Det er en stor studie av snaue 200 000 dansker som antyder dette. Forskerne har blant annet sammenlignet den psykiske helsa hos ektefeller av de som hadde dødd av hjerteinfarkt, med ektefeller av de som døde av andre årsaker.

Forskerne så på hva de brukte av antidpressiva og angstdempende medikamenter i året etter det brå hjertedødsfallet

De undersøkte også om de etterlatte hadde hatt depresjonshenvendelser til helsevesenet, i tillegg til selvmordstall blant disse ektefellene.

I tilfeller av død ved akutt hjerteinfarkt, gikk bruken av antidepressiva blant de gjenlevende ektefellene opp til det tredobbelte av hva det hadde vært før dødsfallet, tyder resultatene på. Også selvmord var vanligere blant disse personene, enn blant pårørende ved andre dødsfall.

Bruken av angstdempende midler økte enda mer enn antidepressiva. Ved andre typer dødsfall gikk bruken av medikamentene blant de pårørende langt mindre opp - med rundt 50 prosent. 

Funnene tyder på at vi bør ta bedre vare på ektefellen til den som har hatt infarktet, mener den danske legen som er blant forskerne bak studien.

Traume, skyldfølelse og sjokk

Kjersti Arefjord, som er førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen, tror det akutte og traumatiske ved et hjerteinfarkt kan bidra til å forklare reaksjonen som ektefellene hadde.

Et hjerteinfarkt kan dessuten etterlate noen ektefeller i en situasjon med grubling som kan føre til skyldfølelse, der han eller hun spør seg om de kunne ha gjort noe for å forhindre dødsfallet, forteller hun.

Man kommer kanskje ikke i gang med en sorgprosess på samme måte som man gjør når man rekker å forberede seg på døden, i tilfeller av mer langsom sykdom, som for eksempel kreft kan være.

- I tillegg kan et traume føre med seg reaksjoner som tilbakevendende og traumatiske bilder av forhold rundt infarktet, som gjøre situasjonen vanskeligere.

- Alle disse tingene kan være medvirkende årsaker til at man kan oppleve depresjon og uro etter et slikt hjerteinfarkt, sier Arefjord.

Slet også etter overlevelse

Men i den nye studien var det ikke bare dødsfallene som følge av hjerteinfarkt som preget ektefellen sterkt.

Det så også ut til at disse pårørende brukte mer angst- og depresjonshemmende medikamenter enn andre pårørendegrupper, som for eksempel kreftpårørende, selv i tilfeller der ektefellene overlevde.

Her spiller en annen mekanisme inn, ifølge Arefjord, som selv har skrevet doktorgrad om hvordan kvinner reagerer etter at ektefellen har hatt et akutt hjerteinfarkt, og overlevd.

- Død ved hjerteinfarkt er noe som kan komme brått. Selv om man kjenner til risikofaktorene, er det ikke noe mange går rundt og er forberedt på. 

Og kanskje reagerer man spesielt når det er hjertet, selve livsorganet, som rammes, resonnerer hun.

- Et akutt hjerteinfarkt er livstruende og det rammer et sentralt organ som har symbolsk og faktisk betydning for liv i kroppen vår. Og hvis man har hatt et hjerteinfarkt én gang, kan det være sannsynlighet for at man får det igjen.

- Selv om man vet at også kreft kan komme tilbake, tror jeg det akutte og dramatiske ved at organet hjertet rammes fører med seg en større engstelse etterpå hos ektefellen, sier Arefjord.

Med disse tingene tatt i betraktning, vil nok ektefellen være i en slags beredskap med angst for et nytt infarkt selv om mannen eller kona overlevde infarktet, tror hun, og mener dette kanskje kan forklare hvorfor de brukte angstdempende medikamenter.

Livet forandrer seg

En medvirkende årsak til at noen kan utvikle depresjon etter at mannen eller kona har hatt et hjerteinfarkt og overlevd, tror Arefjord kan være ulike former for funksjonstap som noen opplever etter infarkt.

Den pårørende kan til en viss grad føle at han eller hun har mistet den personen som ektefellen var.

- Noen blir som før etter et infarkt, mens andre må slutte på jobb, blir mindre sosialt aktive, og kan ikke gjøre alt de gjorde før.

- Hvis man har forberedt seg på en aktiv pensjonisttilværelse sammen, kan man plutselig kanskje ikke leve slik man hadde tenkt seg, for eksempel på grunn av reduserte helse hos ektefellen.

Holdt problemene sine tilbake

Til doktoravhandlingen sin, snakket Arefjord med de pårørende kvinnene rett etter infarktet, og tre måneder etter. Da var det en del av dem som slet med angst, men også depresjon.

- De begynte å se at hva infarktet kunne medføre av endringer, sier Arefjord.

- Kunne kvinnene bli deprimerte av at de kanskje ikke følte at de kunne ta opp sine egne vonde følelser?

- Ja, og dette var veldig viktig. De følte at de måtte holde tilbake sine egne problemer, fordi de følte at de ikke kunne belaste mannen med dem.

- De hadde også frykt for at de kunne utløse flere anfall hos mannen hvis de gjorde det, så åpenheten i parforholdet ble rammet.

Selv om Arefjord undersøkte kvinners reaksjoner, tydet funnene i den danske studien på at mennene slet mer enn damene, etter ektefellens hjerteinfarkt.

- Det vi vet om slike kjønnsforskjeller er at kvinner ofte klarer seg bedre alene enn menn fordi de ofte har et bedre sosialt nettverk.

- Bør ta bedre vare på ektefellen

- Systemet bør satse på å ta vare på ektefellene også, når vi nå ser at dette kan representere et stort folkehelseproblem, sier den danske hjertelegen og forskeren Erik Fosbøl, i en pressemelding fra European Society of Cardiology. 

Han er en av dem som står bak den nye studien.

På verdensbasis rammes rundt sju millioner mennesker årlig av akutt hjerteinfarkt, noe som innebærer mange pårørende som potensielt kan slite etter episoden, og bruke medisiner som hjelp.

- Jeg mener at behandling av en akutt hendelse som et infarkt bør inkludere screening av ektefellen for å kartlegge de psykologiske virkningene, og det bør også være en plan tilgjengelig for hvordan man skal takle det, hvis det står dårlig til med ektefellen, sier Fosbøl.

Referanser:

E. Fosbøl m.fl. Spousal depression, anxiety, and suicide after myocardial infarction. European Heart Journal. 21.august 2012.