Annonse
De mest grunnleggende spørsmålene om hundens forhistorie er fortsatt ubesvart. Hvor stammer våre firbeinte venner fra, og når ble de menneskets allierte? (Foto: Shutterstock, Scanpix)

Nye funn om hundens opprinnelse

Ble hunden første gang gjort til husdyr i Sørøst-Asia eller i Europa? En ny studie utfordrer tidligere forskning. 

Publisert

En ny studie har kartlagt forhistorien til menneskets beste venn ved hjelp av DNA.

Forskerne konkluderte i denne studien med at våre firbeinte venner stammer fra en sørøstasiatisk ulveflokk som levde for om lag 33 000 år siden. Det var først 15 000 år senere hundene spredte seg til resten av verden og ble husdyr, mener de.

Enkelte av hundene nådde 5000 år senere til Europa. Andre vendte tilbake til Asia, til det nordlige Kina, hvor de for 10 500 år siden var en del av den andre migrasjonsbølgen, til Sibir og Nord-Amerika.

Men funnene er ikke helt ukontroversielle. 

Hvor og når ulven første gang ble til et husdyr, er noe som har blitt diskutert intenst de siste ti årene. De nyeste forskningsresultatene utfordrer ideen om at hunden ble domestisert i Europa eller Midtøsten.

– I løpet av de siste ti årene har mange forskere hevdet at hunden kom fra Europa eller Midtøsten, forklarer Peter Savolainen, som er førsteamanuensis i evolusjonær genetikk ved KTH-Skolen for Bioteknologi i Sverige. Han er en av forskerne bak den nye studien studien som rokker ved oppfatningene til flere andre forskere.

– I 2009 publiserte vi forskning basert på mitokondrie-DNA. Det tydet på at hunden stammer fra Sørøst-Asia. Nå har vi sekvensert hele hundegenom fra mange steder i verden, og resultatene er entydige. Hunder har sitt opphav i Sørøst-Asia for om lag 33 000 år siden, sier Savolainen.

Den nye studien publiserte han og kollegene nylig i tidsskriftet Nature.

Kontrovers over motstridende studier

Savolainen og kollegene hans har sekvensert 46 genomer fra hunder fra Asia og resten av verden.

– Det nye er at vi har sekvensert hele genomer, og at prøvene dekker større deler av verden enn tidligere. Jeg er nå 95 prosent sikker på dette er riktig, forklarer Savolainen.

Ifølge Savolainen har tidligere studier hatt for få prøver fra Sørøst-Asia.

– Andre studier hadde med prøver fra områder i nærheten, for eksempel fra Nepal, men ingen fra selve regionen, forteller Savolainen.

Men ikke alle forskere er helt overbevist.

Kollega: Imponert, men ikke overbevist

Olaf Thalmann fra Universitetet i Uppsala var hovedforfatter for en artikkel i tidsskriftet Science i 2013. Her ble Europa pekt ut som opprinnelsesstedet.

Han beskriver den nye studien som imponerende, men han er fortsatt ikke overbevist.

– Studien bruker et veldig imponerende datasett og avanserte analyser. Men jeg er fortsatt skeptisk, forklarer Thalmann.

Han tviler på om prøvene er representative.

– Det er ganske overraskende å se distribusjonen av prøver fra opprinnelige hunderaser. Det er en fra i Afrika, mens resten av hunderasene er fra Kina, forklarer Thalmann. Han utdyper:

– Hele argumentasjonen er basert på at de opprinnelige hunderasene i Kina er mest mangfoldige.

Savolainen er uenig.

– Vi har prøveemner fra hele verden, bare 25 prosent stammer fra Sørøst-Asia. Likevel vil det være en fordel med flere prøver. Det arbeider vi med nå, forklarer Savolainen.

Thalmann påpeker også at det er fossile funn av hunder i Europa allerede for 12 000 til 14 000 år siden, altså før det foreslåtte ankomsttidspunktet for 10 000 år siden.

Men ifølge Savolainen utelukker ikke de to hypotesene hverandre. Han forklarer at usikkerheten for begge datoene er store.

Forhistorisk DNA er løsningen

Ifølge Thalmann gjør hundens lange forhistorie, full av krysning og kunstig utvalg, det problematisk å bruke dagens hundegener til å utlede hvor hunden stammer fra.

Forskerne trenger tilgang til forhistorisk hunde-DNA.

– Jeg tror ikke mysteriet er løst. Vi trenger forhistorisk DNA for å vite det med sikkerhet, uttaler Thalmann.

Professor Greger Larson, leder av det paleogenetiske og bioarkeologiske nettverket ved University of Oxford, er helt enig. Larson deltok ikke i den nye forskningen, men han studerer også forhistorisk DNA.

– Det er fantastisk å se alle de nye studiene om hundens domestisering med enda større datasett og enda mer avanserte analyser, skriver han i en e-post til ScienceNordic.

– Men det er fortsatt bare DNA fra dagens hunder, og derfor blir konklusjonene usikre.

Referanser:

G. Wang mfl: Out of southern East Asia: the natural history of domestic dogs across the worldNature, 15. desember 2015.

O. Thalmann mfl: Complete Mitochondrial Genomes of Ancient Canids Suggest a European Origin of Domestic Dogs. Science, 15. november 2013.

 

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på ScienceNordic.

Oversatt av Stephanie Lammers-Clark og Lars Nygaard. 

Powered by Labrador CMS