Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Skadelig for hjertet eller ikke?
Skadelig for hjertet eller ikke?

– Du bør fortsatt unngå mettet fett i maten

En hypotese om at mettet fett kanskje ikke er så farlig likevel har skapt debatt de siste månedene. Ernæringsforskere ber deg om fortsatt å velge hjertevennlige matprodukter.

Gjennom oppveksten har du kanskje lært at det er viktig å velge bort hard margarin, smør og helfete varianter av kjøtt- og meieriprodukter.

Disse inneholder mye mettet fett som øker nivået av såkalt LDL-kolesterol i blodet. Dette kan igjen avleires i blodåreveggen og på sikt føre til økt risiko for hjerte- og karsykdom, som hjerteinfarkt og slag.

Isteden blir vi anbefalt å gå for magre varianter, matoljer og flytende og myk margarin.

Debatt etter lansering av ny hypotese

Etter at flere norske forskere, med høyskolelektor Marit Kolby Zinöcker ved Bjørknes Høyskole i spissen, lanserte en ny hypotese om dette i februar, har debatten gått i fagtidsskrift og på Twitter.

Deres hypotese gikk på at en økning av kolesterolet i blodet som skyldes inntak av mettet fett, kanskje ikke er skadelig. Det kan heller være et tegn på en velfungerende kropp og biologi, ble det hevdet.

De som får problemer i form av hjertesykdom, får det i så fall på grunn av at de har andre risikofaktorer, mente de. Ifølge denne teorien ville det være helt greit å spise smør og fete oster og drikke helmelk. Kort fortalt mente de at vi må revurdere kostholdsrådene om fett.

Du kan lese mer om hypotesen i forskning.no-saken Ny norsk modell kan forklare kolesterol-mysterium.

Sammenhengen mellom fettkvalitet i kostholdet, kolesterol i blodet og hjerte- og karsykdom står ennå fjellstøtt, understreker forsker Jacob Juel Christensen.
Sammenhengen mellom fettkvalitet i kostholdet, kolesterol i blodet og hjerte- og karsykdom står ennå fjellstøtt, understreker forsker Jacob Juel Christensen.

Kostholdsrådene bygger på årelang forskning

Flere forskere ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo reagerer. De understreker at det er veldig nyttig om basiskostholdet gjennom året i all hovedsak inneholder lite mettet fett.

– Kostrådene våre er et resultat av store kunnskapsoppsummeringer som igjen bygger på forskning gjennom mange tiår. Forskningen er solid, og endringer skjer derfor sjeldent over natten, understreker Jacob Juel Christensen, som er forsker ved avdelingen.

Har ikke tatt høyde for all kjent kunnskap

Han sier at vitenskapelig diskusjon er en viktig del av jobben som forsker. Christensen og flere kolleger valgte derfor å undersøke grunnlaget for denne nye hypotesen om mettet fett.

De kom nylig med et tilsvar i det vitenskapelige tidsskriftet The American Journal of Clinical Nutrition.

Oppsummert fant de at forskerne bak den nye hypotesen ikke hadde tatt høyde for all kjent kunnskap fra tidligere forskning. De hadde utelatt viktig informasjon som hadde pekt mot at hypotesen trolig ikke stemmer.

– Internasjonale forskere fremhevet også at denne hypotesen er blitt testet og mer eller mindre avkreftet for flere tiår siden. Allikevel, dersom hypotesen hadde vist seg å være helt eller delvis korrekt, betyr ikke det automatisk at mettet fett «kan frikjennes». Tvert imot, sammenhengen mellom fettkvalitet i kostholdet, kolesterol i blodet og hjerte- og karsykdom står ennå fjellstøtt, sier Christensen.

Disse matvarene bør du spise

Han anbefaler derfor at du fortsatt velger hjertevennlige matvarer til basiskostholdet du spiser i hverdagen.

– Drikk skummet melk, bruk myk eller flytende plantemargarin, rapsolje og produkter fra Vita-serien, som lever- og grønnsakpostei.

Christensen sier at gode tips til hjertevennlig mat er mager kesam, både vanlig og vanilje, cottage cheese og fettredusert ost, både gulost og brunost.

– Til grillmiddagen kan du for eksempel spise fiskeburger. Det er også bra å få i seg belgvekster i hverdagen, som middelhavssalat med bønner og oliven, så ha gjerne dette lett tilgjengelig som tilbehør til lunsj og middag.

Han anbefaler dessuten å ha frukt og grønnsaker tilgjengelig. Grønnsaker passer ypperlig på grillen, ifølge forskeren.

– Husk også å se etter nøkkelhullmerket når du handler, forteller han.

Nøkkelhullet er en offentlig merkeordning for sunnere matvarer med mindre fett, sukker og salt, og mer fiber og fullkorn.

Referanser:

Jacob J. Christensen mfl.: The homeoviscous adaptation to dietary lipids (HADL) hypothesis is probably incorrect. American Journal of Clinical Nutrition, juni 2021. (Sammendrag). Doi: 10.1093/ajcn/nqab110

Marit Kolby Zinöcker mfl.: The homeoviscous adaptation to dietary lipids (HADL) model explains controversies over saturated fat, cholesterol, and cardiovascular disease risk. American Journal of Clinical Nutrition, februar 2021. (Sammendrag). Doi: 10.1093/ajcn/nqaa322.

Helsedirektoratets kostråd

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

4. Spis grove kornprodukter hver dag.

5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.

10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

11. Velg vann som tørstedrikk.

12. Vær i aktivitet 30 minutter hver dag.


Kilde: Helse Norge

Powered by Labrador CMS