Vladana Grabež mfl.: Replacing soybean meal with rapeseed meal and faba beans in a growing-finishing pig diet: Effect on growth performance, meat quality and metabolite changes. Meat Science, 2020. Sammendrag. DOI: 10.1016/j.meatsci.2020.108134
