Alkoholisme, schizofreni, alvorlig depresjon, autisme og bipolar lidelse er genetisk beslektede lidelser, viser forskning.  (Foto: vchal / Shutterstock / NTB scanpix)
Alkoholisme, schizofreni, alvorlig depresjon, autisme og bipolar lidelse er genetisk beslektede lidelser, viser forskning. (Foto: vchal / Shutterstock / NTB scanpix)

Depresjon, schizofreni og autisme deler genetiske mønstre

Forskere har kastet lys over samspillet mellom de kompliserte nettverkene av gener som er involvert i psykiske sykdommer.

Published

RNA

RNA-molekyler er en viktig del av cellene i alle levende organismer. De er avgjørende for at genene blir uttrykt – altså at den genetiske koden i DNA blir oversatt til proteiner.

700 menneskehjerner danner grunnlaget for ny forskning som viser at det er likheter i mønstrene i genaktiviteten hos pasienter med det mange kaller de fem store psykiatriske diagnosene: autisme, schizofreni, depresjon, alkoholisme og bipolar lidelse.

Funnet støtter en hypotese om at mange psykiatriske lidelser er genetisk beslektet.

– Vi kan se at de genene som er aktive, til en viss grad er felles for disse psykiske lidelsene, sier en av forskerne bak studien, professor Thomas Werge fra Københavns Universitet og Region Hovedstadens Psykiatri, i en pressemelding.

– Det kan forklare at mange mennesker lider av mer enn én psykisk lidelse, og at ulike psykiske lidelser går igjen i familier, fortsetter han.

Søren Brunak, som er professor i sykdomssystemsbiologi ved Københavns Universitet, er imponert over den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

– Det er en flott kartlegging av genetiske mekanismer i menneskets mest komplekse organ, hjernen. Studien øker forståelsen for de ekstremt kompliserte nettverkene av gener, og samspillet mellom dem, som er involvert i psykiske sykdommer, sier han.

Ny kunnskap om genenes aktivitet

Forskere har for lengst identifisert hundrevis av gener som øker risikoen for ulike psykiske sykdommer. De har også lenge vært klar over at noen av de samme genene er involvert i ulike psykiatriske diagnoser.

Men de har ikke kunnet vise hvordan genenes aktivitet er involvert i sykdomsutviklingen.

Den nye studien, som er ledet av amerikanske forskere fra University of California, kartlegger nettopp genaktiviteten.

I studien, som består av nye studier og data som er publisert tidligere, har forskerne analysert RNA i vevsprøver fra 400 hjerner som stammer fra avdøde som har hatt autisme, schizofreni, bipolar lidelse, depresjon og alkoholisme.

For et gitt gen er RNA et mål for om gener er aktive eller inaktive.

Analysene har forskerne sammenlignet med analyser av hjernevev fra 300 mennesker uten psykiatriske diagnoser.

Dermed fant de likheter i genaktiviteten hos pasienter med de fem nevnte psykiatriske diagnosene.

Det samme teamet av forskere har tidligere publisert en studie som viste at schizofreni og alvorlig depresjon deler feil i biologiske prosesser, skriver videnskab.dk.

Professor er ikke imponert

Den danske professoren Poul Videbech, som også er ansatt i Region Hovedstadens Psykiatri, men ikke selv driver genetisk forskning, er imidlertid ikke videre imponert. Funnet er verken oppsiktsvekkende eller brukbart innen en overskuelig fremtid, mener han.

– Man har visst i mange år at det er en betydelig overlapp i de genene som er involvert i psykiatriske diagnoser, så det er ikke overraskende at det også er mønstre i genaktiviteten. Det er greit å kartlegge dette, men man kan ikke bruke det til særlig mye. Klinisk er autisme, schizofreni og bipolar sykdom veldig ulike sykdommer, sier Videbech.

– Jeg frykter at den typen resultater ikke blir brukbare fordi de er så vage, fortsetter han.

Genetikk er overraskende komplekst

Da forskerne begynte å kartlegge DNA og studere genetikken bak psykiatriske diagnoser, håpet de at de ville finne noen få gener som var involvert i hver enkelt sykdom.

Men det viste seg å være mye mer komplekst: Hundrevis av gener er involvert i risikoen for for eksempel i schizofreni, og ulike gener kan være involvert hos ulike pasienter.

– Hvis det bare var noen få gener som forklarte risikoen for schizofreni, så ville vi kunne studere dem og forstå de molekylære mekanismene som spiller en rolle. Men når det er så mange gener involvert, er det helt uoverskuelig, sier Videbech.

Søren Brunak er helt uenig.

– Det at en sykdom relaterer til mange gener på en gang, er ikke en hindring for å forstå de molekylære årsakene. Det krever bare at man bruker nye metoder – som dem man har arbeidet for å utvikle i de siste tjue årene, og som forskerne her har brukt, sier han.

Målrettede medisiner krever kartlegging

Søren Brunak og forskerne bak det nye funnet spår at kartleggingen av genaktivitet i hjernen på pasienter med psykiatriske diagnoser kan bane vei for nye legemidler som er målrettet mot mønstre i genaktiviteten hos den enkelte pasienten.

– Det er utrolig viktig å kartlegge komplekse, molekylære mekanismer i detalj. Det er første skritt mot legemidler som er målrettet til enkelte pasienter, sier Brunak.

Poul Videbech er likevel skeptisk.

– Som forskerne skriver selv, er det noen av mekanismene som går på tvers av ulike sykdommer. Da er det vanskelig å se hvordan dette funnet skulle øke mulighetene for å utvikle nye typer målrettede behandlinger, sier han.

Referanse:

M.J. Gandal mfl: «Shared molecular neuropathology across major psychiatric disorders parallells polygenic overlap», Science 2018. Doi: 10.1126/science.aad6469

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.