– Nesten alle i verden kan bestille omtrent hvilket tatoveringsblekk de vil på nett, sier kjemiprofessor Yolanda Hedberg.

Hun og det internasjonale forskningsteamet bak en studie publisert i Contact Dermatitis , gjorde nettopp det.

73 blekkprøver ble bestilt fra leverandører og på nett i Sverige. De ble deretter analysert for å se om ingredienslisten og informasjonen på produktene holdt mål sammenlignet med hva de faktisk inneholder. Ni av ti nådde ikke opp til bransjekravene, og de fleste inneholdt ikke det som sto på ingredienslista.

– Denne studien viser at tatoveringsblekk burde kontrolleres bedre, og forbrukere burde være mer forsiktige, sier Hedberg ifølge Medical Express.

Slapt i USA

Undersøkelsen fant at 93 prosent av blekkene ikke oppfyller kravene til innholdsinformasjon i Europa. Det manglet opplysninger som utløpsdato, partinummer, renhetsgrad og kontaktinformasjon til produsent. De potensielt skadelige metallene nikkel og krom ble funnet i alle blekkprøvene.

Det ble til og med påvist arsenikk, bly og kvikksølv i tre blekk.

20 av de 73 blekkprøvene ble kjøpt fra samme nettside. Til tross for at det var snakk om 20 ulike farger og ulikt blandingsforhold mellom ingrediensene, hadde alle likelydende ingrediensliste, som viste seg å være feilaktig.

Mange av tatoveringsblekkene er produsert i USA, der de er mye mer lemfeldige med bruken av allergener og giftige stoffer.

Nye fellesregler i EU

Norge og åtte andre land i EU/EØS har i dag egne, nasjonale tatoveringsregelverk. Norge var en av pådriverne bak et forslag til felles regelverk i EU for tatoveringsblekk som ble vedtatt i februar. De nye reglene vil tre i kraft fra 4. januar 2022, og inneholder også stoffer som ikke er regulert i dagens norske regelverk.

Flere tusen farlige kjemikalier som brukes i tatoveringer og permanent sminke, blir regulert i det nye regelverket.

Forskerne fant at når noe ikke sto oppført på innholdsoversikten, var det som oftest et pigment som var til utredning med tanke på forbud i Europa, eller som allerede er forbudt etter europeisk lov.

Styreleder Kari Kjelskau i bransjeforeningen Norsk Tattoounion er ikke overrasket over funnene i studien. De støtter regelverksendringer i et høringsutkast fra april , og skriver at de mange useriøse produsentene av tatoveringsfarger på markedet, gjør det viktig at dette reguleres.

Frykter undergrunnsmiljø

Samtidig understrekes Kjelskau at når noen av pigmentene fjernes og forbys, vil det bli vanskelig å lage enkelte fargenyanser. Norsk Tattoounion trekker fram at følgene av dette kan bli at folk heller kjøper farger på nett, produsert i land som ikke har samme regelverk som EU.

– Det vil bli tatovert i hjemmemiljø uten noen mulighet for kontroll eller sporing. Dette vil utgjøre en større fare for kunder i form av infeksjoner, blodsmitte og andre reaksjoner, sier hun.

Norske kunder kan også i større grad velge å tatovere seg i andre land, der de kan tilby fargene de vil ha. Mange av disse er land som ikke har samme krav til hygiene hos tatoveringsvirksomheten som i Norge.

– Det vil dermed bli en større risiko for at de som velger å tatovere seg i utlandet vil måtte få medisinsk behandling i Norge i ettertid, skriver forbundet videre.

Mer populært

Bakgrunnen for undersøkelsen er at permanente tatoveringer blir stadig mer populært i Europa, inkludert Norge, og Nord-Amerika, og at rapporterte tilfeller av bivirkninger som alvorlig, kronisk eksem har økt parallelt.

Ann Kristin Larsen, fungerende seksjonsleder i kjemikalieseksjonen i Miljødirektoratet sier at de hos dem ikke får mange henvendelser om farlige kjemikalier i tatoveringer og permanent sminke.

– Det er mulig flere kontakter Mattilsynet, som er ansvarlig for dagens regelverk, sier Larsen.

Virksomheter i Norge må følge regelverket og få nødvendig dokumentasjon fra leverandør/produsent, men det forutsetter at denne dokumentasjonen er korrekt. Mattilsynet er myndighet for forskriften som regulerer tatoveringsprodukter. Larsen sier den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa på lengre sikt forventes å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk.