Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Derfor er det så deilig å klø seg

En studie på mus viser at det å klø setter i gang responser i immunforsvaret. Men det betyr ikke at det bare er å klø i vei.

Forskere i USA har kanskje funnet noe av årsaken til at den menneskelige drivkraften til å klø er så sterk.

(Foto: New Africa / Shutterstock / NTB)

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 17.02.2025 - 00:01

Den følelsen. Når du ikke klarer å holde deg lenger og bare klør i vei på myggstikket.

Litt vondt kanskje, men veldig tilfredsstillende.

Det er deilig å klø seg. Og det er vanskelig å ikke gjøre det.

– For at denne adferden skal ha utviklet seg i mennesker, så tyder jo det på at den burde gi en slags fordel, sier hudforsker og immunolog Daniel Kaplan i en pressemelding.

Han er professor ved University of Pittsburgh og en av forskerne bak en ny studie om kløing.

For hvis det å klø er en dårlig ting for oss, hvorfor føles det da så godt?

For å finne ut av dette gjorde Kaplan og kollegaene et eksperiment på mus.

Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Science.

Mest lest

Å klø ga mer betennelse

Musene ble påført et stoff på ørene sine som fremkalte en allergisk reaksjon.

Noen mus var helt vanlige mus, som fikk klø seg så mye de ville.

En annen gruppe av musene, som også var vanlige mus, fikk en krage rundt halsen sånn at de ikke kom til ørene – de ville, men kunne ikke klø.

En tredje gruppe mus hadde forskerne manipulert slik at de ikke hadde nevroner som satte i gang klø-responsen.

Musene som klødde så mye de ville, fikk en heftigere betennelsesreaksjon enn musene som ikke klødde.

Å klø, gir altså mer betennelse enn å ikke klø.

Daniel Kaplan er professor i dermatologi og immunologi ved University of Pittsburgh i USA.

Beskyttet mot bakterier

Men så studerte forskerne nærmere hva som skjedde i huden til musene som fikk klø.

I den betente huden fant de at nervene hadde sendt ut et kraftig signalstoff som aktiverte mastceller, immunceller som gjerne trigger allergiske symptomer.

Fra før av vet vi at allergier trigger mastceller. Forskerne fant her at det å klø indirekte også trigger disse immuncellene.

At kløing var en nøkkelfaktor i utviklingen av betennelse, var litt overraskende, sier Kaplan til nyhetsmagasinet Nature.

Neste skritt i studien var å se på bakteriene på huden.

Musene ble sjekket en dag etter at de ble utsatt for det allergifremkallende stoffet. Da fant forskerne ut at de musene som hadde fått lov til å klø fritt, hadde mindre sannsynlighet for å ha bakterien gule stafylokokker på ørene sine enn musene som ikke hadde klødd. Gule stafylokokker kan forårsake hudinfeksjoner.

Det å klø kan altså kanskje beskytte mot bakterier. Som igjen kan være en forklaring til hvorfor det å klø i vei kan føles så godt.

En vanskelig drivkraft å stoppe

– Dette er en veldig kompleks nevroimmunologisk studie, sier Olav Sundnes.

Han er dermatolog og forsker ved avdeling for hudsykdommer ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

– Det vi driver med som hudleger er jo ellers stort sett å få pasienter til å stoppe å klø, fordi det er en utrolig vanskelig drivkraft å stoppe, sier han.

– Via en musestudie så viser disse forskerne kanskje noe av grunnen til hvorfor vi har utviklet denne drivkraften.

For å fjerne parasitter og gift

Den klassiske evolusjonære forklaringen på hvorfor vi klør, er at det kan beskytte oss mot parasitter eller andre skadelige gifter ved at vi fjerner disse med fingrene, forteller Sundnes.

For typiske kløende hudtilstander, som for eksempel atopisk eksem, så er teorien at kroppen setter i gang en overdreven og uhensiktsmessig immunrespons som egentlig er ment å bekjempe for eksempel parasitter.

– Forskerne her viser oss noe nytt. Det betyr ikke at det andre er feil, men at de har funnet enda en årsak til at mennesker har utviklet en kløerespons, sier Sundnes.

Det er stor forskjell på menneskehud og musehud, sier Sundnes.

– Samtidig er dette den eneste måten man kan finne ut av sånne mekanismer på, sier han.

– For de store konseptene er det nærliggende å tro at mange ting kan overføres. Og det er jo sånn vi har funnet frem til mye moderne medisin.

Kløe i seg selv er ikke bra

Forskerne selv understreker at det de har undersøkt er akutt kløe, ikke kronisk kløe.

Også Sundnes påpeker dette:

– Studien forklarer hvorfor det kan være nyttig for oss i en akuttreaksjon å klø, og her viser de noe som ingen har vist før. Men kløe i seg selv er ikke bra for hudsykdommer. Å klø en kort periode på noe som oppstår akutt kan kanskje være litt positivt, men langvarig kløe er negativt, sier han.

Musestudien egner seg ikke til å gi råd, presiserer Sundnes.

– Denne studien kan ikke si om en person bør klø seg eller ikke. Den sier noe om hvorfor vi har utvikle trangen til å klø, og hvorfor det kjennes godt.

– Jeg bruker mye av min jobb på å finne måter å få det til å ikke klø, sier Olav Sundnes som forsker på hudsykdommer ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Kan føre til behandling

Kaplan og kollegaene håper at den nye innsikten kanskje på sikt kan bidra til å utvikle behandling mot kløe.

De fant nemlig også at musene hadde ett sett nerver som sendte kløsignaler, og et annet sett nerver som svarte på kløingen med å øke betennelsen.

Hvis forskere kan finne behandling som retter seg mot disse nervene hver for seg, så kan de kanskje blokkere en, og aktivere den andre. Da kunne man kanskje få tilgang til immunfordelene ved en betennelse, men slippe den fæle kløen.

Fokus på midler mot kløing

Å finne midler mot kløing er et forskningsfelt i vinden, forteller Sundnes.

– Dette er noe mange kjente forskningsgrupper og legemiddelindustrien holder på med for tida, her er det et stort marked.

For det å klø er et av områdene i dermatologi – læren om huden – der vi har forstått lite og har lite behandling, ifølge hudforskeren.

Kløing er dessuten ikke én ting eller ett symptom. Det er mange forskjellige typer kløing.

Det du får tak i på apoteket er stort sett lokalbedøvende midler som demper nerveområdet. Noen allergitabletter, førstegenerasjons antihistaminer, kan også dempe kløe, men samtidig gjøre deg veldig trøtt, forteller Sundes.

– Vi har få medisiner som virker på nervene ved kløe, sier han.

– Men det skjer mye på den fronten nå.