I november i fjor fikk en australsk mann i 40-årene operert inn et titan-hjerte ved St. Vincent’s Hospital i Sydney mens han ventet på en hjertetransplantasjon.
I februar i år ble han den første i verden som kunne forlate sykehuset med det kunstige hjertet uten å være innlagt.
Etter 100 dager med titanhjertet fikk han endelig et donorhjerte i mars. Så lenge har ingen levd før med et slikt hjerte.
Ifølge en uttalelse fra St. Vincent’s Hospital er pasienten nå på god vei til å komme seg.
Det kunstige hjertet, BiVACOR Total Artificial Heart (TAH), er laget av titan og har bare én bevegelig del – en rotor som svever i et magnetfelt.
Titanhjertet pumper blod til både kropp og lunger, og erstatter de sviktende hjertekamrene i et sykt hjerte.
BiVACORs grunnlegger, den australske bioingeniøren Daniel Timms, utviklet hjertet etter at faren hans døde av hjertesykdom.
I en pressemelding fra Monash University sier han at det er en stor milepæl å se teknologien bli brukt på pasienter.
– Hele BiVACOR-teamet er svært takknemlige for pasienten og familien hans, som har hatt tillit til Total Artificial Heart. Deres mot vil gjøre det mulig for mange flere pasienter å få denne livreddende behandlingen.
Foreløpig er hjertet fortsatt under testing og ikke godkjent for vanlig bruk.
BiVACOR Total Artificial Heart er laget av titan, og skal erstatte de sviktende hjertekamrene i et sykt hjerte.(Illustrasjon: BiVacor).
Et medisinsk gjennombrudd
Hjerte- og karsykdommer er den største dødsårsaken i verden og tar livet av rundt 18 millioner mennesker årlig, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
Behovet for nye løsninger innen hjertebehandling er derfor stort.
Professor Dan Atar, forskningsleder ved medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus, mener at TAH markerer et viktig fremskritt innen hjertekirurgi.
– Dette er et medisinsk gjennombrudd som føyer seg inn på linje med andre kunstige hjerter, sier Atar.
Det første kunstige hjertet ble operert inn i en pasient allerede i 1985 i Arizona, USA. Denne pasienten levde med hjertet i 9 dager før han fikk et donorhjerte, ifølge Smithsonian.
Annonse
I dag er det særlig én modell som har vist seg å fungere bra, ifølge Atar.
Han forteller at verdens mest brukte kunstige hjerte, som ligner på det nye titan-hjertet, blir implantert i rundt 2.500 paisenter hvert år i USA og rundt 500 i Europa.
Dette hjertet er laget av amerikanske SynCardia. I videoen under kan du se hvordan det fungerer.
Atar understreker at den nye titan-hjerte-teknologien fortsatt er i en tidlig fase, men at det er lovende at pasienten kunne leve i tre måneder med hjertet uten å være innlagt på sykehus.
– Samtidig innebærer inngrepet en betydelig kirurgisk risiko, ettersom operasjonen varte i hele fem timer. De største utfordringene med kunstige hjerter er risikoen for infeksjoner og blodpropp, forklarer han.
Dan Atar, forskningsleder ved Medisinsk klinikk på Oslo Universitetssykehus, beskriver hjerteinngrepet som et betydelig medisinsk gjennombrudd, men understreker at det også innebærer visse risikoer.(Foto: Universitetet i Oslo).
Vil ta tid før det når Norge
Nyhetsmediet CNN skriver at BiVACOR-hjertet allerede er testet i en godkjent studie i USA, hvor fem pasienter fikk implantatet.
Den første var en 58 år gammel mann som i juli i fjor levde i åtte dager med det kunstige hjertet før en donor ble funnet.
Professor Chris Hayward fra Victor Chang Cardiac Research Institute sier i en pressemelding at teknologien kan forandre måten hjertetransplantasjoner fungerer på.
– TAH markerer en helt ny æra for hjertetransplantasjoner, både i Australia og internasjonalt. I løpet av det neste tiåret vil vi se at det kunstige hjertet blir et alternativ for pasienter som ikke kan vente på et donorhjerte, eller når et donorhjerte rett og slett ikke er tilgjengelig, sier Hayward.
Titanhjertet markerer en ny æra for hjertetransplantasjoner mener forskere.(Foto: BiVacor)
Selv om teknologien er lovende, vil det ta tid før den eventuelt blir tilgjengelig i Europa, ifølge Atar.
– Det er mulig at apparatet kommer til Norge en dag, men da må det først gå igjennom godkjenningsprosedyrene i de europeiske myndigheter. Dette vil vanligvis ta mange år, sier han.
