Professor emerita og hjerneforsker Riitta Hari fikk Olav Thons internasjonale forskningspris for 2018 for sin omfattende kartlegging av sanseinntrykk og timing i hjernen. Ole Petter Ottersen til høyre.  (Foto: Katrine Lunke)
Professor emerita og hjerneforsker Riitta Hari fikk Olav Thons internasjonale forskningspris for 2018 for sin omfattende kartlegging av sanseinntrykk og timing i hjernen. Ole Petter Ottersen til høyre. (Foto: Katrine Lunke)

Får pris for å forske på den sosiale hjernen vår

Den finske hjerneforskeren Riitta Hari får Olav Thons internasjonale forskningspris for sitt pionerarbeid med å avdekke hva som skjer i hjernen når vi ser, føler, hører og samhandler med andre.

Published

Olav Thon gir 42 millioner kroner til forskere som har bemerket seg innen naturvitenskap og medisin i år. Han er spesielt interessert i å gi bidrag til hjerneforskning.

– Det gir jo ingen mening i å bli hundre år, hvis ikke hjernen henger med, begrunner han sin interesse med overfor forskning.no.

Professor Riitta Hari fra Aalto Universitetet i Finland har stått bak mange gjennombrudd innen hjerneforskning i flere tiår. Prisen hun får, er på fem millioner kroner. 

– Det er veldig gøy å forske på dette, sa hun i sitt takkeforedrag ved Universitetet i Oslo torsdag, før hun mottok hovedprisen i aulaen senere på kvelden. Hun ble veldig overrasket av å få hovedprisen, og føler det er en ære.

Hvordan sanseinntrykk registreres, hvor viktig timing er for det vi gjør, og hva som skjer når vi speiler hverandre, er noe av det hun og hennes forskningsgruppe har kartlagt.

Synsbedrag

Du har sikkert sett det berømte bildet av en vase, som også kan ses som to menneskehoder vendt mot hverandre.

– Hva gjør at vi noen ganger ser en vase, mens vi andre ganger ser to hoder? Det prøver vi å finne ut, fortalte hun.

Dette har å gjøre med våre antakelser å gjøre. Ulike personer kan legge merke til ulike detaljer.

– Vi er slaver av antakelser og forventninger, sa Hari.

Derfor oppfatter vi kuler som har skygger på undersiden som konkave, altså lik egg, i motsetning til nøyaktig like store kuler som har skygge på oversiden.

– Det er fordi vi er vant til at lyset kommer ovenfra, forklarte hun.

Slik påvirker vi hverandre

I det siste har hun vært opptatt av å forske på hvordan vi mennesker speiler hverandre.

I sosiale sammenhenger fungerer hjernen sjelden alene, men heller i en gjensidig vekselvirkning med en eller flere personer i vår umiddelbare nærhet.

– Vi er ikke passive tilskuere til andre mennesker, vi er engasjerte tilskuere, sa Hari, og illustrerte med emojier som viser ulike ansiktsuttrykk. 

Vi reagerer på andres ansiktsuttrykk, og påvirkes av om vi ser et sint ansikt, et smil eller andre uttrykk.

– Vi speiler hverandre, sier Hari. Dette skjer ikke bare ett sted i hjernen, men i en trinnvis reaksjon, mellom fire ulike punkter i hjernen.

Asperger-pasienter har en forsinket reaksjon i slutten av denne speile-situasjonen, fant Hari ut. Dette gjør at tolkningen blir annerledes enn hos andre mennesker. 

Forsker på menneskers samspill

Hari har studert de elektriske impulsene som skjer i hjernen ved ulike sanseinntrykk og oppgaveløsning ved hjelp av mer følsomme måleinstrumenter enn mer velkjente EEG.

Hun var leder for hjerneforskningsenheten ved Aalto Universtitet i over tretti år, frem til 2016.

Hennes forskningsgruppe var en av de første som i 2012 kombinerte enheter for å forske på to personer samtidig, gjerne med store avstander mellom seg.

– Det går jo ikke an å forske på samhandling ved å forske på enkeltpersoner, sa hun.

Denne metoden åpner for store muligheter til å kombinere nevrovitenskap med sosiologisk forskning.

Hjernen påvirkes av det vi ser

Ved å la to forsøkspersoner som sitter 5 kilometer unna se på hverandre på videooverføring, der den ene gjør håndbevegelser som den andre skal gjengi, fant Hari at de samme områdene i hjernen blir aktivert.

– Selv når vi observerer en person som for eksempel gjør trommeøvelser, blir de samme hjerneområdene hos den iakttakende personen bli aktivert, selv om vedkommende ikke gjør samme øvelsen. Men det skjer i forskjellige frekvenser.

Vi lever i sosiale sammenhenger, understreker hun.

Timing avgjørende for samspill

Sosial interaksjon er komplisert.

– Men det går i praksis overraskende lett allikevel, sa Hari.

Hun har avdekket at timing mye å si, for å få dette til.

– Det er for eksempel dette vi misliker mest ved å kommunisere med roboter. Stiller vi spørsmål til en robot, tar det litt for lang tid før de gir svar, og det oppleves ubehagelig, fortalte Hari.

Hun mener timing, synkroni og sosial interaksjon er nært relatert.

– Bordtennis krever raske samhandlinger og tilpasninger, sa Hari som et eksempel.

Mennesker er designet for dialog, og ikke for monologer, hevder hun.

– Og tilbakemelding er viktig for å oppfatte ting, understreker hun.

Trenger å forstå adferd bedre

Virkeligheten er kanskje ikke så komplisert som vi tror, mener Hari. Vi avdekker stadig mer om hvordan vi oppfatter verden, hvordan vi samhandler og forstår hverandre.

– Det er likevel flaut hvor lite vi fortsatt skjønner av atferd, sier Hari. Og hun spør om at sosial samarbeid kan være utgangspunktet for større sosial forståelse.

– Samtaler er ekstremt viktig å studere i fremtiden, mener hun. I sin emerita-tilværelse har hun nå gått over til å forske på kunst og hva som skjer i hjernen i den forbindelse.