Trikken som kjører rundt i bygatene uten fører, er et stykke unna. Trikken som går på egen hånd inne på lukket område, derimot, den er på vei. Aller først kommer den til Oslo.
– Vi kom inn i prosjektet fordi vi har kjøpt noen av de nyeste og mest moderne trikkene i Europa, sier Anders Wergeland.
Uten fører
Han er produkt- og teknologisjef for Sporveien Trikken. Wergeland var prosjektleder da kollektivselskapet i Oslo kjøpte nye trikker fra den spanske produsenten CAF. Nå samarbeider han med CAF om forskning som skal la trikkene gjøre en større del av jobben alene, uten noen fører.
– Vi setter inn sensorer og legger inn utstyr i trikken. Mye går på støtte til føreren, men det blir også mulighet for selvkjøring inne på lukket base, forklarer Wergeland.
Det vil si at trikkene skal kunne flytte seg selv fra sted til sted inne på parkeringsområdene der de overnatter.
– Vi skal gjennomføre tester neste år. Nå simulerer vi noen aktiviteter: At vi starter opp trikken om morgenen, flytter den fra A til B og gjør den klar, sier han.
Trikken er nemlig som mange mennesker: Den trenger litt tid for å komme i gang om morgenen.
Avanserte simulatorer, blant annet for å teste førerne i farlige situasjoner, er blant utstyret som Sporveien allerede har på plass, viser Anders Wergeland.(Foto: Georg Mathisen)
– Vi parkerer 87 trikker her, og så skal 70 av dem ut hver dag. Det tar tre til fem minutter å starte én trikk. Når du skal ha ut 87 av dem, sier det seg selv at det blir ganske mye jobb, sier Wergeland.
Hvis hele oppstartjobben kan programmeres og fjernstyres, så kan føreren bare gå rett inn i trikken om morgenen og kjøre den ut.
– I tillegg kommer flyttingen internt. Hvis trikk nummer fem skal fra parkeringsplass A til parkeringsplass F, må vi sjekke sensorer og logikk, slik at den vet hvor den skal og stopper hvis noen går over sporet eller det står en trikk eller en bil der som ikke skulle vært der, beskriver han.
I første omgang er det to trikker som utstyres med instrumenter, slik at de skal kunne flytte seg og starte opp på egen hånd.
Trikker blir ovner
I løpet av 2024 blir alle trikkene i Oslo like: Da har Sporveien fått de 87 nye trikkene sine. De gamle trikkene blir til nye ovner.
– Vi har fått mange gode forslag om hva vi kan gjøre med de gamle trikkene. Men de er gamle og slitne, kostbare å vedlikeholde, og det er vanskelig å få tak i deler, sier Anders Wergeland.
Dermed ender oslotrikkene sine dager i Fredrikstad, der de skal demonteres og resirkuleres. – Noe av metallet støpes om og blir til Jøtul-ovner, forteller han.
«Jeg har vondt i dørene mine»
I neste fase er håpet å få til for eksempel aktiv kjørehjelp ute i byen.
– Vi snakker om kommunikasjon med ulike trafikanter, for eksempel mellom trikken og sykebilene slik at vi vet det når det er en utrykning, sier Wergeland.
Trikken kommuniserer allerede med lyskryssene. Når den er på vei, sender den signal om at den trenger grønt lys, og da skifter lysene for å slippe frem trikken.
Målet er å gjøre det mulig å ha helt selvkjørende trikker. – Hvis vi får til selvkjørende Teslaer og selvkjørende busser, kan jeg ikke skjønne hvorfor vi ikke får det til på trikk, sier han.
Annonse
– Vi har allerede mye kjempespennende teknologi i de nye trikkene. For eksempel har vi muligheten for preventivt vedlikehold. Når trikken kan fortelle at «nå har jeg snart vondt i denne enheten», kan vi ta den inn og reparere den, sier Andreas Wergeland.
Motorvei før trikk
TØI-forsker Rune Elvik tror at trikker blir noen av de siste kjøretøyene som kommer til å ferdes i trafikken på autopilot, uten fører:
Forsker Rune Elvik regner med at trikker og bybusser blir de siste kjøretøyene som kan kjøre seg selv og at det kan ta kanskje 20–30 år.(Foto: TØI)
– På motorveier er teknologien allerede i dag såpass god at det går an å selvkjøre der. Derimot har vi ikke klart å utvikle noen god løsning ennå for hvordan syklister, fotgjengere og selvkjørende busser og trikker skal samhandle, sier han.
– Både trikker og bybusser går i litt komplisert trafikk. Det har vist seg at dette er vanskeligere å automatisere, slår Elvik fast.
Busser tok feil
Flere steder i landet har det vært tester med små, selvkjørende og saktegående busser. I første omgang med en person om bord som kunne gripe inn når det trengtes. På bildet: Testing på Gjøvik sommeren 2018.
– Teknologien var ikke fullkommen. Det finnes noen opptak på Akershusstranda: Ett tilfelle der den bråstoppet foran et gangfelt og et annet tilfelle der den ikke overholdt vikeplikten og kjørte over gangfeltet, forteller Rune Elvik.
– Bussen er dum og klarer ikke å tenke; den gjør bare det som er lagt inn i systemet. Du må legge inn mye mer i det før de klarer å tenke nok til at de skjønner forskjell på en parkert bil og en trafikkstans, sier Elvik.
20–30 år?
Hvis det skal gå selvkjørende biler på dagens motorveier, er den mest nærliggende løsningen å la dem gå i venstre felt, mens annen trafikk går i høyre.
– Det går greit hvis det er like mange i begge feltene. Men til å begynne med blir det kanskje én selvkjørende og 100 andre, sier han.
– Jeg vil tro at selvkjøring er noe som kommer gradvis. Kanskje det kan komme på motorveier om ikke så mange år, mens det tar lengre tid for mer komplisert trafikk. I bytrafikk kan det ta kanskje 20–30 år, sier Rune Elvik på Transportøkonomisk institutt.
Horisont Europa og Horisont 2020
Forskning.no har fått støtte av Forskningsrådet til å skrive artikler om forskning fra Horisont-programmene. Forskning.no har full redaksjonell frihet i valg av artikler, vinklinger og kilder.
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.
