Mye av klimadebatten dreier seg om produksjon av kjøtt som menneskemat, men den store mengden kjøttprodukter som går med til produksjon av fôr til hund og katt har sluppet unna oppmerksomhetens lys. Professor i husdyrernæring ved NMBU, Odd Magne Harstad lurer på hvorfor det er slik.

– Kritikken av jordbruket og kjøttproduksjonen er ofte detaljert, så det kan neppe skyldes uvitenhet om at produksjon av fôr til hund og katt bidrar til utslipp av klimagasser, sier Harstad.

Han møter ofte debattanter som er svært kritiske til kjøtt som menneskemat av miljøhensyn, men opplever at de blir tause når spørsmålet om kjøttprodukter i fôret til kjæledyra kommer opp. Harstad synes det er en interessant, men tankevekkende observasjon.

– Er det slik at det er mer legitimt å produsere kjøttprodukter til kjæledyrene enn til menneskemat?

Mangler tall

Det er sparsomt med vitenskapelig baserte tall for hvor stort klimaavtrykket fra den norske bestanden av hund og katt er, men Harstad har regnet seg fram til at det dreier seg om minst 400–500 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig, og at mer enn halvparten av disse utslippene blir belastet klimaregnskapet til jordbrukssektoren i inn- og utland.

– Det betyr at hunde- og kattebestanden i Norge står ansvarlig for like store utslipp av klimagasser som drivstoffet (bensin og diesel) til 200–250 000 personbiler, hevder Harstad.

Verdiene er basert på informasjon om sammensetningen av fôret og faktorer for utslipp av klimagasser for de viktigste fôringrediensene basert på gjennomsnittsverdier for EU.

– Hund- og kattefôr inneholder mye kjøttprodukter. En god del er slakteriavfall fra kjøttindustrien som ikke egner seg til menneskemat, og det er god ressursutnytting, mener Harstad. Men fôret består også av deler av slakt som kunne vært brukt til menneskemat, føyer han til.

Klimagassene stammer fra produksjonen av fôret

Hund og katt produserer lite klimagasser selv, sier Harstad. Det er tilvirkningen av fôret de spiser som gir størst klimaavtrykk. Klimagassutslippet er det samme om kjøttproduktene blir brukt til menneskemat eller til kjæledyr.

– Bare i Norge spiser hund og katt ifølge siste offisielle statistikk fra 2010 cirka 50 000 tonn fôr per år, mest til hunden, sier Harstad.

Mer enn 80 prosent av fôret er importert. Klimagassene stammer fra produksjonen av ingrediensene i fôret, tillagingen av fôret på fabrikken, produksjon av emballasje og transport.

Hva fôret lages av påvirker klimaavtrykket

– Produkter fra slakt- og kjøttindustrien gir som regel et høyere klimaavtrykk enn vegetabilske råvarer, sier Harstad.

Utslagene er størst ved bruk av produkter fra småfe og storfe fordi de slipper ut metan fra fordøyelsen av fôret i vomma.

Det går også med mye energi på veien fram til hunde- og kattefôret er hos forbruker, og CO2 utgjør derfor en betydelig del av klimaavtrykket, påpeker Harstad.

Det går med mye jordbruksjord

Harstad trekker fram en studie fra USA der de fant ut at det gikk med tolv kvadratmeter jord til å produsere én kilo tørrfôr til hund.

Ifølge Harstad, går det med minst like mye jord til å produsere én kilo tørrfôr til katt. Det betyr at hunde- og kattebestanden i Norge legger beslag på minst 350 000 dekar jordbruksjord, som tilsvarer rundt 50 000 fotballbaner.

Debatten må nyanseres

Hund og katt gir mye glede og er viktige for mange mennesker. Harstad mener at disse godene må veies opp mot deres klimaavtrykk og bruken av jordbruksarealer.

– Poenget er at disse skyggesidene som følger med selskapsdyra, må synliggjøres og inngå som en del av debatten omkring matproduksjon og utslipp av klimagasser, avslutter Harstad.

Referanse:

Rapport fra European Commission: Evaluation of the livestock sector's contribution to the EU greenhouse gas emissions. (2010)

Vegetarmat til hund og katt?

Katter er kjøttetere og en vegetardiett dekker ikke næringsbehovet.

En hund kan spise mer vegansk kost, men vil mest sannsynlig ikke like fôret.

Å sette katt og hund på vegetardiett vil gå ut over dyrevelferden.

(Kilde: Professor Øystein Ahlstrøm, NMBU)

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NMBU?

Gamle katter trenger mer kos

Hun får oss til å elske insektene

Avfall blir gull verdt takket være enzymer