I løpet av de første leveårene våre, utvikler hukommelsen seg veldig fort. Derfor vil forskerne se inne i hodene på toåringer, mens barna både sover OG husker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Forskere puttet sovende toåringer inn i MR-maskin for å se på minnene deres
Da kunne forskerne se ting barna husket fra dagen før.
Magnetresonans-bilder lages ved at stoffet som skal undersøkes, utsettes for radiobølger i et kraftig magnetfelt.
Bølgene får atomkjernene til å svinge, og sende ut andre radiobølger.
Disse radiobølgene kan si noe om stoffet som undersøkes, blant annet temperaturen.
Radiobølgene fra MR-apparatet fører også til litt oppvarming.
Forskerne målte denne oppvarmingen av kalvehjernen først.
Dermed visste de hvor mye som måtte trekkes fra i forsøkene med antennen.
MR-maskinen sender ut radiobølger med lavere frekvenser enn mobilantennen.
Derfor kunne disse radiobølgene filtreres vekk, og forstyrret ikke radiobølgene fra mobilantennen.
(Kilder: Wikipedia, forskeren David H. Gultekin.)
Hukommelsen vår utvikler seg raskt de første årene vi er i live. Men det er ennå ikke helt klart hvordan det skjer.
Forskere fra University of California har nå gjort MR-undersøkelser av toåringer, noe som viser for første gang hvordan spesifikke områder i hjernen blir aktivert når barna husker.
Barn utvikler minnene sine
Hippocampus er en liten struktur som ligger dypt i den midterste delen av hjernen. Den er viktig for at vi skal huske hendelser og lære fakta, og for at vi skal klare å fordele og lagre inntrykkene i hjernebarken.
Forskerne mener den er spesielt involvert når små barn skal utvikle sin egen hukommelse.
På bilder av hjernen ser hippocampus ut som en liten pølse. Den ligger i både venstre og høyre hjernehalvdel i den midterste del av tinninglappen og er på størrelse med en tommelfinger.
Hos mennesker har hippocampusen form som en sjøhest. Derfor heter den nettopp hippocampus, som er latinsk for sjøhest. Dette MR-bildet viser aktiviteten i hjernen til en toåring. (Foto: Simona Ghetti, UC Davis)
Lite barn i stor maskin
For å se hva som skjer inne i hjernen, bruker forskerne en MR-maskin. Den består av en kraftig magnet, en radiosender, en radiomottaker og en datamaskin som tar bilder. Den er altså både stor og veldig bråkete. Ofte blir det for mye selv for voksne å ligge stille i timevis inne i maskinen.
Slik ser en MR-maskin ut. (Foto: Colourbox)
Derfor er det vanlig å legge barn under fem år i narkose før de skal inn i MR-maskinen. Da kan leger og radiologer forsikre seg om at barnet ligger helt stille.
Hvordan fikk forskerne så barna til å huske mens de sov?
Tidligere på dagen lot de dem først lytte til en sang mens de lekte med en kosebamse. På den måten lagde barna minner om sangen samtidig med at de gjorde andre ting.
Evnen til å huske i kontekst, altså hvor ting skjedde og hva vi gjorde mens det skjedde, blir kalt episodisk hukommelse.
Annonse
De ble også testet for om de kunne huske hvilket rom de var i da de hørte sangen eller om de kunne assosiere sangen med leketøyet de hadde da de først hørte den.
Da leggetiden nærmet seg, sovnet barna inne i MR-maskinen med hørselsvern og opplegg til musikk. Etter hvert spilte forskerne sangene de hadde hørt tidligere på dagen, i tillegg til helt ukjente sanger.
Da forskerne analyserte bildene og aktiviteten i de små hjernene, fant de sterke signaler fra hippocampus da de spilte sangene fra tidligere på dagen.
De barna som hadde god episodisk hukommelse, viste også betydelig mer aktivitet i samme område. Forskerne fikk altså bekreftet at det er i hippocampusen minner blir laget, også hos toåringer.
