Lakselus flyter rundt i sjøen som en flytende snøstorm. Millioner av larver driver med strømmen til de finner nye laks å feste seg til.

Det er Johan Fredrik Dahle som beskriver det slik. Han er sjef for Harbor. Stavangerselskapet har gjennomført et eget forskningsprosjekt for å stoppe den levende snøstormen. Når larvene kommer med strømmen, kan de stoppes med strøm.

Festebrems

– Vi jobber med svakstrøm og setter opp et elektromagnetisk felt rundt merden. Det gjør at lakseluslarven blir påvirket, og ikke greier å feste seg på laksen, forklarer Dahle.

Strømgjerdene i vannet klarer å ikke å ta livet av ferdigutviklede lakselus. Larvene, derimot er så små at det går an å påvirke dem.

Gjerdene hindrer ikke bare larvene som kommer drivende inn i merden, i å feste seg til laksen: De reduserer også antallet lakseluslarver som driver ut av merdene. Dermed hjelper de også villaksen.

Lar laksen være i fred

– Det viktigste er at vi lar fisken være i fred. Det er veldig mange tiltak mot lakselus, men så godt som alle er krevende med tanke på dyrevelferd. De fører til stor dødelighet og høye kostnader for bekjempelsen, sier han.

– Strømgjerdet på utsiden av oppdrettsmerdene er et forebyggende tiltak som ikke forstyrrer oppdrettet og som lar fisken være i fred.

Mange metoder

Forsker Frode Oppedal på Havforskningsinstituttet forteller at det finnes mange forskjellige forebyggende tiltak mot lakselus. Noen av dem er i full, kommersiell bruk. Andre er på utviklings- eller forskningsstadiet.

– Det som er veldig i tiden, er nettopp å skjerme mot lakseluslarvene. Der brukes det skjørt, det brukes lukkede merder i sjøen, det brukes snorkelmerder – som er et slags skjørt – det brukes nedsenkning av merdene på dypere vann, og det finnes kombinasjoner, ramser han opp.

Luseskjørt er en duk, en fysisk barriere, som hindrer lus i å komme inn til laksen.

– Ellers kan du booste immunforsvaret hos laksen slik at den tåler lus bedre og at lusa ikke så lett får feste seg. Den metoden er ikke like effektiv, sier han.

– Dessuten avles det genetisk på laks som lus ikke fester seg så lett til. Noen av stillehavslaksene går det ikke lus på i det hele tatt, understreker Oppedal.

Ingen endelig løsning

Han snakker om hvordan fôr som bedrer immunforsvaret, kanskje reduserer luseplagen med 10–15 prosent, mens det å senke merdene ned på dypere vann fjerner opp mot 100 prosent. Senkning er likevel ikke en helt sikker løsning: Luselarvene holder seg gjerne i det øverste laget av vannet, men en storm kan sende dem dypere.

– Den endelige løsningen kommer vi aldri til å finne. Det som vil virke best, vil være en kombinasjon av løsninger, slår Frode Oppedal fast.

Det samme sier Johan Fredrik Dahle i Harbor:

– Det vil alltid være lus. Vi ser det også der vi bekjemper bakterier, virus, amøber eller parasitter: Vi får aldri utryddet dem. Det vi må gjøre, er å holde dem på et nivå hvor det er kontrollerbart.

Teller lus nå

Strømgjerdene til Harbor er ute i markedet nå.

– Nå er vi inne i årets lusesesong og så langt har vi gode resultater. Men dette er teknologi som vil styrkes løpende. Vi har blant annet mål om å lage en løsning for fjerndrift, forteller han.

Det norske selskapet er på jakt etter kapital for å satse internasjonalt.

– Nå følger vi og kundene med fra uke til uke og teller lus. Målingene som gjøres nå, blir viktige for å få vise at teknologien kan brukes i større skala, sier Johan Fredrik Dahle.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Luke T. Barrett m.fl: Prevention not cure: a review of methods to avoid sea lice infestations in salmon aquaculture. Reviews in Aquaculture, mai 2020, doi: 10.1111/raq.12456 Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Norsk robot som dreper lakselus, kan vinne europeisk oppfinnerpris