Dagen i dag er «en av kirkens eldste høytidsdager», skriver Den norske kirke på nettsidene sine.

Opprinnelig handlet denne dagen om det samme som julaften: en markering av Jesu fødsel.

Den forsvant fra Norge som offisiell høytidsdag for flere hundre år siden. Kanskje den kommer tilbake?

LES OGSÅ

Hva spiste de i jula 1942?

Offisiell høytidsdag frem til 1770

Har du ikke hørt om de hellige tre konger før, kjenner du dem kanskje bedre som de tre vise menn, som hadde gull, røkelse og myrra med til Jesusbarnet.

Det skal sies at man ikke vet sikkert om de var tre – men de tre gavene tyder på det, skriver Store norske leksikon.

Frem til 1770 var dagen faktisk en offisiell høytidsdag også i Norge. Da bestemte myndighetene seg for å kutte ned på antallet høytidsdager.

Trettende dag jul, 6. januar, feires Hellige tre kongers dag i katolske og protestantiske kirker. Men påvirkning fra en globalisert verden ser ut til å gitt nordmenn en idé om å ta dagen tilbake.

Markeres i katolske land

– Jeg ser at flere og flere folk jeg kjenner, markerer dagen med et trearmet lys – hellige tre kongers lys, forteller liturgiker Merete Thomassen ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Det gjør hun selv. Og hun inviterer iblant til den tradisjonsrike hellige tre kongers kake – galette des rois på fransk. Frankrike er et av landene som markerer dagen.

– Der har dagen fortsatt å leve i folkelige tradisjoner. Og nordmenn har fått øynene opp for det gjennom det flerkulturelle samfunnet.

Dagen i dag markerer slutten på julehøytiden i katolske land. Mange begynner også å pakke ned jula her hjemme.

Men hvorfor hadde disse tre kongene så mye å si?

Et inkluderende symbol

«I kristen tradisjon representerer de hellige tre konger fremmede folkeslags og kanskje også visdommens hyllest av Jesus», skriver Store norske leksikon.

De hellige tre konger var ikke jøder. Det at noen av de aller første som kom for å tilbe Jesus ikke var jøder, fikk en stor betydning for den tidligste kirken, ifølge Den norske kirke.

De hellige tre konger ble dermed et viktig symbol på inkludering:

«Her hadde man en fortelling som gjorde det tydelig at Det gamle testamentes Gud – Israels Gud – hadde sendt sin sønn til alle folkeslag, ikke bare til jødene. Dette viser at budskapet om Jesus gjelder alle uansett nasjonalitet, status og rang», skriver Den norske kirke.

Den opprinnelige julaften

– Dagen er egentlig den gamle julaften, ifølge juliansk kalender, fra tida før vi gikk over til gregoriansk kalender, sier Thomassen.

Det skjedde i år 1700.

Da ble Jesu fødselsdag flyttet til 25. desember, og den 6. januar ble knyttet til de hellige tre konger.

LES OGSÅ

Fant unik vikinggrav midt i Oslo