Sosial nettverkshjelp

Støtte fra familie og venner kan bidra til at sosialmottakere klarer å endre sin livssituasjon.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjon: www.colourbox.no)

Noen langtidsmottakere av sosialhjelp blir mer selvhjulpne når de med hjelp fra NAV får engasjert sitt nettverk av venner og familie for å klare hverdagslige og følelsesmessige utfordringer på en bedre måte.

En fersk doktorgradsavhandling viser nemlig at såkalte nettverksråd har positiv virkning.

Nettverksråd er her et møte mellom mottakeren av sosialhjelp og hans/hennes sosiale nettverk. På møtet kan hovedpersonen ta opp sine problemer.

Det gjelder ofte hverdagslige ting som å holde orden på økonomien, bli mer aktiv i hverdagen og skaffe ny bolig. Sammen med nettverket blir det laget en handlingsplan for å nå målene.

– Selv om det var de konkrete praktiske utfordringene som var utgangspunktet for tiltaket, var informantene samtidig veldig motivert av å få bedre kontakt med familie og venner og gjenopprette kontakt med tapte nettverksforbindelser, sier stipendiat Sissel Johansen ved Høgskolen i Oslo.

Det skulle også vise seg å være det viktigste resultatet av nettverksråd for sosialmottakerne.

Stipendiat Sissel Johansen. (Foto: Kaarina Ritson)

Bedre forbindelser

Johansen intervjuet 15 langtidsmottakere av sosialhjelp i Oslo og Bergen som har holdt nettverksråd, kort tid etter tiltaket og seks av informantene én gang til ett år etter, samt observert fem nettverksråd.

– Det å ha hatt nettverksråd var stort sett positivt eller svært positivt for de fleste deltakerne, sier Johansen, som disputerer ved NTNU 17. juni.

De positive opplevelsene handlet gjerne om å få ny kontakt med sitt sosiale nettverk eller det å få bedre kontakt med familie og venner. Det å se at nettverket stilte seg opp for seg, var også en positiv og viktig erfaring for sosialmottakerne.

Enkelte syntes at det var bra å kunne legge kortene på bordet og si ting som de er, enten det var knyttet til egen livssituasjon eller til mer betente forhold i familien.

– De fleste av deltakerne opplevde at mange av de praktiske utfordringene fikk en løsning i etterkant av nettverksrådet, sier Johansen.

Dette skjedde både ved egen innsats og gjennom støtte fra nettverket. Selv om målene i handlingsplanen ble nådd, ble det etter hvert klart at den viktigste effekten gjorde seg gjeldende på det mellommenneskelige plan.

– Et slående funn var at det ikke var disse praktiske endringene som ble opplevd som betydningsfulle med nettverksråd, sier Johansen.

– De viktigste erfaringene og gevinstene var knyttet til forbedrede forhold til primært sin nærmeste familie.

Trygghet og egenverd

Funnene til Johansen indikerer at nettverksråd gjennom mobilisering av familie og venner fører til mer støtte og samtidig til en trygghet om at det er et nettverk tilgjengelig dersom det skulle bli behov for hjelp eller støtte.

– Dette gir styrket egenverd, felleskapsfølelse og handlekraft hos de involverte.

– En positiv tilleggseffekt var gjensidig forbedring av kommunikasjonen. Mange av deltakerne åpnet seg og fortalte ærlig om hvordan de hadde det, sier hun.

Nettverksråd er i utgangspunktet et tiltak som er adoptert fra barnevernet, men kun få studier har hittil sett på dette for voksne.

– Prosjektet har vist at tiltaket har særlig god virkning for mennesker med lav selvfølelse som sliter med ensomhet og sosial utstøting, samt personer med psykiske helseproblemer, sier Johansen. 

Hun tror at siden nettverksråd styrker deltakernes psykologiske og sosiale ressurser, kan dette være et tilstrekkelig løft for noen til å skape endringer i en vanskelig livssituasjon. Og det er langt flere enn sosialhjelpsmottakere som kan få hjelp av tiltaket.

– Siden det å bli støttet i vanskelige situasjoner er viktig for alle, vil et slikt tiltak kanskje kunne være nyttig for mennesker i andre livskriser som ved alvorlig sykdom, tap, sorg og liknende, sier Johansen.

– Også andre som sliter med ensomhet og isolasjon som eldre, fengselsinnsatte og mennesker med psykisk sykdom, kan dette tiltaket være relevant for. Dette er et uutforsket område, avslutter Johansen.

Referanse:

Sissel Johansen (2011): Interaksjonelle og interpersonlige prosesser i nettverksråd. En empirisk utforskning av tiltakets virksomme sosialpsykologiske prosesser. Doktoravhandlling i psykologi, NTNU. Se sammendrag

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS