Professor Sigurd Skirbekk ved Universitetet i Oslo ble sjokkert da hans artikkel dukket opp blant Holocaustbenektelse og rasisme på en nettside. Universitetets juridiske avdeling ser alvorlig på saken.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsfrihet. Ytringsfrihet. Demokrati. Seriøs informasjon. Ordene nettsiden Fri Forskning bruker for å beskrive sitt prosjekt virker tillitsvekkende.
Likevel, når innholdet på nettsiden er en blanding av norrøn symbolikk, bisarre konspirasjonsteorier, benektelse av Holocaust og forsvar for rasisme, burde de fleste alarmklokker begynne å ringe. Men så kommer det en artikkel skrevet av en professor ved Universitetet av Oslo. Så da kan det vel ikke være så ille?
At det finnes merkelige sider på nettet er selvfølgelig ikke noe nytt. At det finnes nettsider med et litt liberalt forhold til opphavsrett, bør heller ikke overraske noen. Det som er spesielt i dette tilfellet, er at en professors og et norsk universitets prestisje brukes for å legitimere en såpass ekstrem nettside som Fri Forskning.
Ikke samtykke
Sigurd Skirbekk er professor i sosiologi ved universitetet i Oslo. Den hemmelighetsfulle nettsiden Fri Forskning har gjengitt det de kaller et “utdrag” av hans artikkel Ti tabubelagte tema i innvandringsdebatten
“Utdraget” viser seg etter en rask ordtelling å være på 23 720 tegn (med mellomrom). Dette tilsvarer rundt syv sider tekst, og er litt under halvparten av den opprinnelige artikkelens lengde. Vi snakker med andre ord om et ganske stort utdrag.
Artikkelen er illustrert med et bilde hentet fra Universitetets nettsider.
- Har du, eller universitetet, gitt samtykke til denne bruken?
- Overhodet ikke, sier Sigurd skirbekk til forskning.no.
- Er forsiktig
Skirbekk, som blant annet har markert seg som skeptisk til dagens innvandringspolitikk, oppfattes av flere som kontroversiell. Han sier at han nettopp av den grunn er varsom med hvem han assosierer seg med.
- Jeg har gjennom årene vært svært forsiktig med hvem som har fått bruke mine artikler, og sagt nei til blader og tidsskrifter jeg ikke kan stå inne for. Så det å bli utnyttet av en slik nettside er meget ubehagelig.
Skirbekk er også oppgitt over å få sin artikkel publisert på en nettside som stiller spørsmålstegn ved hvorvidt Holocaust fant sted.
- Jeg har faktisk satt meg inn i Holocaustspørsmålet, besøkt Auschwitz og gjennomført intervju med leder for Holocaustmuseet der. Benekternes argumenter er så lette å gjendrive, noe jeg flere ganger har gjort, understreker Skirbekk.
Framstilles som rasist
Mest oppgitt er han likevel over at hans artikkel ikke bare er blitt forkortet, men også forvrengt av Fri Forskning.
- Hovedargumentasjonen min i innvandringsspørsmålet går på kulturelle, demografiske og økologiske spørsmål. Jeg understreker i artikkelen at nazismens raseteorier må avvises som uvitenskapelige, selv om jeg har nevnt at det blant samtidige forskere foregår en diskusjon om betydningen av gjennomgående genetiske forskjeller mellom etniske grupper.
- Men i den forkortede utgaven som Fri Forskning presenterer, tas dette siste poenget ut av sin sammenheng, noe som gir artikkelen en helt annen mening.
Annonse
- Du mener altså at Fri Forskning har manipulert argumentasjonen i den opprinnelige artikkelen og får deg til å framstå som rasist?
- Det kan du si. Men jeg er ikke rasist, understreker Skirbekk.
Skirbekk har forsøkt å komme i kontakt med de anonyme driverne av nettsiden, men ikke lykkes. forskning.no har forsøkt det samme, med like dårlig resultat.
UiO ser på saken
Yngve Sjøgreen Foss er juridisk seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo. Han ser nå på saken, og vurderer videre skritt.
- Vi er opptatt av at våre forskere har sikkerhet for at deres åndsverk behandles i tråd med lovgivingen og vanlig skikk og bruk. Det er viktig for oss å få tydeliggjort at man må skaffe seg samtykke fra forfatteren på forhånd, sier Foss.
Foss vil ikke spekulere i hvorvidt Fri Forskning bevisst har ignorert slike regler, eller om det er uvitenhet som ligger bak. Han mener denne saken er en påminnelse om hvor galt det kan gå når folk ikke følger vanlige regler for å innhente samtykke fra opphavsmann.
- Det er ikke bare bruken av tekstene, men også rammen tekstene settes inn i, som er viktige. Dette er en sak som minner om betydningen av å være klar over dette.