Kvinner som har hyppig kontakt med arbeidsgiver på telefon og mail, føler mer uro knyttet til det enn menn. Skyldfølelse overfor familieforpliktelsene er hovedgrunnen, tror forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Først trodde vi at kvinner opplevde mer følelsesmessig uro på grunn av hyppig jobbkontakt fordi det forstyrret deres familieforpliktelser mer enn mannen, men det var ikke årsaken.
Det sier den ene forskeren bak studien, Paul Glavin, ved University of Toronto.
- Kvinnene klarte å sjonglere jobb og familie like godt som mennene, men de føler mer skyld som et resultat av at de blir kontaktet.
- Det er denne skylden som synes å være kjernen til de negative følelsene, sier Glavin i en pressemelding fra American Sociological Association.
Mye jobbkontakt - mer skyld
Forskerne brukte opplysninger fra en landsdekkende, amerikansk arbeidslivsundersøkelse. Deltakerne i den nye studien var i hovedsak gift og hadde barn, og levde i husholdninger med middels inntekt, der mannen tjente litt mer enn kvinnen.
De ble spurt hvor ofte de ble kontaktet på e-post, telefon eller sms, utenfor jobben.
Funnene tydet på at kvinnene som ofte ble kontaktet av sjefer, kolleger eller klienter, opplevde høyere nivå av psykisk uro.
Til sammenligning, opplevde ikke mennene de samme negative følelsene ved å være i slik tett kontakt med jobb utenom arbeidstiden, ifølge studien.
Gamle normer gjør seg gjeldende?
Studien tyder på at kvinnene følte skyld når de måtte håndtere jobbspørsmål hjemme, selv om det ikke forstyrret familielivet deres.
- Skyld synes å spille en vesentlig rolle når vi skal skille kvinners jobb-familie-opplevelse fra menns opplevelse, sier professor Scott Schieman, som jobber ved det samme universitetet.
Forskerne tror at gamle normer om kvinners rolle og forpliktelser i hjemmet kan være med på å utløse skyldfølelsen, selv om kvinner stadig blir mer sentrale som økonomiske forsørgere i huset.
- Disse kreftene kan føre til at noen kvinner dømmer sine egne prestasjoner i familien negativt, eller sette spørsmålstegn ved dem, når de håndterer jobb hjemme, sier Schieman, som leder en større studie som den nye er en del av.
Barn gir kjønnsforskjeller
- Det som slår meg som noe parallelt til skyldfølelsen som disse forskerne snakker om, er det vi har sett i vår forskning; følelsen av utilstrekkelighet som mange kvinner føler når de får barn, og både er dedikert til jobb og familie.
Det sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Sigtona Halrynjo.
Annonse
Hun og forskerkollega Selma Therese Lyng har undersøkt på hvordan kvinnelige sivilingeniører, jurister og siviløkonomer opplever at det å få barn påvirker forholdet til jobben.
- Det har vært en oppfatning om at kvinner enten er familieorienterte eller jobborienterte, men det en tredje tilnærming som vi og andre har undersøkt – alle de kvinnene som er veldig dedikert til jobben, men som møter en utfordring når de får familie, sier Halrynjo.
Mer skyldfølelse med barn?
Om skyldfølelsen de amerikanske forskerne snakker om, dermed vil være mer tilstede hos kvinner med barn, enn hos de uten, synes hun det er vanskelig å si noe sikkert om.
- Jeg har ikke forsket direkte på dette, men jeg finner at kvinner uten barn realiserer karriere på lik linje med menn uten barn. De slipper å håndtere konkurrerende krav og idealer til å være en dedikert arbeidstaker og en dedikert mor, sier Halrynjo.
Gjennom et helt år i fødselspermisjon, blir også jobbdedikerte kvinner mer opptatt av familie.
Det handler om et nytt, stort ansvar, men også om mening, tilhørighet og nytt livsinnhold , ifølge Halrynjo.
- Så skal de igjen tilbake i jobben og håndtere både krav til jobbdedikasjon, men også det høye nivået av familiededikasjon. Det som går da igjen er at mange opplever seg utilstrekkelige, sier hun.
Skyld med høy list
Skyldfølelsen kan kanskje slå inn når lista legges høyt både i forhold til familie og jobb, tror hun.
- Det typiske vi har sett i Norge, er at kvinner trapper ned på jobb for å slippe å oppleve denne utilstrekkeligheten, sier hun.
Annonse
- Idealene og ønskene om å dele ansvaret likt er der, men så lenge man fortsatt fordeler det såpass skjevt, og kvinner opplever seg som uerstattelige i hjemmet, vil vi ha ulike betingelser for å delta i arbeidslivet, sier hun.