Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Her i Norge har vi forsket mest på antibiotikaresistens hos de matproduserende dyrene. Nå retter forskerne oppmerksomheten mot hunder. (Foto: Nalaphotos / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere frykter hunder tar med seg farlig smitte fra utenlandsferie

Selv om du følger alle regler for vaksiner, er det ingen garanti for at hunden ikke blir smittet av sykdom eller får med seg resistente bakterier hjem fra ferien.

Publisert

I senere år har det blitt enklere å ta med kjæledeggen på ferie over landegrenser i Europa. Karanteneopphold for hund er ikke lenger nødvendig, så sant vaksinering og dyrepass er i orden, noe som har ført til en økning av ferierende hunder. Mange fristes også til å importere dyr til Norge.

Fra før vi vet vi imidlertid at import av hunder, spesielt av gatehunder med en ukjent forhistorie, kan ha med seg smitte vi ikke ønsker i Norge. Det kan være sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker, som rabies, eller bakterier som er resistente mot antibiotika. Derfor kom det en innstramming i regelverket i 2018 for å stanse import av gatehunder til Norge.

EU-pass for kjæledyr stiller i dag krav om rabiesvaksine og behandling mot revens dvergbendelorm. Men mange potensielle sykdommer og parasitter dekkes ikke opp av de generelle reisekravene for innførsel i det europeiske regelverket.

Selv om du følger reglene for vaksiner for hunder før du tar med Fido på ferie, er det altså en risiko for at han kan bli smittet av sykdommer, eller bli bærer av antibiotikaresistente bakterier som kan smitte over til mennesker. Eksempler på slik smitte er tarmbakterier som resistente enterokokker eller E. coli, Salmonella-bakterier og resistente gule stafylokokker (MRSA). Sistnevnte er svært utbredt i Europa.

Vår tids største helsetrussel

Yngvild Wasteson, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen. (Foto: Gisle Bjørneby/ NMBU)

Yngvild Wasteson, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen, understreker at antibiotikaresistens er en av vår tids største helsetrusler.

– All moderne medisin er egentlig avhengig av at vi kan bruke antibiotika - ikke bare infeksjonsmedisinen. I dag er resistens mot antibiotika hos sykdomsfremkallende bakterier et alvorlig og økende problem. Frykten er at mennesker skal dø fordi medisinen ikke lenger virker, sier Wasteson.

Å reise til land med høyere nivå av antibiotikaresistente bakterier er en dokumentert risikofaktor for mennesker.

– Det er i prinsippet ikke noe som skulle tilsi at det er annerledes for hunder, selv om vi vel ikke har noen vitenskapelig dokumentasjon på dette foreløpig. Det er gjort lite forskning på dette både i Norge og i andre land, sier professoren.

Forsket på hunder som ankom Gardermoen

Nylig utførte derfor forskere en pilotstudie på ferierende og importerte hunder på Gardermoen i samarbeid med Mattilsynet, politi og tollvesen.

Målet var å undersøke om disse i større grad er bærere av meticillinresistente stafylokokker (MRSA og MRSP), som er resistente mot en stor gruppe antibiotika – inkludert penicillin. Slike bakterier kan potensielt smitte til mennesker, selv om det ikke er så vanlig. Hos mennesker med svekket helse kan MRSA forårsake alvorlige infeksjoner og har derfor blitt kalt «dødsmikroben».

– Når det gjelder antibiotikaresistens, har det vært mest forskning på de matproduserende dyrene her i Norge. Men det begynner nå å komme større fokus på hund, sier Marte Fergestad, doktorgradsstipendiat ved NMBU.

Hun har ledet pilotstudien i samarbeid med veterinær- og forskerlinjestudent Nina Askim Vatne.

Grunnen til økt fokus er ifølge Fergestad at vi lever tett med hunden, og det er viktig å vite hva hundene blir syke av eller er bærere av.

Undersøkte 70 hunder

– I denne pilotstudien fant vi ikke reisende hunder som var bærere av meticillinresistente stafylokokker, selv om mange er bærere av stafylokokker uten meticillinresistens, sier Fergestad.

Men hun sier at dette var en forskerlinje-studentoppgave basert på rundt 70 hunder, og et prosjekt med tids- og ressursbegrensninger. En større studie på en annen tid av året, for eksempel i sommerferien, ville være nyttig for å kunne kartlegge grundigere, sier hun.

– Dette var jo et pilotprosjekt, og i et større materiale kan det tenkes at resultatene vil ligne mer på det man ser i humane studier, tror Fergestad.

Hun påpeker at mange hudinfeksjoner oppstår på grunn av stafylokokker og at det er relativt vanlig.

– Det kan være del av normalfloraen, men det blir et problem når det blir en infeksjon med en slik stafylokokk, fordi dette kan føre til at det blir vanskeligere å behandle infeksjonen. Det er viktig å tenke smittevern aller først når man har en hund i en sånn situasjon, slik at det ikke spres videre til andre.

Meldeplikt fra 1. juni

Fra 1. juni ble forekomst av mange antibiotikaresistente bakterier, blant annet MRSA og MRSP, meldepliktig hos alle dyr.

– Det betyr at dersom slike bakterier påvises hos veterinær, vil Mattilsynet bli informert og det vil bli mulig å få en bedre oversikt, sier Yngvild Wasteson, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen.

I 2015 gjorde Veterinærinstituttet en undersøkelse hvor de fant at 2,6 prosent av friske hunder var bærere av MRSP.

Wasteson forklarer at å få inn en hund med hudinfeksjoner, en komplisert problemstilling for veterinærer.

– Det er flott at Smådyrpraktiserende veterinærers forening nå har satt dette på dagsorden og har tatt initiativ til en kampanje for å bidra til redusert og korrekt antibiotikabruk ved behandling av hudlidelser hos hund, sier hun.

Norge best i klassen

Globalt har overforbruk av antibiotika til dyr har ført til en utvikling av mer aggressive mikroorganismer. I dag brukes omtrent 80 prosent av all antibiotika globalt til husdyr i industriell husdyrproduksjon.

– I denne sammenhengen er det kjekt å være norsk, da vi er best i klassen. I Norge går 85 prosent av all antibiotikabruk til mennesker, påpeker Wasteson.

Land som Spania, Italia og Kypros er blant verstingene i Europa når det gjelder høyt antibiotikabruk i husdyrproduksjon. Men også her hjemme dukker det opp bakterier med resistensmønster som ikke er observert tidligere, og dette settes ofte i sammenheng med internasjonal aktivitet.

Resistente bakterier kjenner nemlig ingen landegrenser og forflytter seg gjennom internasjonal trafikk av mennesker, dyr og mat.

– Dyrehelse og folkehelse kan være en og samme sak i mange tilfeller, spesielt når det gjelder infeksjonssykdommer og antibiotikaresistens. Derfor trenger vi å jobbe ut fra en helse-tilnærming, hvor man ser på sammenhengen mellom folkehelse, dyrehelse og miljøhelse og jobber på tvers av sektorer, for å møte disse utfordringene, avslutter Wasteson.

Å reise med hund

  • Hunder som tas med på reise til Norge skal være merket med tatovering eller microchip. Hvis dyrene er merket etter 3. juli 2011, er det kun microchip som gjelder.
  • Dyrene må som regel være vaksinert mot rabies. Unntaket er dyr som kun reiser mellom Norge og Sverige. Dersom dyrene kommer fra land utenfor EU/EØS må de i tillegg ha gjennomgått en test som viser at vaksinasjonen har gitt dem tilfredsstillende beskyttelse mot sykdommen. Testen kreves ikke hvis dyrene kommer fra land der rabiessituasjonen regnes som like god som i EU/EØS, såkalte listeførte tredjeland.
  • Hunder må som regel være behandlet mot revens dvergbendelorm. Unntaket er hvis de kommer direkte fra visse EU/EØS-land som regnes som fri for denne parasitten.
  • Dyrene skal som regel følges av pass hvis de kommer fra EU-/EØS-land eller helsesertifikat hvis de kommer fra andre land, men her er det også noen unntak.

Kilde: Tolldirektoratet.

Powered by Labrador CMS