Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Da dette bildet ble tatt i 1913, av en profet ved navn Rua Kenana sammen med fire av hans koner, var samlivsformen polygami litt mer vanlig enn den er i dag. (Foto: J.Macqaurters/WikimediaCommons)
Definisjon: monogami og polygami
Monogami er satt sammen av ordene mono og gami og betyr engifte, eller det prinsipp at en person bare kan være gift, eller leve i formelt partnerskap, med én annen person av gangen.
Polygami betyr flergifte og omfatter to ulike ekteskapsformer: mellom én mann og flere kvinner på en gang (polygyni), og én kvinne og flere menn samtidig (polyandri). Polygami er forbudt ved lov i Norge, men en legal ekteskapsform i noen kulturer.
Kilde: snl.no, Store Norske Leksikon på nett.
De fleste tror de har funnet den rette når løftene gis og ringen settes på fingeren.
De tror at de skal slå statistikken, den dystre statistikken som gir gifte par stadig dårligere prognoser for å holde løftet de gav hverandre foran venner og familie.
En forskning.no-leser undrer seg over dette, og sendte inn dette spørsmålet til Spør en forsker:
Mennesker blir jo stadig forskningsbevist som ikke monogame. Hvorfor bestreber vi å være monogame når vi egentlig ikke er det? Burde vi la være?
- Vi er monogame
- Det er ikke riktig å si at det er mye forskning som viser at vi ikke er monogame, sier Frode Thuen.
Thuen er professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen, og har familie og samliv som hovedforskningsfelt.
- Det finnes mye interessant forskning på dette feltet, men ikke noe som gir et klart svar på hva vi er fra naturens side. Da må vi i stedet se mer på kulturen i dag, mener professoren.
Vi mennesker er både kultur og natur, sier Thuen, og kulturen er økende monogam.
- Monogami strider heller ikke mot naturen vår, legger han til.
Mer til felles med polygame
På Psykologibloggen kan du finne en bloggserie om utroskap, som er skrevet av psykolog Hans Andreas Knutsen.
Han skriver at forskningslitteraturen gir indikasjoner på at vi har flere ting til felles med polygame arter enn med monogame. Blant annet trekker han frem at kvinnens skjulte eggløsning - det vil si at hun ikke har fysiske tegn på at hun har et egg klart til befrukting - er noe man ofte ser hos polygame arter.
Frode Thuen synes ikke at eggløsningseksempelet kan stå som bevis for polygam paringsnatur, og trekker fram små funn som tyder på at kvinner forandres litt på dette fruktbare punktet i menstruasjonssyklusen.
- Det er en liten overvekt som viser at det er biologiske faktorer som gjør seg gjeldende i valg av partnere.
Han trekker frem forskning som har vist at når kvinner har eggløsning er de mer var for lukter, og kan blant annet lukte seg frem til de mest attraktive mennene.
Annonse
- Kvinnene kan da velge de mest testosteronrike mennene, men det er likevel ikke sånn at alle kvinner gjør det, sier Thuen.
At kvinner kan lukte seg frem til mulige partnere ved eggløsning har forskning.no skrevet flere saker om tidligere.
Forskere fant for eksempel indikasjoner på at parforhold som ble innledet uten fokus på eggløsningsluktesansen hadde større sjanse for å vare livet ut:
Forskning viser noen polygame trekk hos mennesket. Professor Thuen har imidlertid et retorisk spørsmål som taler imot teorien om polygam menneskenatur:
- Hvorfor har vi utviklet sjalusi? Alle følelser har jo en funksjon. På samme måte som vi trenger frykt for å ikke skade oss trenger vi sjalusi for å verne oss mot at noen knabber partneren vår.
- Hvis vi var helt polygame fra naturens side, og kulturen presset oss til å være monogame, så ville vi jo ikke hatt behov for sjalusi, mener Thuen.
Utfordrende samliv
I fjor ble det inngått 23 100 ekteskap her i landet. Samtidig var det 10 200 ektepar som skilte seg, og 11 200 som ble separert, ifølge tall som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram denne uken.
Det var altså bare 1 700 flere par som satte ringen på fingeren, enn som tok den av.
Følelsen sjalusi strider med polygam natur, mener professor Frode Thuen. (Foto: Privat)
Skilsmissetallene har holdt seg uendret de siste fem årene. Det innleder det åpenbare spørsmålet: Hvis vi er monogame av natur, hvorfor blir vi ikke hos partneren vår?
Annonse
- Det er jo vanskelig å leve sammen, sier Thuen.
- Mange opplever at kjærligheten og tilknytningen forvinner underveis.
Han mener i tillegg at skilsmissetallene har mye med dagens kultur å gjøre.
En av tre skiller seg
- Vi lever i en kultur hvor det å skille seg er akseptabelt.
Thuen nevner at det også er et stort press i dag på å være lykkelig, få til mye og realisere seg selv, noe som putter et stort press på samlivet.
- Men det betyr ikke at vi ikke passer til å leve sammen. De fleste i vår kultur blir, enn så lenge, værende i ekteskapet, sier Thuen.
Rundt tretti prosent av gifte par går fra hverandre. Man leser ofte at tallet på skillsmisser er oppe i femti prosent, men det er fordi man gjerne tar utgangspunkt i en sannsynlig fremtidsberegning på denne typen statistikk, ifølge samlivsprofessoren.
- Det er ennå ingen puljer som har kommet over tretti prosent skilsmissetall, selv om det er flere nå enn før.
Det er også flere som velger samboerskap som samlivsform i dag, og ekteskapstrendene må ses i sammenheng med dette, forlarer SSB på sine nettsider.
Utroskap i fast fugleforhold
- Monogami og polygami er ikke noen absolutte størrelser fra naturen sin side, sier professor Thuen.
Annonse
Han forteller at menneskeheten i store deler av historien har organisert seg i monogame familieformer i de fleste kulturer, men det er samtidig også en del som har valgt å leve polygamt.
I dag er det imidlertid få kulturer som praktiserer polygami.
Thuen mener likevel at monogami ikke nødvendigvis innebærer at man aldri ser på andre enn sin ene kjære.
- Blant monogame arter i dyreriker finnes det mange eksempler på utroskap, sier han.
En gjeng med spurver har for eksempel fått forskere til å klø seg i hodet.
Psykologiblogger Knutsen synes ikke menneskers mulige polygame trekk er noen god unnskyldning for utroskap, og avslutter blogginnlegget sitt slik:
“Impulskontroll og den frie vilje gir oss mulighet å ta valget å knytte oss til en person for en livstid. Med andre ord vil ikke argumenter om at monogami er naturstridig holde om du blir tatt på fersken.”
Tryggere og likere
Forskning.no-leseren avslutter spørsmålet med en undring: Burde vi la være å etterstrebe en monogam livsstil?
Thuen synes ikke det.
- Monogami har mange fordeler, blant annet trygghet. Vi har behov for å knytte oss til noen. Det er mye som taler for at vi har hatt dette behovet helt siden menneskets begynnelse, sier forskeren.
I tillegg er likeverd noe de fleste av oss verdsetter i dag.
Annonse
- Likeverd mellom mann og kvinne finner du gjerne ikke i polygame samliv, ettersom det som oftest da er én mann med flere koner, sier Thuen.
Monogami gir også større likhet mellom menn, i motsetning til å ha en alfahann som bestemmer over alle.
Polygami for de sterkeste
- Det er bare de mest vellykkede og sterke mennene som nyter godt av en polygam holdning, mener professoren.
Monogami er derfor en måte å organisere reproduksjon som er mye mer i tråd med et sivilisert demokratisk system, synes han.
- Du trenger ikke studere polygame arter lenge før du ser at det ikke er enkelt å leve slik, legger han til.
- Problemene vi har i dagens samfunn ville ikke ha forsvunnet, snarere tvert imot.
Han forteller at blant mennesker som praktiserer ikke-monogam samlivsform, for eksempel i swingersmiljøer, har de fleste kvinnene veldig blandede følelser. Mange føler det er mot sin vilje.
- De fleste bokollektiv med fri sex som vokste frem på slutten av 60-tallet strandet jo. Det var mye sjalusi og vonde følelser.
Det er altså mange grunner til å holde seg til én partner.
Hvis du ønsker deg et monogamt liv, men føler deg dratt i utro retning, har forskning.no tidligere publisert en selvkontrollartikkel som muligens kan gi noen råd.
