En varm sommerdag surrer et lite insekt rundt hodet til et barn. Lynkjapt lander den på toppen av barnehodet og limer fast en klynge egg til et hår.

Etter noen dager klekkes eggene. Ut kommer mikroskopiske larver som borer seg inn under huden. I ukene som følger vokser larvene og vandrer rundt under huden på barnet. Det oppstår hevelser i ansiktet, betennelser og ubehag. I verste fall kan synet bli skadet.

Dette er ikke en beskrivelse av en eksotisk tropeinfeksjon, men en sykdomstilstand fra hjemlige Norge. I fjor ble 17 tilfeller av parasitter fra insektet reinbrems rapportert på barn og voksne i Finnmark.

- Det som karakteriserer sykdommen er at pasienter får hevelser i ansiktsregionen, særlig i pannen og ved øyet. Hevelsene kan bli borte i løpet av dager eller timer for så å dukke opp igjen et annet sted, sier overlege Kristian Fossen ved øyeavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Ikke første gang

- Tidligere var dette en veldig sjelden tilstand. Så har det tydeligvis skjedd noe i høst, sier Fossen til forskning.no.

Reinparasitten utløser et uvanlig samarbeid mellom insektforskere, eksperter på veterinærmedisin, barneleger og øyeleger. Alle bidrar fra sine fagfelt.

Utbruddet i Finnmark i fjor er større enn man har sett tidligere, men det er ikke første gang parasitten infiserer mennesker.

I en ny rapport i tidsskriftet Emerging Infectious Diseases beskriver forskere fra Norge, Sverige, Italia og Spania sju tilfeller fra Skandinavia. Alle disse skjedde før det siste utbruddet i Finnmark.

Ligner på en humle

Professor Arne Claus Nilssen ved Tromsø Museum ble første gang interessert i den svarte og gule flua tidlig på 1980-tallet.

• Les også: Malaria rammer hardere i kjøligere områder

Den bærer det latinske navnet Hypoderma tarandi og er en av to arter brems som har spesialisert seg på reinsdyr.

- De er jo flotte å se på egentlig. De ligner mye på en humle, sier Nilssen.

Byller

Insekteksperten er rask med å legge til at larvene til reinbremsen ikke er så appetittvekkende der de snylter på andre organismer.

I det første stadiet borer larvene seg inn i huden på reinsdyra. Da er de mindre enn én millimeter lange.

- I seinere stadier utvikler de seg til store larver som blir synlige som byller utenpå huden når vi har kommet til ettervinteren. Noen rein kan ha flere hundre slike, forteller professoren.

Utpå vårparten sier larven takk og farvel til verten og faller ned på bakken. Der omdanner den seg til en puppe og deretter en voksen flue som kan fortsette kretsløpet og legge nye egg.

Tar feil

Det er på varme sommerdager reinbremsen svermer rundt reinsdyra, som reagerer med forsøk på å riste fluene unna eller løpe vekk.

Insektplagen er en viktig årsak til at reinen trekker opp i høyden eller mot snøflekker når seinsommeren er på det varmeste.

• Les også: Småkrypenes skrekkabinett

Reinbremsen har tilpasset seg et liv som parasitt hos reinsdyr. Når flua legger egg på mennesker, er dette antagelig ikke etter planen.

- De flyr rundt på jakt etter rein, men tar feil noen ganger, sier Nilssen og påpeker at mennesker ikke er noen ideell vert for reinbremsen.

Hos mennesker har den små muligheter til å utvikle seg videre til voksen larve.

Blodprøve

Siden reinbrems er et stort problem for reindriftsnæringa har det lenge eksistert en test av blodprøver for rein som kan avsløre parasitten. Ved Norges veterinærhøgskoles Seksjon for arktisk veterinærmedisin i Tromsø har testen nå blitt modifisert for mennesker.

- Larven skiller ut et enzym som brukes når den beveger seg under huden. Enten det gjelder menneske eller reinsdyr reagerer kroppen på dette og lager et antistoff mot enzymet, sier førsteamanuensis Kjetil Åsbakk ved Veterinærhøgskolen.

Antistoffet fanges opp av testen. Ved hjelp av en blodprøve kan man dermed raskt fastslå om en pasient har eller har hatt parasitter i kroppen.

Testen ble utviklet i forbindelse med at en ti år gammel gutt ble infisert i Sverige i 2009.

Denne testen kom godt med da antallet tilfeller av mistanke om reinbrems på barn plutselig skjøt i været i Finnmark i fjor høst.

Kan ramme synet

- Blodprøven er veldig nyttig, sier UNN-overlegen Kristian Fossen.

Utsiktene for de som rammes er gode når pasientene først får en riktig diagnose. De behandles med antiparasittmedisin. Dette tar livet av larvene.

Om man er for seint ute, kan imidlertid larvene borer seg inn i øynene på pasienten og skade synet. Fossen sier at det finnes flere eksempler på at larver har kommet seg inn i selve øyeeplet.

Larvene ser de ut til å like de bakre delene av øyet der netthinnen sitter. Der kan de forårsake kraftige betennelser.

Fossen opererte for fire år siden en reinbremslarve ut fra øyet til en pasient. Operasjonen var vellykket og pasienten har i dag et godt syn på øyet. Larven gikk direkte til Nilssen på Tromsø Museum mens den ennå var levende.

Uvanlig utbrudd

16 barn og én voksen ble rammet av reinbremsen i Finnmark i fjor. Sykehuslegene Andreas Skogen og Jørgen Landehag i Hammerfest sier at det har gått bra med samtlige.

Det er ikke kjent fra noe sted tidligere at så mange rammes på en gang. Årsaken kan rett og slett være at legene har blitt flinkere til å finne riktig diagnose.

- Vi tror at det har vært en del tilfeller tidligere som ikke har fått diagnose, sier Andreas Skogen.

Kanskje er det hvert år tilfeller av uforklarlige hevelser som oppstår og går over av seg selv og som egentlig skyldes parasitten.

- Vi tror at vi har funnet ”bunnen av isfjellet”, legger Jørgen Landehag til.

Ingen av barna som ble rammet i Finnmark i fjor var i fare for å miste synet.

Viktig diagnose

Skogen sier at det var viktig for familiene å finne riktig diagnose.

Noen gikk gjennom feil behandling med allergimedisin og antibiotika før man fant ut hva tilstanden skyldtes. Se en mors beskrivelse på NRK Sápmis hjemmesider.

- Foreløpig vet vi ikke hvorfor det er barn som er mest utsatt, sier Landehag.

Årsakene kan være tynnere hud eller at barn er lavere og nærmere bakken. Eller det kan ha noe med immunforsvaret til barn å gjøre.

Det er mange uløste spørsmål, og utbruddet i fjor vil bli tema for videre forskning. På barneavdelingen ved sykehuset i Hammerfest har man nå bygd opp kompetanse på feltet.

Endret forståelse

Infeksjonslege og forsker Boris Kan ved Karolinska universitetssjukehuset i Stockholm er den som har ledet arbeidet med de nyeste studiene som er publisert i Norden.

Tidligere har man i hovedsak kjent til de virkelig alvorlige tilfellene da pasienter har stått i fare for å miste synet. De mindre alvorlige tilfellene har kanskje aldri fått en diagnose.

Tilfellene som Kan har studert i Sverige og de nye tilfellene som er behandlet på sykehuset i Hammerfest har snudd opp ned på dette.

- Det virker som om dette er et mye mer vanlig problem enn vi har trodd. Antagelig utgjør øyetilfellene bare en liten andel, sier Kan til forskning.no.

Lue beskytter

Et godt råd mot reinbrems er å bruke hodeplagg på den varmeste delen av sommeren da flua er mest aktiv. På tross av nærheten med dyra er det ikke kjent at reindriftsutøvere er særlig utsatt. Det kan skyldes at man har tradisjon for å dekke hodet.

• Les også: Nyttig kroppshår

Reinbremsen kan være aktiv i store områder i regioner der det er rein på sommerbeite.

Den finnes også hos villreinen i Sør-Norge. Man trenger ikke være nær reinsdyr for å bli infisert. En reinbrems kan tilbakelegge adskillige mil i løpet sin korte sesong på vingene.

Referanser:
Boris Kan, Kjetil Åsbakk, Kristian Fossen, Arne Nilssen, Rosario Panadero og Domenico Otranto: ”Reindeer Warble Fly-associated Human Myiasis, Scandinavia,” Emerging Infectious Diseases, vol. 19/no. 5, 2013.

Boris Kan, Carin Åsen, Kjetil Åsbakk og Thomas G. T. Jaenson: ”Misstänkta lusägg i pojkes hår avslöjade farlig parasit,” Läkartidningen, nummer 26, 29. juni 2010.

Boris Kan, Domenico Ontranto, Kristian Fossen og Kjetil Åsbakk: ”Dermal Swellings and Ocular Injury after Exposure to Reindeer,” New England Journal of Medicine, 20. desember 2012.