Metan-raping er arvelig

Noen sauer slipper ut mindre klimagasser enn andre. Det har de arvet fra faren sin.
27.2 2014 05:00


Sauene som raper renest, er også minst like gode, og kanskje bedre, avls- og produksjonsdyr.

Avl handler om å styrke de beste egenskapene og unngå de dårligste. Bonden vil ha friske, produktive dyr. I fremtiden kan han få dyr som raper rent i samme slengen.

– Metanutslipp er arvelig, konstaterer John McEwan. Han er seniorforsker ved AgResearch i New Zealand.

Nå arbeider han med å kartlegge hvordan det er mulig å forutsi hvilke dyr som kommer til å rape mer eller mindre metan.

Det kan gjøres, og hos de dyrene som raper renest, er de andre avlsegenskapene minst like gode som hos de verste metan-raperne.


Seniorforsker John McEwan håper at rape-resultatene kan tas i bruk allerede om to år.

I landbrukslandet New Zealand står husdyrene bak halvparten av klimagassutslippene. Også internasjonalt kommer en betydelig del av klimagassene fra dyr, selv om andelen er mindre: Rundt ti prosent.

CO2 som pustes ut, er ikke det viktigste – den verste klimasynderen er metangassen som kommer når drøvtyggerne raper og promper.

– Storparten rapes opp; det er ikke så mye som kommer fra tarmene, forklarer McEwan.

Generasjonssjekk

Siden New Zealand har sluttet seg til Kyotoprotokollen og dermed forpliktet seg til å få ned klimagassutslippene, er regjeringen opptatt av å støtte arbeidet for å se på hvordan utslippene fra landbruket kan bli mindre.

John McEwan har publisert én studie om metanustlipp og arvelighet. Nå har han vært i Norge for å fortelle om nye funn.

– Vi har sett på drøye 1000 sauer, forteller han til forskning.no. De er avkom av rundt 100 forskjellige bukker, og også fedrene er undersøkt. Hver enkelt sau er plassert i et avlukke der alle metanutslippene har vært målt hvert femte minutt. Målingene har vært gjort i to perioder, hver på to døgn.

– Resultatene viser tydelig at størrelsen på utslippene er arvelige, konstaterer John McEwan. Når han korrigerer tallene for størrelsen på hvert enkelt dyr, finner han ut at 13 prosent – en drøy åttendedel – av metanutslippene skyldes arv.

Samtidig har forskerne prøvd å finne ut om metan-rapingen har noe å si for de arvelige egenskapene som forskere og bønder er ute etter for å gjøre produksjonen best mulig.

– Resultatene våre kan tyde på at det er en positiv sammenheng, sier McEwan.


Testsauene sto i slike respirasjonskamre, og gassutslippene ble målt hvert femte minutt.

Og selv om resultatene ikke er klare nok til at han kan si klart at de dyrene som raper minst metan, også er de beste avls- og produksjonsdyrene, så kan han i hvert fall slå fast at de er minst like gode.

Storfe neste

Nå går de videre med både kartlegging, storfe og praktisk bruk av funnene. Det genetiske materialet skal kartlegges mer detaljert for å finne ut nøyaktig hvilke gener som bidrar til å gjøre rapen renere.

Så håper McEwan at arbeidet er kommet så langt at det er mulig å ta i bruk funnene om to år. Det vil si at renere raping kan bli en av de egenskapene som skal forsterkes i avlsprogrammene.

– Jeg er ikke i en posisjon til å gjøre det. Men det vil være mulig, og med de prisene som er antydet på klimakvoter i fremtiden, vil det være temmelig lønnsomt, sier han. – Som alle andre egenskaper er dette noe man kan fortsette å velge gjennom avlsprogrammet, slik at fremgangen blir permanent og økende.

Tilsvarende forskning skal også gjøres på storfe. Arbeider har allerede startet. Og New Zealand er slett ikke det eneste landet som forsker på drøvtyggerraping. John McEwan trekker frem Australia, Storbritannia, Danmark, Nederland og Canada som andre eksempler på land som arbeider med temaet.


Forskningen på om også storfe kan arve metanfattig raping, er allerede igang.

Referanse:

J. C. McEwan m.fl: Heritability estimates of methane emissions from sheep, Animal, 2013, doi:  10.1017/S1751731113000864

John McEwan m.fl: Genomic selection as a tool to decrease greenhouse gas emission from domestic ruminants, presentasjon på Genetic Resources for Food and Agriculture in a Changing Climate, Lillehammer, 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord