Med våren kommer blomstrende blomster og trær. De som sliter med pollenallergi, merker kanskje symptomer som nysing, rennende nese og kløende øyne.

– Godt over én million nordmenn henter ut reseptbelagte allergimedisiner årlig, sier Anna Bistrup. Hun er seniorrådgiver for helsefag og samfunnskontakt i Norges Astma- og allergiforbundet (NAAF).

– Det er et veldig høyt tall, og vi ser at mange av disse er pollenallergikere, sier Bistrup.

Tallet inkluderer ikke dem som kjøper reseptfrie allergimedisiner.

For noen kan pollenallergi ha betydelig innvirkning på livskvaliteten deres. Men hvorfor er det slik at noen er allergiske mot pollen, mens andre ikke er det?

Immunsystemet tror pollen er farlig

Pollenallergi er den vanligste formen for allergi og gir symptomer særlig om våren og sommeren. Pollen i seg selv er ikke farlig, men det vet ikke immunforsvaret vårt.

– Når du er allergisk, overreagerer immunsystemet med å lage antistoffer mot noe som egentlig ikke er farlig. Immunsystemet ditt identifiserer allergenet som noe farlig, selv om det ikke er det, men setter i gang en «immunrespons», hvor det produseres blant annet histaminer. Dette er det som gir de allergiske symptomene sier Bistrup.

Det er også høyere risiko for å bli allergisk dersom én eller begge foreldrene er allergiske.

– Vi kan si at hvis ingen av foreldrene til et barn har en allergisk sykdom, så er sjansen for at barnet skal bli allergisk i underkant av 20 prosent. Hvis én av foreldrene er allergiske, så øker risikoen til 45 prosent. Er begge foreldrene allergiske, så er det 80 prosent sjanse for at barnet også blir allergisk, sier Steinsvåg.

– Er en livsstilssykdom

Overlege og professor Sverre Steinsvåg trekker også frem måten vi lever på som en faktor for at noen blir allergiske.

– Vi lever nå på en måte som gjør at vi i mye mindre grad utsettes for mikroorganismer, spesielt bakterier. Vi renser for eksempel vann, varmer opp melk og bruker antibiotika tidlig i livet. Slike faktorer gjør at vi ikke lenger utsettes for mikroorganismer og helt parallelt med det, så har allergiforekomsten økt, sier han.

På mange måter er derfor pollenallergi en livsstilssykdom, mener han. Vi har valgt å leve på en måte hvor bakterier i mindre grad er en del av livene våre.

les også

Nyser du av sola? Da har du achoo-syndromet

Mye tid innendørs påvirker allergi generelt

En annen faktor er at vi er mye mindre utendørs enn det vi var før.

– Nå foregår alt av aktiviteter, både lekser og lek, foran skjermer i mye større grad enn før. Konsekvensen av det er at vi er mye mer innendørs og inne i hus, og så utsettes vi for alt fra matvareallergener og pollenallergener til dyreallergener. Parallelt med det, så øker allergiforekomsten, sier Steinsvåg.

Han sier også at vi utsettes for mindre sol når vi er innendørs, og det kan gjøre at vi er mindre beskyttet mot allergi.

– D-vitaminer er veldig allergibeskyttende, så når vi ikke får sol, så får vi lite D-vitaminer, og vi beskyttes dermed mindre mot allergi, sier Steinsvåg.

Hver fjerde nordmann har pollenallergi

Rundt 25 prosent av Norges befolkning har pollenallergi, forteller Steinsvåg.

– Det er ikke noen forskjell når det kommer til kjønn, men dette er i typiske tilfeller en sykdom for litt eldre barn og unge voksne. Mange vil «vokse det av seg», men absolutt ikke alle. Vi ser også store pollenplager hos godt voksne mennesker, men det ser ut til å være et større problem for unge voksne, sier han.

De fleste pollenallergikere i Norge sliter med bjørk og gress. Bistrup sier at 20 prosent av dem som er allergiske mot bjørk, også reagerer på andre tretyper som or, hassel og salix.

Typiske symptomer på pollenallergi er rennende eller tett nese, kløe i øynene, røde og hovne øyne og kløe i munnen. Bistrup sier også at en del kan få allergisk astmareaksjon i pollensesongen, noe som skaper en reaksjon i lungene. I tillegg får mange vondt i hodet og føler seg syke.

De som er mest allergiske

Noen er mer allergiske enn andre. Bistrup sier at det er et helt spekter.

– Det er noen som bare klør litt og opplever at dette her går helt fint. Andre blir skikkelig dårlige og føler at allergien påvirker hverdagen deres under hele sesongen. Det er jo også folk som må reise til et annet sted i landet der det er mindre spredning, eller utenlands, for å få en pause fra de allergiske plagene, sier hun.

Det er finnes ingen enkel forklaring på hvorfor noen er mer allergiske enn andre, men Bistrup sier at det handler om deg, din kropp og ditt immunforsvar.

Kryssallergi og andre allergier

Hvis vi er allergiske mot én ting, så kan det fort hende at vi tenker at vi har andre allergier i tillegg. Kan for eksempel pollenallergikere ha en større risiko for å utvikle andre allergier, som for eksempel mot bestemte matvarer?

– Pollenallergi er veldig vanlig, og de fleste pollenallergikere har ikke andre allergier, men så er det jo dette med luftveisallergener i seg selv. Vi skiller mellom matallergener, luftveisallergener og kontaktallergener. Luftveisallergener er for eksempel pollen, mugg, pelsdyr og midd. Dette er allergener som sprer seg i luften. Pollenallergi er uansett en luftveisallergi som skiller seg fra en matallergi, sier Bistrup.

I tillegg har vi det som kalles for «kryssallergi». Bistrup forteller at noen pollenallergikere kan oppleve milde, men ubehagelige reaksjoner etter å ha spist enkelte matvarer, som rå frukt, grønt, krydder eller nøtter. Men dette må ikke forveksles med matallergi.

Kryssallergi oppstår når proteinet i matvaren du spiser, ligner for eksempel på det pollenproteinet du er allergisk mot. Da kommer denne overreaksjonen fra immunsystemet som gir plager og symptomer fra munnen i form av kløe og irritasjon.

Symptomer varierer fra sesong til sesong

Noen ganger kan pollenallergikere oppleve at de var mer eller mindre allergiske forrige sesong. Hva kan dette komme av? Bistrup forklarer at det handler om spredningen av pollen i seg selv.

– I år forventes det for eksempel at bjørka sprer mer pollen enn det den gjorde i fjor. Enkelte år slipper bestemte tre- og gresstyper mer pollen, og da blir det også mer eksponering, sier hun.

Bistrup sier også at andre faktorer kan spille inn. Hvis noen for eksempel er syk på grunn av noe annet samtidig som det er pollensesong, så vil det gjøre at allergikere kan få en sterkere reaksjon.

Allergivaksinasjon kan være et alternativ

Bistrup sier at det er viktig å huske på at det finnes mer enn bare allergitabletter.

– Det finnes for eksempel nesesprayer, som ikke er Otrivin, men som inneholder antihistaminer. Det finnes også reseptbelagte nesesprayer som inneholder kortison, som bidrar til å dempe den betennelsesreaksjonen man har i slimet inni nesen, sier hun.

Har noen mye plager og vanlige medisiner ikke fungerer slik man ønsker, så er det også mulig å oppsøke lege og høre om det kan være aktuelt å starte med allergivaksinasjon.

Steinsvåg sier at det er altfor få som får tilbud om allergivaksinasjon i Norge i dag.

– Det virker som det er dels altfor få pasienter som kjenner til det og etterspør det hos legen sin, og det ser også ut til å være for få leger som kjenner til hvor effektivt det er. Så her har vi en svær informasjonsjobb å gjøre, som vi driver på med så godt vi kan, sier han.

Steinsvåg sier at forskere har sikre tall som viser at de som har gjennomført et pollenvaksinasjonsopplegg, har hatt en veldig god effekt av det.

Den eneste muligheten til å kunne eventuelt kurere pollenallergi, er pollenvaksinasjon, ifølge Steinsvåg.

Slik håndterer du pollenallergien

Så hva kan allergikere gjøre for å komme seg gjennom årets sesong?

Bistrup sier at det er viktig å forberede seg på allergien før spredningen av pollen starter. Hun viser til Astma- og allergiforbundets nasjonale pollenvarsling og pollenkalender. Dette er verktøy som kan brukes for å følge med på når spredningen omtrent starter.

Steinsvåg sier at det aller viktigste er å ikke være i områder der det er mye pollen, noe som i praksis ikke er så enkelt, siden pollen kan spre seg over lange avstander.

Det er også viktig å bruke allergimedisiner på riktig måte, og det handler om å bruke dem hver dag i polleneksploderingsperioden, enten det regner eller snør, eller om symptomene er mindre en dag. Det anbefales å bruke det hele sesongen. Hvis ikke dette virker, så anbefaler Steinsvåg allergivaksinasjon som et alternativ.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Slik vil forskere forutse hvor ille pollensesongen blir

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.