Rundt 1030 ble Norge offisielt et kristent land. Men vanlige folk begynte ikke å markere påsken med en gang, ifølge Merete Thomassen, førsteamanuensis i liturgikk ved Universitetet i Oslo.

– Det tok tid før det rislet ned til allmennheten. Det tok nok mellom 50 og 100 år, sier hun til forskning.no.

Påsken er nevnt i sagaene om de tidligste kristningskongene, Olav Tryggvason og Olav den hellige, som regjerte på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet, ifølge Herleik Baklid, førsteamanuensis ved Institutt for kultur, religion og samfunnsfag på Universitetet i Sørøst-Norge.

Ubesvarte spørsmål

– I en lov fra om lag 1270 står påskedagen som en helligdag, forteller Baklid. – Jeg regner med at man da markerte påsken.

Forskerne har ikke klart å finne nøyaktige svar på når påsken ble helligdager i Norge.

– Det er mange ubesvarte spørsmål om påskeskikkene i tidlige år, sier Baklid.

– Men vi var katolske, og den katolske kirken pleide å dramatisere bibelhistorien.

Det finnes ikke belegg fra Norge, men fra andre land, for at Jesu gravlegging ble dramatisert på langfredag, ifølge Baklid.

Nasjonalmuseene i København og Helsingfors har etterligninger av graver og og figurer som etterligner Kristus med sår på.

– Og så skulle de gjøre knefall for korset. Og derfra har vi uttrykket «å krype til korset», sier han.

Fra fyll til faste

– Gamle, kristne høytider knyttet seg opp mot gamle tradisjoner, sier Merete Thomassen. Hun trekker frem julen som et eksempel. Før kristendommen satte sitt preg på julen, var den en norrøn solfest - et midtvintersblot.

– Det er sannsynlig at vikingene hadde vårfester og fruktbarhetsfester, sier Thomassen.

Vikingfestene innebar mye øl og fyll, samt enorme mengder svinekjøtt. Vikingene sparte ikke på noe. Påsken står i sterk kontrast. Hvordan fikk man i det hele tatt overbevist hedningene om bytte ut feiringene sine?

– På slutten av 900-tallet sørget Olav Tryggvason for at bloting og andre norrøne høytider skulle opphøre. Og så innførte han nye høytider, blant annet påske, forteller Herleik Baklid.

Jesus solgt inn som krigerskikkelse?

For å få hedningene til å legge om til feiring i kristen stil, måtte de kanskje få noen historier som appellerte. For ikke alt ved Jesus var like lett å selge inn.

– Skam og ære stod sterkt blant vikingene. Du skal ikke tilgi. Tilgivelse mente vikingene var noen bleike greier, sier Thomassen.

Men andre deler av historien passet bedre.

– Jesu død og oppstandelse hadde nok større appell til folk flest. En triumferende krigerskikkelse som går seirende ut av dødsriket, passer for krigere, sier hun.

Kristningen av Norge skjedde delvis ved at irske munker kom til landet og viste hardhausene nestekjærlighet, og ga dem omsorg og helsehjelp. Det tror Thomassen gjorde inntrykk.

Og når først påskehøytiden var blitt innført i Norge, ble den tatt veldig seriøst.

Skulle lide med Jesus

– I middelalderen var langfredag en markering av sorg og bot. Kirken markerte Jesu korsfestelse, forklarer Baklid.

I noen land blir mennesker korsfestet frivillig for å lide med Jesus i påsken. Man vet ikke om noe slikt har funnet sted i Norge, men nordmenn har lidd med Jesus på andre måter.

Herleik Baklid trenger ikke å se lenger enn til sin egen gård for å finne eksempler. Der var det tradisjon for blodslit på langfredag.

– Jeg vet at de på min gård så sent som på begynnelsen av 1900-tallet vasket fjøset, fordi de skulle gjøre tungt og uvant arbeid. De skulle lide med Kristus den dagen. Denne tradisjonen mener jeg har røtter helt tilbake til middelalderen.

I en bok som heter «Gamalt or Setesdal» skriver forfatter Johannes Skar om lignende skikker på langfredag, påpeker Baklid.

Mennene gikk ut med sand i skoene på de verste veiene i skogen, og de gikk så blodspruten sto. Og kvinnene skulle vaske loftene.

Baklids grandtante fortalte ham om en mann som dro til skogs for å hugge tømmer langfredag, fordi han skulle lide litt.

– Det er en slags identifisering med Kristi lidelse, sier han.

Slutt på fastingen

Faste var en viktig del av den norske påsken.

– I fastetida, som er de førti dagene før påske, spiste man enkelt, sier Thomassen.

Nå er det langt mellom kristne som praktiserer fasting av religiøse grunner.

– Nå har påsken blitt en kosetid - og slik var det ikke for 100 år siden, sier hun.

Påsken har fått en ny mening for folk i Norge, ifølge Baklid.

– Påsken har blitt et avbrekk

– For det første hadde nok påsken en sterkere stilling før i tiden, sier han.

Fortellingen om at Jesus døde for folks synder betydde mer for folk, både sorgen og alvoret, men også gleden over oppstandelsen første påskedag.

Nå er det religiøse tonet ned.

– Påsken har nok blitt mer et avbrekk fra arbeidslivet. Det handler litt mer om ferie, sier Baklid.

Men kirken og gudstjenester har fortsatt en viktig plass i mange nordmenns påske.

– Kirken følger etter hyttefolk som er på fjellet, sier Baklid.

Metallet i kirkeklokkene ble byttet ut med treverk

Uken før påske kalles for den stille uke. Før i tiden var det dager til alvor og ettertanke. Folk skulle ta innover seg at Jesus var på vei til sin lidelse.

I middelalderen dempet man kirkeklokkene i den stille uken. Det skulle ikke være så mye lyd, ifølge Baklid.

Mandag, tirsdag og onsdag i den stille uken var hverdager før som nå.

– Men folk skulle jobbe så lite som mulig. De skulle faste og kun spise mager mat, sier Thomassen.

På skjærtorsdag begynner påskehøytiden.

– Skjærtorsdag kommer fra norrønt – skira – og betyr å rense. Jesus vasket disiplenes føtter. Det var obligatorisk med nattverd og gudstjeneste, sier hun.

Langfredag var og er den viktigste dagen for kristne.

– På langfredag dør Jesus. Det er den ene dagen hvor Gud er død. I gudstjenestene brukes ikke musikk og kirkeklokker, sier Thomassen.

– Det er ingen lys tent, men det kan bli lagt fem roser på alteret for å markere Jesu fem sår. Og det er den eneste dagen i Norge der presten kan bruke sort, forteller hun.

Gudstjeneste på nattestid

Etter at Norge ble kristent, ble det vanlig å feire påskenatten. Ifølge Bibelen var det da tre kvinner kom til Jesu grav for å salve liket.

Ved soloppgang skulle det holdes gudstjeneste. Da skulle også nye kristne – voksne mennesker – bli døpt, forteller Thomassen. Barnedåpen var nemlig ikke innført enda.

Under reformasjonen på 1530-tallet forsvant tradisjonen med gudstjeneste ved soloppgang. Det var rett og slett ikke gjennomførbart i Norge, der folk gjerne hadde lange avstander til kirken og dermed måtte reise midt på natta.

Da ble gudstjenesten på første påskedag den viktigste. Hele familien måtte gå i kirken, og de vasket seg fra innerst til ytterst. Nattverd var obligatorisk, ifølge Thomassen.

Ei bøtte vann i senga

Det fantes også mer verdslige påskeskikker.

– Det forekom at guttene tidlig på morgenen langfredag gikk og helte en bøtte med kaldt vann i senga til jentene. Den skikken ble nok ikke ansett som så veldig trivelig, sier Baklid.

Bakgrunnen for skikken er ikke kjent, det kan ha vært mest for moro. Og så kan det vært en måte for guttene å nærme seg jentene.

– Men det var jo ikke akkurat den beste måten å bli kjæreste på. Det var ingen god date, tror jeg.

Tradisjonene lever videre

Og selv om påsken i dag handler mer om ferie enn Jesu lidelse, er det mange som følger gamle tradisjoner med gudstjeneste og nattverd.

Og i nyere tid har dessuten en gammel tradisjon våknet til liv igjen. Påskenatt-gudstjenesten, som ble borte med reformasjonen, er tilbake. Det startet i Gamle Aker kirke for noen tiår siden, forteller Thomassen. Etter det har flere og flere tatt til seg den gamle tradisjonen.

Og selve ordet påske lever godt videre. Det stammer fra den jødiske høytiden pesach, som betyr «å gå forbi» på hebraisk.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Les også:

Påsken er mye eldre enn Jesus