Særlig innen det som kalles åpen forskning kan det oppstå forvirring.
Åpen forskning handler blant annet om å gjøre forksningsprosessen åpen for alle. Dette inkluderer blant annet manuskripter, gjerne kalt «preprints», som forskere gjør tilgjengelig allerede før det er fagfellevurdert og eventuelt publisert.
Fagfellevurdering er kvalitetssikring av fagartikler eller bøker ved at eksperter innenfor faget kritisk vurderer bidraget før publikasjon.
Forhåndsinnsendte manuskript som inneholder en detaljert plan for en planlagt forskningsstudie av forskere, såkalte «registered reports», skal også gjøres åpent tilgjengelig i de nye åpne forskningsprosessene.
En slik åpenhet skal styrke kvalitet og troverdighet. Hele forskningsprosessen og kunnskapen skal være fritt tilgjengelig på tvers av fagmiljøer, sektorer og land.
Åpen forskning blir også brukt til å gjøre vitenskapelige artikler, bøker eller bokkapitler gratis og tilgjengelig for alle på nettet. Dette står i motsetning til «lukket forskning» der man ofte må betale for å få tilgang.
Tamara Kalandadze er en av to forskere fra Norge som står bak ordlisten.(Foto: Privat)
Fyller på med nye begrep etter hvert
FORRTs Glossary er navnet på en ordliste som er utarbeidet av forskningsnettverket Framework of Open and Reproducible Research Teaching (FORRT).
Ordlisten skal bidra til å forklare og tydeliggjøre terminologi innen åpen forskning. Særlig for begrepene som ofte er brukt om hverandre eller som brukes på ulikt vis for eksempel på tvers av fagfelt.
Ord som «akademisk påvirkning» og «tilgjengelighet» er forklart i ordlisten. Disse ordene brukt på ulikt vis innen forskning på forskjellige felt. Det er derfor viktig å ha en felles definisjon på disse.
Over 100 forskere har sammen utarbeidet en så uttømmende liste som mulig med mer enn 250 begreper.
30 av disse begrepene er presentert i en vitenskapelig artikkel som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behavior.
Tamara Kalandadze ved Høgskolen i Østfold er en av to forskere fra Norge som står bak ordlisten og artikkelen.
Hun forteller at målet er å utfylle ordlisten etter hvert som flere relevante ord og begreper dukker opp, samt oppdatere definisjoner av dem som allerede er der ved behov.
Endrer måten forskere jobber på
– Slik det er nå, risikerer vi at forskere ikke vil anvende åpne forskningspraksiser som for eksempel innebærer forhåndsregistrering av forskningsarbeid eller deling av forskningsdata og materiell, fordi de rett og slett ikke vet hvordan de skal gjøre det, sier Kalandadze.
Hun forteller at de ulike begrepene og praksisene skaper usikkerhet.
– Med denne ordlisten ønsker vi å lage en slags inngangsport spesielt for nye forskere, som vil gjøre forskningen sin så åpen og etterprøvbar som mulig.
Annonse
Tradisjonelt har det ikke vært vanlig å offentliggjøre en vitenskapelig artikkel i form av en «preprint». Det har heller ikke vært vanlig å sende inn en detaljert plan for en planlagt studie i form av en «registered report» til et tidsskrift før studien var i gang.
Dette er en vanlig del av den åpne forskningspraksisen.
– Det har derfor vært nødvendig både for erfarne og for ferske forskere å gjøre tilgjengelig en innføring i hva disse begrepene faktisk innebærer, sier Kalandadz.
Her er det klare og tydelige krav til at resultatene fra offentlig finansiert forskning, både publikasjoner og data, skal gjøres åpent tilgjengelig.
Forskerne mener at åpen forskning har endret måten vi tenker på og hvordan vi diskuterer forskning, vitenskap og undervisning.
Endringene har bidratt til en økt bevissthet for hvordan forskning av høy kvalitet bør gjennomføres.
Samtidig har terminologien innen åpen forskning skapt barrierer fordi begreper brukes ulikt blant forskere, spesielt på tvers av ulike faglige disipliner.
Ordlisten «FORRTs Glossary» er ment å være et første skritt mot å utvikle et felles språk for å snakke om åpen forskning.
Den nye normalen
– Med et felles språk kan vi lettere diskutere styrker og utfordringer ved ulike åpne forskningspraksiser og bygge opp sterkere forskerfellesskap, sier Kalandadze.
Annonse
– Til tross for mye diskusjoner rundt fordeler og ulemper er åpen forskning begynt å bli den nye normalen for hvordan forskningen planlegges og gjennomføres, hvordan data og resultater lagres og deles og hvordan vi samarbeider, forskere imellom og med resten av samfunnet.
Forskeren forteller at formidlingen av resultatene også er et vesentlig aspekt, og forskere bør tilstrebe å formidle forskningen på en måte som gjør den tilgjengelig for alle.
– Derfor er bevissthet rundt ordbruken når vi snakker om forskning viktig, sier hun.
– Hensikten med åpen forskning er å gjøre forskningen mer transparent, robust, troverdig og enklere å etterprøve ved at hele forskningsprosessen inkludert forskningsdata gjøres tilgjengelig hvis, og i den grad det er mulig.
Et hav av nye begreper som kan skape forvirring
Med utviklingen mot mer åpen forskning har det blitt introdusert og tatt i bruk mange ulike begreper som brukes hyppig i ulike forskningssammenhenger.
Et eksempel på et nytt begrep som blir brukt i åpen forskning, er «CARKing». Det betyr å kritisere etter at resultatene fra et eksperiment er kjent. Et annet eksempel er begrepet «HARKing» som betyr å fremme hypoteser etter at resultatene er kjent.
Mange begreper i ordlisten har vært brukt tidligere, men med innføringen av åpen forskning så har noen av dem fått en ny betydning. Det er også eksempler på ord og uttrykk som blir brukt om hverandre uten at de egentlig er synonyme. Og noen ord brukes rett og slett ulikt i ulike fag.
Eksempelvis refererer begrepet «paper mills» vanligvis til bedrifter som produserer papir, men i sammenhengen åpen forskning viser det til uetisk, profit-organisasjoner som publiserer uredelige vitenskapelig artikler basert på teknikker som fabrikasjon av data og plagiat.
Kalandadze mener det må ryddes opp i denne tvetydigheten av begreper for å forhindre forvirring og misforståelser.
– For dem som er nye innen forskning, og ikke kjenner så godt til diskusjonene rundt åpen forskning, kan disse nye begrepene skape barrierer for deres mulighet til å følge med og delta i diskusjoner rundt forskning generelt og åpen forskning spesielt, sier Kalandadze.
– Til og med for dem som er mer eller mindre kjent med disse begrepene fra før, kan vage, tvetydige eller konkurrerende definisjoner føre til forvirring og misforståelser, sier hun.
Annonse
Viktig med et felles sett med begreper
Målet er at den nye ordlisten skal bli en ressurs for dem som møter begrepene innen forskning og åpen forskning for første gang, og at den vil gi dem selvtillit i diskusjoner om åpen forskning.
– Vi håper også at ordlisten vil bli et nyttig verktøy i veiledning og undervisning, og at den vil være nyttig når mer erfarne forskere kommuniserer om åpen forskning, sier Kalandadze.
Vil fange bredden av temaer
– Det er en styrke at vi er mange forskere med i dette arbeidet, og ikke minst forskere med ulik faglig bakgrunn, sier forskeren.
Hun forteller at alle fagområder kan oppleve utfordringer med bruk av riktig terminologi, og at det derfor var svært viktig at prosjektet var tverrfaglig.
Referanser:
Sam Parsons mfl.: A Community-Sourced Glossary of Open Scholarship Terms. Nature Human Behaviour, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41562-021-01269-4
