– Om beboere og besøkende vil bruke bærekraftige transportmidler i framtiden, avhenger av strukturen på veinettet. Der hvor du har et finmasket gatenett, er det flere som tar beina fatt. Men der du har bilveier og byområder med store kvartaler, fremmes derimot privat bilavhengighet, forteller Akkelies van Nes, professor ved Høgskulen på Vestlandet.

Hun er en av forskerne som har undersøkt utviklingen av Mindemyren i Bergen og sammenliknet det med to andre transformasjonsområder i Zurich.

Resultatet er det samme: Jo mer man bygger ut bilveier, jo mer trafikkert blir området.

Men også andre faktorer spiller inn: Hvis du har store parkeringshus, lange avstander mellom kvartalene og få vinduer eller dører i bygninger på gatenivå, så forårsaker det færre gående trafikanter, og flere kjørende.

– Trolig skaper det en følelse av utrygghet når det er lange kvartaler og få muligheter til å få kontakt med andre mennesker, sier van Nes, som har deltatt i prosjektet Spacergy, i samarbeid med byplanleggere, utviklere, grunneiere og europeiske forskere.

Norges største transformasjonsområde

Mindemyren er trolig Norges største transformasjonsområde. Det tradisjonelle industriområdet oppstod i sin tid på grunn av de store, flate tomtene, jernbanetraseen og den tilgjengelige bilveien.

Et transformasjonsområde er et område som ved utvikling vil endre funksjon. For eksempel et industriområde som endres til boligområde.

På grunn av behov for nye boliger og næringsarealer i Bergen skal området fortettes – det betyr at Mindemyren skal endres kraftig de kommende årene.

I disse dager er Bergen kommune i gang med å legge reguleringsplaner for det 500 dekar store området. Nå har forskere ved HVL utfordret kommunen på hvordan strukturen på vei- og gatenettet utformes, slik at energibruken fra transport kan reduseres.

I tillegg er en gruppe studenter i gang med å analysere og å selv legge planer for utviklingen av Mindemyren.

Sentrumspotensiale

Van Nes mener at Mindemyren vil bli et svært urbant område i Bergen med de nye planene og særlig hvis man tar utgangspunkt i bærekraftig transportbruk.

– Hvis Mindemyren får et godt veinett, kan området bli et ordentlig sentrum. Når byer vokser, oppstår det flere sentrum, slik Majorstua og Grünerløkka har vokst fram i Oslo.

– Hvis du bare knytter sammen boligene på Løvstakksiden, med boligene på oversiden av Inndalsveien, så har Mindemyren potensial til å bli Bergens nye sentrum, sier hun.

Referanse:

Daniela Maiullari mfl.: SPACERGY Space-Energy Patterns for Smart Energy Infrastructures, Community Reciprocities and Related Governance. Rapport fra Det tekniske universitetet i Delft, 2019. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskulen på Vestlandet?

Forskinga på kontorløysingar er ikkje god nok

Botanisk illustrasjon trumfar digitalfoto

– Einsemd er like farleg som usunn mat