Det er gjort flere store fremskritt i kreftforskning og kreftbehandling dette året, sier Ingrid Stenstadvold Ross. Hun er generalsekretær i Kreftforeningen, som finansierer mye av forskningen ved hjelp av innsamlede penger fra kreftaksjoner.(Foto: Jorunn Valle Nilsen)
Kreft-framskritt i 2022: Nye behandlinger for mange med uhelbredelig sykdom
I 2022 klarte norske forskere å forlenge livet til pasienter med uhelbredelig brystkreft med immunterapi. I England har en jente med uhelbredelig leukemi fått hjelp av ny genterapi.
De reelle effektene av mange av disse medikamentene er ennå ikke kjent. Det vil langtidsoppfølging avdekke.
– Så nå blir det veldig spennende fremover å følge med på såkalt «real world evidence », når pasientgrupper som ikke er nøye utvalgt gjennom kliniske studier får tilgang til de nye medisinene, sier Stenstadvold Ross.
De siste årene har forskere også funnet gode kombinasjonsbehandlinger som utfyller hverandre.
På den måten har både enkeltpasienter og pasientgrupper fått enda mer skreddersydd behandling.
Gjennombrudd for uhelbredelig brystkreft
Årets store, norske gjennombrudd for pasienter med uhelbredelig brystkreft, er et konkret eksempel.
Dette gjelder pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning, som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
Kvinnene overlevde vanligvis bare i om lag ett år frem til 2017, da forskningsprosjektet startet.
Men nå har forskere klart å forlenge livene deres ved å kombinere cellegift med immunterapi.
Studien vakte internasjonal oppsikt og ble publisert i Nature Medicine i desember.
Overlevelse økte fra ett til opptil fire år
Nesten 70 pasienter var med på den såkalte ALICE-studien, som var randomisert og dobbeltblindet. Deltakerne ble delt tilfeldig inn i to grupper.
Rundt halvparten av kvinnene fikk cellegift sammen med immunterapi. Den andre gruppen fikk cellegift og saltvann. Verken pasientene eller forskerne visste hvem som fikk hva.
Annonse
Alle deltakerne som fikk effekt av behandlingen, hadde fått immunterapi. Noen levde i hele fire år.
Trippel-negativ brystkreft
Trippel-negativ brystkreft rammer rundt 15 prosent av dem som får brystkreft.
Den er hissigere og kan spre seg raskere enn andre brystkreftformer.
Det spesielle med denne formen er at kreftcellene ikke binder seg til østrogen og progesteron. Dermed er hormonblokkerende behandling uten effekt.
Fra 2020 ble immunterapi og cellegift godkjent til visse pasienter med denne brystkreftformen. Men bare de med et bestemt protein i svulsten.
Studien viser at det går an å trigge en immunrespons i pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning, som i utgangspunktet manglet en slik respons.
Dermed kan flere få nytte av den.
Guri de Lange fra Bergen er en av dem. Det er nå to år siden hun avsluttet behandlingen. Hun er i full jobb og føler seg frisk.
– På genterapi-området er det særlig innen blod- og lymfekreft at den mest spennende utviklingen skjer, og det er der fremskrittene kommer først, sier Stenstadvold Ross.
Innfører nye legemidler raskere
Jenta hadde uhelbredelig leukemi, men ble kreftfri med ny genterapi. Bildet er fra Twitter.
En annen gladmelding er at norske pasienter nå ser ut til å få nye, lovende behandlinger raskere enn før.
– Vi håper vi ser omrisset av et taktskifte med raskere innføring av nye metoder, slik at pasienter får glede av fremskrittene så tidlig som mulig, sier Stenstadvold Ross.
Slik virker immunterapi
Immunterapien mobiliserer pasientens eget immunforsvar og setter det i stand til å oppdage og drepe kreftceller som har gjemt seg i kroppen.
Mange pasienter som det før ikke var håp for, har blitt friske eller fått forlenget livet med immunterapi.
Det er en vellykket behandling for dem som har effekt av den.
Men immunterapi fungerer ikke på alle. Hvorfor det er slik, er et mysterium.
Dette har både pasientorganisasjoner og Kreftforeningen presset på for.
I løpet av 2022 har også Beslutningsforum vedtatt å innføre flere nye behandlinger. Blant annet Enhertu mot brystkreft og den første formen for CAR-T-behandling for voksne.
Annonse
Tarmkreftscreening og lungekreft-pilot
I 2022 har også utrullingen av det landsdekkende screeningprogrammet for tarmkreft startet. Målet er å avdekke tarmkreft tidlig og berge flere liv.
Dette er det tredje screeningprogrammet i Norge. Og det første som også omfatter menn.
En pilot for lungekreftscreening for røykere har i tillegg startet opp ved Ahus i løpet av året. Hensikten er å utforske hvordan et slikt screeningprogram kan bygges opp og organiseres.
