Kan en dasj testosteron bedre kvinners orienteringsevne? Studie ved NTNU viser at det er mer komplisert enn som så. Bildet viser en kvinne og mann som prøver å finne veien på en sykkeltur i Nordmarka i Oslo. (Foto: Kai Jensen, NTB Scanpix)
Det spøkes stadig med at kvinner er elendige til å lukeparkere og finne veien. Og selv om det finnes glimrende unntak, viser de fleste studier at menn navigerer bedre og finner en mer effektiv måte å finne frem på enn kvinner.
Menn ser også lettere for seg hvordan en bygning eller en annen gjenstand ser ut fra en annen kant. Det kalles mental rotasjonsevne.
– Det er jo ikke slik at kvinner virrer rundt og ikke finner frem, de velger bare oftere en mindre effektiv vei enn menn. Dette er de to kognitive områdene hvor kjønnsforskjellene er størst, sier professor Asta Kristine Håberg ved institutt for nevromedisin ved NTNU til forskning.no. Hun er direktør for CIUS, Centre for Innovative Ultrasound Solutions.
Kjønnshormoner ser ut til å spille en viktig rolle når det gjelder å etablere og opprettholde denne forskjellen. Det tyder flere studier på.
Forskere ved NTNU ville derfor gi friske kvinner testosteron, for å se om det hadde noen effekt. Studien er nylig publisert i Behavioural Brain Research.
42 kvinner med i forsøket
Forskerne rekrutterte 53 friske, unge kvinner til å bli med på forsøket. Kvinnene ble tilfeldig delt inn i to grupper, hvor den ene gruppen fikk 0,5 mg testosteron under tungen. De andre fikk et stoff uten virkning.
Studien var dobbeltblindet, det vil si at hverken forskerne eller kvinnen visste hvem som fikk hva.
Ville den lille dosen med testosteron gi kvinnene bedre romfølelse og retningssans? Og ville de finne fortere frem i orienteringsløypa?
Først gjorde kvinnene seg kjent med et dataspill-lignende kontormiljø. Deretter skulle de navigere i miljøet mens de lå inne i en MR-skanner. De skulle finne raskeste veien fra der de sto og frem til målet i det virtuelle landskapet.
Miljøet inneholdt 76 landemerker innendørs og seks landemerker utenfor vinduene i «kontorlandskapet». Ingen av dem hadde spilt dataspill før.
– De fikk ingen andre instrukser enn at de skulle finne frem fortest mulig til forskjellige mållandemerker, forteller Håberg.
Ved hjelp av en joystick på magen skulle de så bevege seg fremover mot målene. Forskerne undersøkte hvilken vei deltakerne tok, hvor raskt de fant målet og hvor ofte kvinnene klarte oppgaven innen tidsfristen.
Etter MR-scaniingen målte de deltakernes mentale rotasjonsevne, og testet hvor godt de kjente miljøet.
Annonse
Syv deltakere ble så kvalme at de måtte avbryte, og fire klarte ikke å lære seg miljøet bra nok til å være med på MR. Bare 42 kvinner fullførte hele eksperimentet.
Kvinnene som hadde fått testosteron, var bedre til å vite retningen mellom landemerker i miljøet. De hadde også bedre mental rotasjonsevne sammenlignet med placebogruppen.
Men det hjalp bare ikke. Testosteron-gruppen kom ikke raskere frem til målet enn de andre. De valgte ikke snarveier og klarte heller ikke å finne flere mållandmerker.
– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, sier Håberg. Men forskerne har noen tolkninger.
Mens kvinnene som fikk testosteron navigerte, hadde de betydelig mer aktivitet i den mediale tinninglappen, som er det viktigste området for retningssansen.
Forskerne fant også at aktiviteten i dette området økte jo mer testosteron som var i blodet.
De kvinnene som fikk testosteron, var dessuten betydelig mindre kvalme under forsøket enn kontrollgruppen.
Annonse
– Det er en kjent sak at kvalme har med hormoner å gjøre, for eksempel er det jo mange som blir veldig kvalme under svangerskap, sier Håberg.
Hvorfor kom de ikke fortere frem?
Men selv om testosteron virket gunstig på retningssansen og på hjerneaktiviteten, ble de ikke bedre til å finne frem. Hvorfor ikke?
– Resultatene viser at testosteron bare har en begrenset effekt på stedsansen, uten at vi vet hvorfor. Men det kan ha noe med at testosteron virker mer på noen områder av hjernen enn andre.
Eller at navigering som er komplisert atferd, i stor grad er basert på hva man har lært, forklarer Håberg.
Selv om testosteron-kvinnene visste bedre i hvilken retning de burde gå, valgte de likevel ikke å gå snarveier for å nå dit.
– Dette kan ha med kvinnenes tillærte vaner å gjøre. Man velger ofte å bruke en strategi man vet fungerer, sier Håberg.
Forskerne vet fra tidligere studier at menn oftere tar snarveier til målet, mens kvinner oftere følger hovedveier, selv om det tar lengre tid.
– Det er mulig at kvinnene ikke stoler på andre måter å finne frem til målet på, enn de strategiene de har lært seg, sier hun.
Ikke bare kjønnsforskjeller
Det er ikke bare om du er mann eller kvinne som avgjør hvor god stedsans du har, om det i det hele tatt er slik at menn har bedre stedsans, ifølge nrk.no.
– Alder spiller også inn, eldre mennesker har generelt bedre romforståelse enn yngre mennesker, de er flinkere til å bedømme avstand og ikke kun benytte seg av landemerker, sier hjerneforsker Charlotte Alme ved Karolinska Institutet i Stockholm.
Annonse
Hjerneforsker Kaja Nordengen ved Universitetet i Oslo har forsket på den delen av hjernen som er knyttet til stedsans. Hun tror ikke det går an å si at menn har bedre stedssans enn kvinner. Ifølge henne, finnes det studier som bekrefter begge deler.
– Det har vært mye uenighet på dette feltet, men hvis man skal se alt under ett så ser man en tendens til at kvinner er redde for å ikke finne veien, at de har lav selvtillit på stedsans. Men når man har gjort faktiske tester, og sammenligna stedsans hos kvinner og menn så har de stort sett gjort det like godt, sier hun i den samme NRK-artikkelen.
Nordengen tror dessuten at stedssansen kan bli bedre eller dårligere etter hvilken rolle du inntar når du står overfor en oppgave som utfordrer nettopp denne sansen.
Navigasjon og rotering
Evnen til å navigere henger sammen med evnen til å løse oppgaver som innebærer å se for seg gjenstander fra andre vinkler.
Selv om menn scorer i gjennomsnitt høyere enn kvinner på slike oppgaver, er de biologiske mekanismene som forklarer dette, fortsatt usikre.
Likevel tyder mye på at testosteronnivåer spiller en betydelig rolle. Generelt har økte testosteronnivåer moderat sammenheng med forbedret rotasjonsevne hos kvinner.
Men testosteron har to effekter på hjernen. De organisatoriske effektene starter i fosterlivet og resulterer i permanente forandringer i hjernen. De aktiverende effektene varierer mer avhengig av hormonnivået til enhver tid.
– Vi vet at å finne frem avhenger av samarbeid mellom mange deler av hjernen. Denne studien kan tyde på at testosteron kanskje ikke virker like mye på alle områdene.
– Det kan også tenkes at tilskudd av testosteron har en mer flyktig effekt, eller starter å virke senere enn det vi undersøkte i denne studien. Det vet vi dessverre ikke, sier Håberg.