– Høyt blodtrykk blir kalt hypertensjon når menn har det, men hos kvinner blir det ofte feilaktig stemplet som stress eller symptomer på overgangsalder.

Det sier hjertelege og forsker Angela Maas ved Radboud University Medical Centre i Nederland, i en pressemelding fra European Society of Cardiology.

Hun er en av forskerne bak en artikkel med retningslinjer de mener kan fange opp flere kvinner i risikosonen, publisert i European Heart Journal.

Mange kvinner får høyt blodtrykk før de fyller 60 år, men symptomene – for eksempel hetetokter og hjertebank, blir ofte tatt for å være tegn på overgangsalder, ifølge Maas og kollegaene.

– Vi vet at blodtrykk blir behandlet i mindre grad blant kvinner enn blant menn. Dette gir dem risiko for å få atrieflimmer, hjertesvikt og slag – når det kunne vært unngått, sier Maas, som også er leder for Womens’s Cardiac Health Programme ved det nederlandske universitetet.

– Mange hint som leger kan fange opp

Leger må bli flinkere til å fange opp symptomene på høyt blodtrykk hos middelaldrende kvinner. Men også lenge før hjerteproblemene utvikler seg hos kvinner, er det mulig å oppdage risikofaktorene deres og forebygge sykdom, påpeker forskerne.

For eksempel ser det ut til at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, også kan ha høyere risiko for hjertesvikt, høyt blodtrykk og hjerneslag, ifølge pressemeldingen. Disse bør følges opp, ifølge retningslinjene til forskerne.

– Dagens norske retningslinjer er imidlertid mer detaljerte enn i denne artikkelen, og anbefaler at disse kvinnene bør følges opp med regelmessige undersøkelser av blant annet blodtrykk og kartlegging av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Det skriver Kjartan Moe ved Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer på Kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus, i en e-post til forskning.no.

Moe jobber til vanlig som lege på avdeling for gynekologi og fødselshjelp ved Bærum sykehus.

I doktorgraden sin, som han fullførte i fjor, skrev han blant annet om hvor vanskelig det er å forutse hjerte- og karsykdom hos yngre kvinner – og om oppfølging av de som kan være i risikosonen.

– Kan fange opp risiko i ulike livsfaser

Kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen naturlig, har også en litt høyere sannsynlighet for å utvikle hjerte- og karsykdom, enn gjennomsnittet, ifølge Maas og kollegaene.

Forskerne nevner også tilstander som revmatoid artritt og lupus, som er vanligere blant kvinner enn blant menn, og som kan øker hjerte- og karrisikoen rundt overgangsalderen.

– Det er flere faser i livet der vi kan identifisere undergrupper av høyrisiko-kvinner. Høyt blodtrykk under graviditeten er et varseltegn om at kvinnen kan utvikle høyt blodtrykk når hun kommer i overgangsalderen, og symptomet er også assosiert demens mange tiår senere, sier Angela Maas.

– Hvis blodtrykk ikke blir tatt tak i når kvinner er i 40-årene eller 50-årene, vil de få problemer i 70-årene når hypertensjonen er vanskeligere å behandle.

Menn har høyere risiko enn kvinner

Kvinner har en generelt lavere risiko for hjertesykdom enn menn har, ifølge en studie i The Lancet fra 2020, der forskere samlet informasjon fra 27 land. Studien ble omtalt i Dagens Medisin.

I Norge fikk færre kvinner enn menn hjerte- og kardiagnoser i 2019, ifølge tall fra Hjerte- og karregisteret til Folkehelseinstituttet.

Litt over 13 000 kvinner fikk diagnosen hjertesvikt i 2019, mens antallet menn var drøyt 20 000. Nesten 4500 kvinner ble diagnostisert med hjerteinfarkt dette året, mens blant menn var tallet nesten det dobbelte.

Forskjellen på hvor mange som hadde drypp, hjerneslag og brystsmerter, var langt mindre, ifølge statistikken.

Kvinner får ofte også hjerte- og karsykdommer senere enn menn, og symptomene kan være annerledes og mer diffuse, ifølge en artikkel på forskning.no fra 2018, fra Nasjonalt Senter for kvinnehelseforskning.

Men det går altså an å fange opp flere kvinner før de blir syke, mener Angela Maas og medforfatterne.

– Delvis kjent, og delvis ny kunnskap

Retningslinjene forskerne har laget, handler om hvordan man bør håndtere hjertehelse i overgangsalderen, og de tar for seg ulike grupper, som kvinner med brystkreft eller polycystisk ovariesyndrom og transkjønnede kvinner som bruker hormonterapi resten av livet.

– Forskerne oppsummerer delvis velkjent og delvis ny kunnskap om kvinnespesifikke aspekter ved hjerte- og karsykdom, skriver Kjartan Moe i e-posten til forskning.no.

– Dette er vesentlig fordi hjerte- og karsykdommer representerer en av de største helseutfordringene hos kvinner, og det har vært lite anerkjent at både risikofaktorer, symptomer, forløp, behandling og prognose kan arte seg annerledes hos kvinner enn hos menn.

Han bekrefter at normale symptomer i overgangsalderen kan forveksles med symptomer på høyt blodtrykk.

Maas og co konkluderer med at østrogener i overgangsalderen ikke er anbefalt som forebyggende behandling for hjerte- og karsykdom.

Dette er også holdningen i Norge, selv om studier har vist at kvinner med normal og lav hjerterisiko kanskje har en fordel av det dersom de begynner med østrogener tidlig etter overgangsalderen.

– Det er betryggende at artikkelen er i tråd med norske anbefalinger, skriver Moe.

– Allmennlegene viktige i Norge

Maas og de andre forfatterne er spesialister på hvert sitt felt, og de jobber i flere ulike europeiske land.

Men i norsk sammenheng ville fastlegeperspektivet også vært relevant å få med, mener Kjartan Moe.

– Artikkelen er tverrfaglig ved at både kardiologer, endokrinologer og gynekologer har deltatt, men i en norsk kontekst savnes det allmennmedisinske perspektivet da det er fastlegene som i stor grad tar seg av forebygging av hjerte- og karsykdom.

Referanser:

A. Maas, G. Rosano, R. Cifkova mfl: Cardiovascular health after menopause transition, pregnancy disorders, and other gynaecologic conditions: a consensus document from European cardiologists, gynaecologists, and endocrinologists. European Heart Journal, 27. januar 2021.

Fysisk aktivitet er enda viktigere enn man har trodd for å avverge brå død