Forskerne fant ut at barna til kvinner som hadde hatt et usunt kosthold under svangerskapet hadde mer DNA-metylering ved fødsel. Dette var igjen forbundet med ADHD-symptomer hos barn som også hadde atferdsproblemer. (Foto: Koma, plainpicture, NTB scanpix)
Kan mors usunne kosthold gi barnet høyere risko for ADHD?
Et kosthold med mye fett og sukker under svangerskapet kan gi barnet ADHD-symptomer, viser ny studie. Men sammenhengen mellom mat og ADHD er fortsatt usikker.
Kosthold og ADHD har lenge vært et omdiskutert tema, og forskningen viser relativt sprikende funn. Tidligere studier har vist at blant annet melkeprotein kan forverre symptomene ved ADHD, mens omega-3 og vitamin E kan bedre symptomene.
Norske og australske forskere har tidligere funnet ut at et usunt kosthold med mye sukker og fett kan gi barn atferdsvansker.
I den nye studien ønsket forskerne å undersøke om kosthold kan gi høyere risiko for tidlige atferdsproblemer og ADHD hos barn. De undersøkte både mors kosthold i svangerskapet og hva barna spiste i oppveksten. Barna ble fulgt frem til de var 13 år gamle.
Forskerne fant ut at hva mor spiste da hun var gravid kunne påvirke genene til barna.
– Studien er kreativ og veldig interessant, men den har sine begrensninger, sier psykolog og forsker Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet.
Nytt perspektiv på kosthold og ADHD
ADHD er en forkortelse for attention-deficit hyperactivity disorder. Diagnosen er en samling av kroniske symptomer som nedsatt konsentrasjonsevne, impulsivitet og hyperaktivitet.
– Tall fra Norsk pasientregister viser at de fleste blir diagnostisert rundt ni års alder. I Norge har rundt tre prosent av barn mellom seks og 17 år ADHD, forteller Aase.
Hun forteller også at diagnosen settes relativt sent for mange, og at de fleste har hatt symptomer i rundt fire år før utredning og behandling settes i gang.
Atferdsproblemer er en egen diagnose. Ofte har de som både har atferdsproblemer og ADHD sterkere og mer alvorlige symptomer. Når to sykdommer opptrer sammen kalles det komorbiditet. Forskerne ønsket å undersøke om kostholdet kan gi høyere risko for dette.
– Kosthold som risikofaktor for ADHD har i hovedsak vært forsket på i forhold til pasientens eget kosthold. Det er gjort få studier på mors kosthold i svangerskapet og ADHD hos barn, forteller Aase, som selv forsker på mat og ADHD.
Hennes forskergruppe har gjort en samlestudie av forholdet mellom kvalitet på mors kosthold og utfall hos barnet, som de håper på å få publisert snart.
Kosthold kan skru genene av og på
De siste årene har forskere viet mer og mer oppmerksomhet til den delen av vitenskapen som kalles epigenetikk. Det handler om hvordan miljøet kan påvirke hvordan genene våre blir avlest, og dermed også gjøre oss syke. Slike miljøpåvirkninger kan starte allerede i før vi er født, og forskere tror at mors kosthold kan ha stor innvirkning på helsen vår ved å påvirke genene våre gjennom det som kalles DNA-metylering.
Forskerne i den nye studien tok blodprøver av barna ved fødsel og ved tre- og syv års alder, for å måle endringer i DNA-et. De ønsket å undersøke om kosthold ville påvirke ADHD-symptomer gjennom metylering av et gen som kalles IGF2. Dette genet styrer blant annet vekst og utvikling av nerveceller.
Totalt 164 barn deltok i studien sammen med mødrene sine. Halvparten av disse barna fikk påvist atferdsproblemer tidlig i barndommen, mens den andre halvparten hadde lav grad av slike problemer. Forskerne ønsket å undersøke forskjeller i effekt av kosthold på ADHD-symptomer mellom disse to gruppene.
Mødrene svarte på spørsmål om eget og barnas kosthold gjennom spørreskjemaer. Symptomer på ADHD hos barna ble kartlagt gjennom intervjuer med foreldrene da barna var syv, ti og 13 år gamle.
Usunt kosthold knyttes til ADHD-symptomer
Forskerne fant ut at barna til kvinner som hadde hatt et usunt kosthold under svangerskapet hadde mer metylering av IGF2-genet ved fødsel. Blant barna som hadde fått påvist atferdsproblemer tidlig var det en tydelig sammenheng mellom DNA-metylering og symptomer på ADHD.
Selv om et usunt kosthold hang sammen med økt DNA-metylering også hos barna uten atferdsproblemer, hadde ikke dette noe å si for utvikling av ADHD hos disse barna.
– Funnene i denne studien kan tyde på at sammenhengen man ser mellom ADHD og alvorlige atferdsproblemer kan henge sammen med epigenetiske mekanismer som slår inn dersom mor har et usunt kosthold i svangerskapet, sier Heidi Aase.
Et usunt kosthold inneholder ifølge forskerne store deler fritert mat og potetgull, eller konditorvarer slik som sjokolade, kaker, boller eller kjeks.
– Det har blitt gjort en del studier som ser på blant annet sukker, fett, kunstig søtning og fargestoffer, og symptomer hos barn med ADHD. Man har undersøkt såkalte eliminasjonsdietter der man fjerner en eller flere matvarer og ser om symptomene dempes eller forsterkes. Resultatene er varierende, men noen ser ut til å ha god nytte av spesielle typer kosthold.
Svakheter i studien
Det er flere svakheter ved denne studien. For det første ser den bare på sammenhenger mellom fenomener, og resultatene kan derfor ikke si noe om årsakssammenhenger.
I tillegg er dette en observasjonsstudie som går over mange år, hvor deltagerne lever sine vanlige liv og er utsatt for mange ulike påvirkningsfaktorer. Forskerne kontrollerte for en del kjente risikofaktorer som levekår, økonomi, psykiske problemer og røyking hos foreldrene, familiekonflikter, og mobbing i barndommen. Det er likevel ikke å mulig å kontrollere for alle mulige faktorer som kan påvirke sammenhengene forskerne ser.
Forskerne så i denne studien på en indirekte effekt av kosthold på ADHD-symptomer via DNA-metylering. De fant ikke en direkte effekt mellom usunt kosthold og ADHD. Selv om de brukte statistiske metoder som kan måle indirekte effekter, er det mange faktorer som kan påvirke effekten av kosthold på DNA-metylering i tillegg til effekten av DNA-metylering på ADHD-symptomer. Forskerne trekker selv frem at både stress og påkjenninger hos kvinnen under svangerskapet kan påvirke genene til fosteret.
Aase forteller at til tross for at studien har sine svakheter, er studiedesignet bra ut fra hva som er mulig med typen data som er brukt. Men hun understreker at det likevel er vanskelig å konkludere med noe ut fra studien.
– Man kan ikke konkludere med at det er en årsakssammenheng. Studien kan ikke si sikkert om det faktisk er mors kosthold som fører til de epigenetiske endringene som igjen viste en økt risiko for atferdsproblemer og ADHD.
Referanse:
Jolien Rijlaarsdam m.fl.: Prenatal unhealthy diet, insulin-like growth factor 2 gene (IGF2) methylation, and attention deficit hyperactivity disorder symptoms in youth with early-onset conduct problems. The Journal of Child Psychology and Psychiatry. 18. august 2016.
