– Selv blant personer som tilsynelatende er friske, har fjerdedelen med best kondis faktisk bare halvparten så høy risiko som fjerdedelen med dårligst kondis, sier forsker Bjarne Nes ved NTNU.
Mellom 2006 og 2008 målte forskere kondisen til 4527 menn og kvinner som deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Ingen av dem hadde hjerte-, kar- eller lungesykdom, kreft eller høyt blodtrykk, og de fleste ble ansett for å ha lav risiko for å få hjerte- og karsykdom de neste ti årene.
Likevel ble 147 av deltakerne rammet av et akutt hjerteinfarkt eller fikk diagnosen angina pectoris innen 2017. Dette er sykdommer som innebærer at kransårene i hjertet er trange eller helt tette.
Forskerne analyserte deltakerne i grupper ut fra hvor god kondis de hadde i forhold til andre med samme alder og kjønn. Risikoen viste seg å synke jevnt i takt med økende kondisjon. Sammenhengen mellom kondisjon og hjerterisiko holdt seg også etter videre justering for andre faktorer som var forskjellige hos de sprekeste og minst spreke deltakerne.
Bjarne Nes i Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU. (Foto: Berre)
Gullstandard for kondismåling
En av de største styrkene ved studien er at kondisjonen ble målt med en maksimal treningstest av oksygenopptaket.
Tidligere studier som har koblet kondis til sykdomsrisiko hos friske har i stor grad basert seg på mindre nøyaktige beregninger av kondisjon, eller på selvrapportert informasjon om fysisk aktivitet.
– Maksimalt oksygenopptak er det mest presise målet på kondisjon, forklarer Bjarne Nes.
Kroppen vår bruker oksygen til å drive stoffskifteprosessene som skaper energi til musklene. Det maksimale oksygenopptaket er rett og slett den maksimale mengden oksygen kroppen er i stand til å ta opp under fysisk aktivitet.
Både funksjonen til hjertet, blodårene og musklene har betydning for oksygenopptaket.
– Vi vet at pasientgrupper med lavt oksygenopptak har økt risiko for tidlig død og hjerte- og karsykdom. Vår studie viser at dårligere kondisjon er en uavhengig risikofaktor for kransåresykdom også blant relativt spreke friske kvinner og menn, sier Nes.
Få opp pulsen, bli svett, og gjør det gjerne flere ganger i uka. Da minker du den statistiske risikoen for å få alvorlig hjertetrøbbel senere. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Så hvor sprek bør du være?
Studien tyder på at selv en liten økning i kondisjon kan ha stor betydning for helsa. For hver økning på 3,5 kondisjonstall ble risikoen for hjerteinfarkt eller angina 15 prosent lavere.
– Resultatene våre bør oppmuntre til å bruke trening som forebyggende medisin. Noen få måneder med regelmessig trening som gjør deg andpusten kan være en effektiv strategi for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, sier en av de andre forskerne bak studien, Jon Magne Letnes. Han er lege og doktorgradsstipendiat i Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU.
Og kanskje kan formen nesten aldri bli så god at du kan si at du har optimal beskyttelse? Jo bedre form, jo lavere var nemlig risikoen til deltakerne i studien.
Ifølge forskerne finnes tilsynelatende ingen øvre grense for trening når det kommer til gunstige effekter for hjertet.
Lege og doktorstipendiat Jon Magne Letnes. (Foto: Julie Hoff, NTNU)
Ikke bare treningsvaner
For å måle maksimalt oksygenopptak nøyaktig må du puste i ei maske mens du for eksempel løper på ei tredemølle hvor farta øker eller motbakken blir brattere for hvert minutt.
Annonse
Etter hvert som du jobber på høyere intensitet, har kroppen behov for mer og mer oksygen.
Testen avsluttes når du ikke klarer å løpe lenger, eller når målingene viser at oksygenopptaket ikke øker mer selv om farta på tredemølla øker.
Men hvorfor sier egentlig kondisjonstallet vårt så mye om framtidig helse?
– Kondisjon er ikke bare et mål på hvor mye du har trent opp gjennom livet, men sier også noe om hvilke gener du har. I tillegg vil andre faktorer som overvekt kunne påvirke kondisjonen. Man måler altså mange deler av kroppens funksjoner, og fra andre studier vet vi at både gener og fysisk aktivitet har betydning for funksjonen til både hjertet og blodårene, sier Letnes.
Her måles maksimal oksygenopptak. (Foto: Geir Mogen)
– Test kondisen din
Genene våre kan vi ikke gjøre så mye med, men treningsvaner kan vi endre.
Letnes mener det kan være nyttig for leger å ta i bruk kondisjonsmålinger når de skal vurdere helserisikoen til pasientene sine.
– Kondisjonstesting kan motivere pasienter til å forbedre formen sin over tid, med fokus på helsefremming heller enn sykdom. Selv om det kan være upraktisk og vanskelig å måle oksygenopptaket direkte hos legen, finnes det enkle og relativt nøyaktige kalkulatorer som kan gi et godt estimat på kondisjon og sykdomsrisiko, sier han.
CERG har tidligere utviklet en slik kondiskalkulator som i dag blant annet anbefales av amerikanske helsemyndigheter. Mer enn seks millioner mennesker har funnet sitt kondisjonstall med denne Kondiskalkulatoren. Du kan også prøve den.
