Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.

En ny rapport beskriver hvordan sentrale personer hos de ulike statsforvalterne i Norge opplevde den første tiden etter at landet ble stengt ned fra 13. mars 2020.
En ny rapport beskriver hvordan sentrale personer hos de ulike statsforvalterne i Norge opplevde den første tiden etter at landet ble stengt ned fra 13. mars 2020.

Statsforvalterne har hatt en viktig rolle under pandemien

De tidligere fylkesmennene har hatt blant annet samordnet kommunikasjon mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Rapporten, som nylig ble offentliggjort, beskriver hvordan sentrale personer hos de ulike statsforvalterne i Norge opplevde den første tiden etter at landet ble stengt ned fra 13. mars 2020.

Statsforvalteren skal samordne på tvers av sektorer

Statsforvalterne har et ansvar for samordning på tvers av sektorer, men skal samtidig ivareta sektorspesifikke hensyn. De skal formidle nasjonale mål til kommunene og legge til rette for nødvendig lokal tilpasning.

– Rapporten vår viser at statsforvalterne var godt forberedt på en pandemi. Samtidig peker den på at deres samordningsrolle i nasjonalt beredskapsarbeid er krevende, og at det er forskjeller mellom embetene i hvordan samordningsrollen utøves, sier forsker Mona Jerndahl Fineide. Hun er også kontaktperson for forskningsprosjektet ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

I rapporten beskriver embetene hvordan de har vært sentrale i arbeidet med å samle inn data og vurderinger av utfordringer og behov i kommunene.

Dette har bidratt til at sentrale myndigheter har fått mange av de oversikter de har etterspurt, uten at de har blitt overbelastet med å måtte sammenstille og vurdere disse dataene.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup uttrykker også i sin pressemelding at statsforvalterne har hatt en viktig rolle i arbeidet med å bekjempe pandemien:

– Jeg er veldig glad for at denne rapporten viser at statsforvalterne var godt forberedt på en pandemi. Men i likhet med store deler av samfunnet hadde de ikke sett omfanget og varigheten av krisen, og det må vi lære av til neste krise.

Behov for klargjøring av statsforvalterens rolle under nasjonale kriser

– Flere av statsforvalterne peker på at det har vært problematisk at viktige deler av kommunikasjonen har gått direkte mellom sentralforvaltningen og kommunene. Vi ser også̊ at hos statsforvalterne har deler av kommunikasjonen foregått innenfor de ulike sektorene som for eksempel helse, skole og barnehage. Dette skaper utfordringer for god samordning på tvers, forteller Jerndahl Fineide.

I rapporten kommer det frem at noen av statsforvalterne er opptatt av å ta en lederrolle, mens andre er mer opptatt av å være tilrettelegger for at kommunene selv kan samarbeide. Dette også i tråd med funnene i Koronakommisjonens rapport.

Noen forskjeller er ønsket ut fra tilpasning til ulike regionale forhold, men rapporten konkluderer likevel med at det er grunn til å diskutere og klargjøre hvilken rolle statsforvalterne skal ha i nasjonale kriser.

Dette noe regjeringen nå vil følge opp.

Krevende arbeid

Rollen til statsforvalterne blir utformet i skjæringspunktet for utfordringer, dilemmaer og konfliktområder i forvaltningssystemet.

– Beredskapsarbeid og krisehåndtering skal ofte håndtere problemer med uklar kunnskap om hva de skyldes, uklare mål og manglende oversikt over hvordan de kan løses. Slike utfordringer kan best løses gjennom samarbeid, sier Jerndahl Fineide.

En rekke av de krisene samfunnet har møtt de siste 20 årene har vist at samordning har vært utfordrende. Det gjelder på nasjonalt, regionalt og lokalt plan.

På regionalt plan har Statsforvalteren fått ansvar både for å samordne regionale aktører og for å tilrettelegge for samordning av den kommunale innsatsen.

– Statsforvalterne har en meget sentral rolle i håndteringen av pandemien. Arbeidet som er utført, har under pandemien skjedd under et stort press både i arbeidsomfang og krav til å bruke ulike kompetansegrunnlag. Samtidig har de vært nødt til å ta raske beslutninger om veivalg i ukjent farvann. Forholdet mellom formelle rammer og standardiserte løsninger på den ene siden og fleksibilitet i håndteringen av en rekke løpende spørsmål viser at Statsforvalterens rolle er en krevende balanse i forvaltningssystemet, sier Jerndahl Fineide.

– Statsforvalterne rundt om i landet svarer på utfordringene på noe ulike måter, noe som kan forklares med regionale forskjeller. Vi har sett at håndtering av kriser som covid-19 pandemien, krever at man har tilstrekkelig organisatorisk fleksibilitet, slik at man kan nyttiggjøre seg ulike former for samordning, sier forskeren.

– De erfaringene vi har samlet inn i dette forskningsprosjektet, tyder på at det kan være grunn til å diskutere den rollen Statsforvalteren skal ha, ikke bare i relasjon til nasjonale kriser, men også mer generelt i forvaltningssystemet, sier Jerndahl Fineide.

Referanse:

Jo Ese mfl.: Covid-19 pandemien – statsforvalterens rolle. En gjennomgang av hvordan statsforvalterne i Norge håndterte innføring av omfattende nasjonale smitteverntiltak som følge av covid-19 pandemien våren 2020. Oppdragsrapport 2021:2, Høgskolen i Østfold.

Om forskningsrapporten

Høgskolen i Østfold fikk våren 2020 midler fra Kommunal og moderniseringsdepartement (KMD) for å forske på hvordan statsforvalterne håndterte innføring av omfattende nasjonale smitteverntiltak som følge av covid-19 pandemien.

Forskningsprosjektet startet opp med en kartlegging, som ble gjennomført våren og sommeren 2020, ved at forskerne intervjuet sentrale personer ved alle de ti statsforvalterne.

Rapporten beskriver hvordan statsforvalterne opplevde den første tiden etter at landet ble stengt ned 13. mars 2020.

Powered by Labrador CMS