Vi hører ofte at kvinner skal ha dårligere stedsans enn menn, og at de skal være dårligere på å lese kart.

Og skal vi tro norsk forskning kan dette faktisk vise seg å stemme.

Det er mye som kan tyde på at det er hormonet testosteron som har skylda for dette. Kvinner som fikk tilskudd av testosteron fikk nemlig bedre stedsans enn kvinner som fikk placebo. Testosteron er et kjønnshormon som finnes hos både kvinner og menn.

Nå har forskere fra Canada undersøkt om det også kan være en sammenheng mellom kjønnshormonene østrogen og progesteron og hvordan kvinner orienterer seg i omgivelsene.

• Les også: Menstruasjon gir økt stedsans 

Ulike strategier for navigasjon

I hjernen finnes det ulike hukommelsessystemer som hjelper oss å finne frem.

• Les mer: Du har minst fire stedsanser

I den nye studien skiller forskerne mellom to typer strategier for å finne frem i omgivelsene. Den ene kalles responsstrategi og den andre kalles romlig strategi.

Responsstrategi går ut på at man husker kroppens plassering i forhold til spesielle steder eller ting i omgivelsene, for eksempel at man vet at man skal ta til høyre når man passerer en bestemt gjenstand.

Når man bruker romlig strategi er man på den annen side uavhengig av ens egen posisjon i rommet eller området. Istedenfor har man assosiasjoner av landemerker plassert i forhold til hverandre, slik at man skaper et kart i hjernen.

45 kvinner var med i den nye studien. Alle fulgte en naturlig menstruasjonssyklus. De rapporterte selv om hvor i menstruasjonssyklusen de var og ble deretter delt inn i tre ulike syklusgrupper. Det ble også tatt blodprøver av kvinnene for å bekrefte hvor de befant seg i syklusen og for å måle nivåer av hormonene østrogen, progesteron og testosteron.  

Alle deltagerne skulle utføre en test som gikk ut på å navigere seg gjennom en virtuell labyrint i et slags dataspill.

Labyrinten var formet som en stjerne, og i hver arm gikk det en liten trapp ned hvor det var plassert et objekt. I første del av oppgaven var det bare mulig å gå inn i fire av armene. Deltagerne skulle hente objektene her.

I andre del av oppgaven var alle armene åpne, og deltagerne skulle nå hente fire nye objekter. De skulle ikke gå inn i armene de hadde vært i tidligere, og de armene var også tomme.

Deltagerne fikk tre forsøk. Dersom de klarte å hente alle objektene uten å gå inn i tomme armer fikk de en ny test. Den første delen av denne testen var identisk som den forrige, med kun fire armer åpne. Deretter ble alle armene tilgjengelige. Men nå var veggene på labyrinten heist opp slik at deltagerne ikke kunne se landemerkene rundt.

Dersom deltagerne brukte en romlig strategi der man orienterer seg ved hjelp av landemerker ville de nå slite og få flere feil, det vil si at de ville oftere gå inn i tomme armer der de allerede hadde hentet objekter.

Etter testen ble deltagerne intervjuet om hvordan de tenkte da de løste oppgaven. Basert på svarene kategoriserte forskerne dem inn i grupper for responsstrategi og romlig strategi.

Hormoner påvirker hukommelsen

Forskerne fant ut at det var tydelige forskjeller mellom hvilken strategi som ble brukt og hvor i menstruasjonssyklusen kvinnene befant seg.

Kvinnene som var i den perioden av menstruasjonssyklusen hvor nivået av hormonet progesteron var høyest, brukte den romlige strategien mest. Denne perioden av menstruasjonssyklusen kalles lutealfasen. Dette er i slutten av syklusen og rett før neste menstruasjon.

I de andre fasene av syklusen fant forskerne ut at kvinnene for det meste brukte responsstrategi.  

Lege og forsker Carl Pintzka ved NTNU synes funnene i studien er interessante. Han har forsket på hormonet testosteron og romlig hukommelse og står bak den nevnte studien ovenfor.

 – Det er mange som har forsket på hvordan hormoner påvirker ulike kognitive evner, og man vet at hormoner påvirker hvordan man tenker og hvordan hjernen fungerer.

– Det hormonet man vet mest om er nok kjønnshormonet østrogen. Tradisjonelt har høye nivåer av østrogen vært assosiert med bedre hukommelse for ord, mens lave nivåer er assosiert med bedre romlig hukommelse, forteller Pintzka.

Han forteller at det finnes ulike områder i hjernen som er viktige for hukommelsen vår. Noen av disse områdene har spesielt god evne til å binde hormoner, ved hjelp av noe man kaller reseptorer. Studier på rotter har vist at dette kan føre til flere koblinger mellom nervecellene i dette hjerneområdet. Teorien går ut på at dette igjen påvirker den romlige hukommelsen.

Pintzka har selv testet ut en lignende oppgave som den deltagerne skulle utføre.  

– Forskerne har valgt å skille mellom hvilke deltagere som brukte responsstrategi og hvilke som brukte romlig strategi, ut fra hvordan de svarte at de løste den virtuelle oppgaven. Dette skillet er ikke like skarpt i virkeligheten, og man bruker nok heller en blanding av de to strategiene. Man kan se på det som en glideskala, der de to ulike strategiene finnes i hver sin ende.

Han påpeker også at man egentlig ikke kan konkludere med noen sammenheng mellom bestemte hormoner og romlig hukommelse, fra denne studien.

– Forskerne fant ingen signifikante sammenhenger mellom hormonnivåene fra blodprøvene og hukommelsesstrategiene. De fant kun sammenheng mellom fasen i menstruasjonssyklusen og hukommelsesstrategi.

Han legger også til at selv om mange små studier på dette området samlet viser en assosiasjon mellom visse hormoner og stedsans, bør man ikke tillegge enkeltstudiene for mye vekt.

– Man kan bare si at det er en assosiasjon i slike studier, ikke at det er en årsakssammenheng.

Referanse: 

Dema Hussain m.fl: Modulation of spatial and response strategies by phase of the menstrual cycle in women tested in a virtual navigation task. Psychoneuroendocrinology. August 2016.